Bond-albedo er andelen av effekt i den totale elektromagnetiske strålingen som faller inn på et himmellegeme som spres tilbake til rommet. Den tar hensyn til alle bølgelengder ved alle fasevinkler, og er et viktig kvantum for å karakterisere et himmellegemes energibalanse. Bond-albedo er oppkalt etter den amerikanske astronomen George Phillips Bond (1825–1865).
For objekter i solsystemet er den relevante vektingen av hver bølgelengde proporsjonal med sol-effektspekrumet. Synlig lys er en viktig bidragsyter til dette fordi over 40 % av solens utstråling er i dette området. Bold albedo angis som en verdi mellom 0 og 1. Fordi alle legemer i det ytre solsystemet alltid observeres med svært lave fasevinkler sett fra jorden, kommer de enenste pålitelige dataene for å måle Bond-albedo fra romfartøy. Opprinnelig ble Bond-albedo definert for sfæriske legemer, men kan også brukes for irregulære objekter.
Faseintegral Bond-albedo (A) er relatert til geometrisk albedo (p) ved ligningen
hvor q er betegnet faseintegral og er gitt i form av den retningsbestemte spredte fluksen I(α) inn i fasevinkelen α (midlet over alle bølgelengder og asimutale vinkler) som
Fasevinkelen α er vinkelen mellom kilden til strålingen (vanligvis solen) og den observerende retningen, og kan variere fra null for lys spredt bakover mot kilden, til 180° for observasjoner mot kilden. For eksempel, i løpet av opposisjon eller ved å se på fullmånen, er α svært liten, mens baklyste objekter eller nymåner har α nær 180°.
Eksempler Bond-albedo kan være større eller mindre enn den geometriske albedoen, avhengig av overflaten og atmosfæreegenskapene til det aktuelle himmellegemet. Noen eksempler:Albedo of the Earth
Se også Albedo
Referanser
Eksterne lenker discussion of Lunar albedo
Kategori:Elektromagnetisk stråling Kategori:Astrofysikk Kategori:Artikler i astronomiprosjektet