Gnosis er et gresk substantiv i betydningen kunnskap (γνῶσις, gnōsis), viten eller innsikt,Ramelli, Ilaria L. E. (2018): «Gnosis/Knowledge», i Hunter, David G.; van Geest, Paul J. J.; Lietaert Peerbolte, Bert Jan (red.): Brill Encyclopedia of Early Christianity Online. Leiden and Boston: Brill Publishers. doi:10.1163/2589-7993_EECO_SIM_00001440. ISSN 2589-7993 2589-7993. Porter, Stanley E. (2016): «What Do We Mean by Speaking of Paul and Gnosis/Knowledge? A Semantic and Frequency Investigation» i: Porter, Stanley E.; Yoon, David (red.): Paul and Gnosis. Pauline Studies. Vol. 9. Leiden and Boston: Brill Publishers. pp. 7–22. doi:10.1163/9789004316690_003. ISBN 978-90-04-31668-3. LCCN 2016009435. S2CID 147727033. men også erkjennelse. Begrepet ble benyttet blant ulike hellenistiske religioner og filosofier i den gresk-romerske verden under antikken. May, Gerhard (2008): «Part V: The Shaping of Christian Theology - Monotheism and creation» i: Mitchell, Margaret M.; Young, Frances M. (red.): The Cambridge History of Christianity, Volume 1: Origins to Constantine. Cambridge: Cambridge University Press. s. 434–451, 452–456. doi:10.1017/CHOL9780521812399.026. ISBN 9781139054836. Det er fortsatt benyttet som filosofisk og teologisk begrep. Gnosis har gitt navn til gnostisisme, og bygger andre ledd av begrepene diagnose og prognose.
Gnosis har historisk blitt brukt for dypere innsikt innen religiøse temaer.Svenska Akademiens ordbok: «Gnosis» , hentet 15. desember 2012 Innen gnostisisme og mysteriereligion betegner gnosis åndelig kunnskap.
Etymologi Gnosis er et gresk substantiv i hunkjønn som betyr «kunnskap» eller «forståelse».Liddell Scott oppslagsord γνῶσις, εως, ἡ, A. seeking to know, inquiry, investigation, esp. judicial, «τὰς τῶν δικαστηρίων γ.» D.18.224; «τὴν κατὰ τοῦ διαιτητοῦ γdeetr.» Id.21.92, cf. 7.9, Lycurg.141; «γ. περὶ τῆς δίκης» PHib.1.92.13 (iii B. C.). 2. result of investigation, decision, PPetr.3p.118 (iii B. C.). II. knowing, knowledge, Heraclit.56; opp. ἀγνωσίη, Hp. Vict.1.23 (dub.); opp. ἄγνοια, Pl.R.478c; "ἡ αἴσθησις γ. τις" Arist.GA731a33: pl., "Θεὸς γνώσεων κύριος" LXX 1 Ki.2.3. b. higher, esoteric knowledge, 1 Ep.Cor.8.7,10, Ep.Eph.3.19, etc.; «χαρισάμενος ἡμῖν νοῦν, λόγον, γνῶσιν» PMag.Par.2.290. 2. acquaintance with a person, «πρός τινα» Test. ap.Aeschin.1.50; «τῶν Σεβαστῶν» IPE1.47.6 (Olbia). 3. recognizing, Th.7.44. 4. means of knowing, «αἱ αἰσθήσεις] κυριώταται τῶν καθ᾽ ἕκαστα γ.» Arist.Metaph.981b11. III. being known, «γνῶσιν ἔχει τι», = «γνωστόν ἐστι», Pl.Tht.206b. 2. fame, credit, Hdn.7.5.5, Luc.Herod.3. IV. means of knowing: hence, statement in writing, PLond.5.1708, etc. (vi A. D.). V. = γνῶμα, Hsch. s. h. v. Det er ofte benyttet for personlig kunnskap samholdet med intellektuell kunnskap (εἴδειν eídein), som med det franske connaître samholdet med savoir, spanske conocer samholdet med saber, det italienske conoscere samholdt med sapere, tyske kennen heller enn wissen, eller moderne gresk γνωρίζω samholdet med ξέρω.Pagels, Elaine (1995): The Origin of Satan. Allen Lane, The Penguin Press. s. 167.
Et beslektet gresk begrep er adjektivet gnostikos, «kognitiv», Oppslagsord hos LSJ γνωστ-ικός, ή, όν, A. of or for knowing, cognitive: ἡ -κή (sc. ἐπιστήμη), theoretical science (opp. πρακτική), Pl.Plt.258b.c., etc.; τὸ γ. ib.261b; «ἕξεις γ». Arist.AP0.100a11 (Comp.); «γ. εἰκόνες» Hierocl.in CA25p.475M.: c. gen., able to discern, Ocell. 2.7. Adv. "-κῶς" Procl.Inst.39, Dam.Pr.79, Phlp.in Ph.241.22. et rimelig vanlig adjektiv i klassisk gresk. I Perseus’ databank 10x [Platon|Plato], Cratylus, Theaetetus, Sophist, Statesman 2x Plutarch, Compendium libri de animae procreatione + De animae procreatione in Timaeo, 2x Pseudo-Plutarch, De musica Begrepet synes ikke å ha blitt benyttet for å indikere noen form for mystisk, esoterisk eller skjult mening i tekstene til Platon, men isteden uttrykte en form for høyere innsikt og evne/dyktighet tilsvarende talent.Cooper & Hutchinson: «Introduction to Politikos», i: Cooper, John M. & Hutchinson, D. S. (red.) (1997): Plato: Complete Works, Hackett Publishing Co., Inc. ISBN 0-87220-349-2.
I tiden etter antikken, i den hellenistiske tidsalder, ble begrepet i økende grad assosiert med mysteriekulter.
Gnosis i eldre tradisjon Siden hellenistisk tid, fra rundt 305 f.Kr. har begrepet gnosis først og fremst blitt benyttet i betydningen åndelig innsikt. Selv i Det nye testamentet ble ordet benyttet kun i denne meningen hvor gnosis er enheten av åpenbarelse og lydighet til Gud. Menneskene har i Det nye testamentet kunnskap om Gud kun gjennom gnosis som åpenbarelse og gnosis inneholder ikke, i motsetningen til Platon, noen form for rasjonell meddelelse, kun et rent eksistensielt innhold. I Tomas’ gjerninger, et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 220-240 e.Kr., er gnosis tilsvarende benyttet.Mead, George Robert Stow & Ronan, Stephen (1987): The Complete Echoes from the Gnosis. London, Chthonios Books, s. 113.
Se også Gnostisisme
Referanser
Kategori:Teologi Kategori:Religionsfilosofi Kategori:Greske ord og uttrykk