Formel 1-sesongen 1969 var den 20. sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 1. mars 1969 og ble avsluttet 19. oktober etter elleve løp. Jackie Stewart vant sitt første verdensmesterskap for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Matra-Ford. I løpet av året ble det også kjørt fire Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen thumb|En McLaren M7C med høyt monterte vinger fra begynnelsen av 1969-sesongen. Matra trakk sitt eget fabrikksteam fra 1969-sesongen og fokuserte i stedet på sitt partnerskap med Ken Tyrrell og hans Matra International-team, som kjørte Matra-chassis med Ford Cosworth DFV-motorer. Jackie Stewart vant lett førermesterskapet med den nye Matra MS80, som rettet opp de fleste av svakhetene til MS10-chassiset. Stewarts tittel var den første som ble vunnet av et fransk chassis, og det eneste som er vunnet av et chassis bygget i Frankrike. Det var en spektakulær prestasjon av en konstruktør som kom inn i Formel 1 først året før.
Jacky Ickx hadde en sterk andre halvdel av sesongen for Brabham, med seier i Tyskland og Canada, etter at Jack Brabham havnet på sidelinja etter en ulykke under testing. Ickx fullførte på andreplass i førermesterskapet med 37 poeng mot Jackie Stewarts 63.
Etter flere hendelser hvor vinger, stag eller hjuloppheng (som de var festet til) kollapset, ble vinger forbudt fra Monaco i 1969. De ble gjeninnført senere i sesongen, men ble da begrenset i størrelse og høyde, og måtte være festet direkte til chassiset i en fast posisjon.
Sesongen så også en kortvarig fornyet interesse for firehjulstrekk, som følge av flere regnværsløp forrige sesong. I Storbritannias Grand Prix stilte fire slike biler til start, og Johnny Servoz-Gavin ble den første og eneste føreren til å ta mesterskapspoeng med en firehjulsdrevet Formel 1-bil, da han kom på sjetteplass i Canadas Grand Prix med en Matra MS84. Brede dekk og marktrykk viste seg raskt å være bedre metoder for å øke grepet, og teknologien ble stort sett forlatt, selv om Lotus fortsatte å eksperimentere med ideen ennå noen år.
Belgias Grand Prix på Spa-Francorchamps ble boikottet av mange av førerne på grunn av den ekstremt farlige banen. Jackie Stewart foretok en grundig inspeksjon av Spa og forlangte at det ble gjort endringer på banen som eierne ikke var villige til å betale for, så løpet ble boikottet og til slutt kansellert. Spa kom tilbake på kalenderen i 1970 etter at det ble montert autovern rundt banen.
Løpskalender og resultatsammendrag Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport 1 Sør-Afrikas Grand Prix Kyalami 1. mars Jackie Stewart Matra-Ford Jack Brabham Jackie Stewart Rapport 2 Spanias Grand Prix Montjuïc 4. mai Jackie Stewart Matra-Ford Jochen Rindt Jochen Rindt Rapport 3 Monacos Grand Prix Monaco 18. mai Graham Hill Lotus-Ford Jackie Stewart Jackie Stewart Rapport 4 Nederlands Grand Prix Zandvoort 21. juni Jackie Stewart Matra-Ford Jochen Rindt Jackie Stewart Rapport 5 Frankrikes Grand Prix Charade 6. juli Jackie Stewart Matra-Ford Jackie Stewart Jackie Stewart Rapport 6 Storbritannias Grand Prix Silverstone 19. juli Jackie Stewart Matra-Ford Jochen Rindt Jackie Stewart Rapport 7 Tysklands Grand Prix Nürburgring 3. august Jacky Ickx Brabham-Ford Jacky Ickx Jacky Ickx Rapport 8 Italias Grand Prix Monza 7. september Jackie Stewart Matra-Ford Jochen Rindt Jean-Pierre Beltoise Rapport 9 Canadas Grand Prix Mosport Park 20. september Jacky Ickx Brabham-Ford Jacky Ickx Jacky Ickx Jack Brabham Rapport 10 USAs Grand Prix Watkins Glen 5. oktober Jochen Rindt Lotus-Ford Jochen Rindt Jochen Rindt Rapport 11 Mexicos Grand Prix Hermanos Rodríguez 19. oktober Denny Hulme McLaren-Ford Jack Brabham Jacky Ickx Rapport
Konstruktører og førere Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1969. Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder Gold Leaf Team Lotus Lotus-Ford 49B63 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Graham Hill 1-10 Jochen Rindt 1-2, 4-11 Mario Andretti 1, 7, 10 Richard Attwood 3 John Miles 5-6, 8-9, 11 Rob Walker/Jack Durlacher Racing Team Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Jo Siffert Alle Bruce McLaren Motor Racing McLaren-Ford M7AM7CM9A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Denny Hulme Alle Bruce McLaren Alle Derek Bell 6 Matra International Matra-Ford MS10MS80MS84 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Jackie Stewart Alle Jean-Pierre Beltoise Alle Johnny Servoz-Gavin 9-11 MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Johnny Servoz-Gavin 7 Scuderia Ferrari SpA SEFAC North American Racing Team Ferrari 312 Ferrari 255C 3,0 V12 Chris Amon 1-6 Pedro Rodríguez 6, 8-11 Tino Brambilla 8 Owen Racing Organisation BRM P138P133P139 BRM P142 3,0 V12 John Surtees 1-4, 6-11 Jackie Oliver 1-4, 6-11 Bill Brack 9 George Eaton 10-11 Reg Parnell Racing BRM P126 BRM P142 3,0 V12 Pedro Rodríguez 1-3 Motor Racing Developments Ltd Brabham-Ford BT26ABT26 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Jack Brabham 1-4, 8-11 Jacky Ickx Alle Team Gunston Lotus-Ford 49 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 John Love 1 Brabham-Repco BT24 Repco 620 3,0 V8 Sam Tingle 1 Team Lawson McLaren-Ford M7A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Basil van Rooyen 1 Jack Holme Brabham-Repco BT20 Repco 620 3,0 V8 Peter de Klerk 1 Frank Williams Racing Cars Brabham-Ford BT26A Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Piers Courage 2-11 BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Richard Attwood 7 Antique Automobiles Cooper-Maserati T86B Maserati 10/F1 3,0 V12 Vic Elford 3 McLaren-Ford M7B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 4-7 Silvio Moser Racing Team Brabham-Ford BT24 Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Silvio Moser 3-5, 8-11 Ecurie Bonnier Lotus-Ford 6349B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Joakim Bonnier 6-7 Ahrens Racing Team Brabham-Ford BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Kurt Ahrens, Jr. 7 Roy Winkelmann Racing Lotus-Ford 59B Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Hans Herrmann 7 Rolf Stommelen 7 Bayerische Motoren Werke AG BMW 269 BMW M12/1 1,6 L4 Hubert Hahne 7 Gerhard Mitter 7 Dieter Quester 7 Matra Sports Matra-Ford MS7 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Henri Pescarolo 7 Tecno Racing Team Tecno-Ford TF69 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 François Cevert 7 Squadra Tartaruga Brabham-Ford BT23C Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Xavier Perrot 7 Felday Engineering Ltd Brabham-Ford BT30 Ford Cosworth FVA 1,6 L4 Peter Westbury 7 Pete Lovely Volkswagen Inc. Lotus-Ford 49B Ford Cosworth DFV 3,0 V8 Pete Lovely 9-11 Paul Seitz Brabham-Climax BT23B Climax FPF 2,8 L4 John Cordts 9 John Maryon Eagle-Climax T1F Climax FPF 2,8 L4 Al Pease 9
Rosa bakgrunn angir Formel 2-deltakere i Tysklands Grand Prix.
Sluttresultater 1969 Førermesterskapet Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene. Nr Fører RSA ESP MON NED FRA GBR GER ITA CAN USA MEX Poeng 1 Jackie Stewart 1 1 Ret 1 1 1 2 1 Ret Ret 4 63 2 Jacky Ickx Ret 6 Ret 5 3 2 1 10 1 Ret 2 37 3 Bruce McLaren 5 2 5 Ret 4 3 3 4 5 DNS DNS 26 4 Jochen Rindt Ret Ret Ret Ret 4 Ret 2 3 1 Ret 22 5 Jean-Pierre Beltoise 6 3 Ret 8 2 9 12 3 4 Ret 5 21 6 Denny Hulme 3 4 6 4 8 Ret Ret 7 Ret Ret 1 20 7 Graham Hill 2 Ret 1 7 6 7 4 9 Ret Ret 19 8 Piers Courage Ret 2 Ret Ret 5 Ret 5 Ret 2 10 16 9 Jo Siffert 4 Ret 3 2 9 8 11 8 Ret Ret Ret 15 10 Jack Brabham Ret Ret Ret 6 Ret 2 4 3 14 11 John Surtees Ret 5 Ret 9 Ret DNS NC Ret 3 Ret 6 12 Chris Amon Ret Ret Ret 3 Ret Ret 4 13 Richard Attwood 4 3 14 Vic Elford 7 10 5 6 Ret 3 15 Pedro Rodríguez Ret Ret Ret Ret 6 Ret 5 7 3 16 Silvio Moser Ret Ret 7 Ret Ret 6 11 1 17 Jackie Oliver 7 Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret Ret 6 1 18 Johnny Servoz-Gavin 6 NC 8 1 – Sam Tingle 8 0 – Pete Lovely Ret 9 0 – John Miles Ret 10 Ret Ret Ret 0 – Bill Brack NC 0 – Mario Andretti Ret Ret Ret 0 – Jo Bonnier Ret Ret 0 – George Eaton Ret Ret 0 – Peter de Klerk NC 0 – Basil van Rooyen Ret 0 – John Love Ret 0 – Derek Bell Ret 0 – John Cordts Ret 0 – Al Pease DSQ 0 Nr Fører RSA ESP MON NED FRA GBR GER ITA CAN USA MEX Poeng Noter til tabellen: - I Tysklands Grand Prix ble femte til tiendeplass på resultatlista besatt av Formel 2-biler. Førerne av disse bilene var imidlertid ikke berettiget til VM-poeng, så poengene for femte og sjetteplass ble gitt til førerne på ellevte og tolvteplass på resultatlista.
Konstruktørmesterskapet Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste resultatene av de seks første løpene og de fire beste resultatene fra de siste fem løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Nr Konstruktør RSA ESP MON NED FRA GBR GER ITA CAN USA MEX Poeng 1 Matra-Ford 1 1 Ret 1 1 1 2 1 4 NC 4 66 2 Brabham-Ford Ret 6 2 5 3 2 1 5 1 2 2 49 (51) 3 Lotus-Ford 2 Ret 1 2 6 4 4 2 3 1 9 47 4 McLaren-Ford 3 2 5 4 4 3 3 4 5 Ret 1 38 (40) 5 BRM 7 5 Ret 9 Ret DNS NC NC 3 6 7 6 Ferrari Ret Ret Ret 3 Ret Ret 6 Ret 5 7 7 – Cooper-Maserati 7 0 – Brabham-Repco 8 0 – Brabham-Climax Ret 0 – Eagle-Climax DSQ 0 Nr Konstruktør RSA ESP MON NED FRA GBR GER ITA CAN USA MEX Poeng
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet Øvrige Formel 1-løp i 1969, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport IV Race of Champions Brands Hatch 16. mars Jackie Stewart Matra-Cosworth Rapport XXI BRDC International Trophy Silverstone 30. mars Jack Brabham Brabham-Cosworth Rapport Madrid Grand Prix Jarama 13. april Keith Holland Lola-Chevrolet Rapport XVI International Gold Cup Oulton Park 16. august Jacky Ickx Brabham-Cosworth Rapport
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Formel 1-sesonger Kategori:Sport i 1969