De tretten klassikere () er konfucianismens kanoniske bøker, slik de ble forstått fra Tang-dynastiets tid. Den tradisjonelle oppfatningen har vært at verkene ble valgt ut av Konfucius og derfor uttrykker hans lære, men det er kjent at utvalget ikke fikk sin endelige form før 1200-tallet.
De tretten klassikere kan grupperes slik:
De fem klassikere (wujing 五經): Yijing 易經 - Forandringenes bok Shijing 詩經 - Odenes bok (eller Sangenes bok, Poesiboken) Shujing 書經 (Shangshu 尚書) - Historieklassikeren Liji 禮記 (Lijing 禮經) - Riteboken (inneholder blant annet Daxue 大學 - Den store lære, og Zhongyong 中庸 - Læren om middelveien) Chunqiu 春秋 - Vår- og høstannalene
Med de fire bøker ble de fem klassikere utvidet til de ni klassikere (jiujing 九經) eller de fire bøker og fem klassikere: Zhouli 周禮 - Zhouritene Yili 儀禮 - Etikette og riter Xiaojing 孝經 - Klassikeren om barnlig pietet Lunyu 論語 - Samtalene (også kalt Konfucius' analekter, Analektene)
Under keiser Taizong av Tang-dynastiet 唐太宗 tilkom tre bøker til. Når summen av disse tre gruppene er 13 (og ikke 12), skyldes det at Liji nå betraktes som to bøker - to kapitler fra den egentlige Liji -, se ovenfor. De tre som tilkom under Taizong-tiden var: Mengzi 孟子 - Mencius Erya 爾雅 - Et oppslagsverk Gongyangzhuan 公羊傳 - Gongyang Gaos kommentar 公羊高 til Chunqiu Guliang Zhuan 穀梁傳 - Guliang Shus kommentar 穀梁淑 til Chunqiu
Referanser
Se også Den kinesiske embetsmannseksamen
Tretten