Adolph Tidemand (1814–1876) var en norsk maler. Flere av hans verk er blant de mest kjente fra den norske nasjonalromantikken på 1840- og 1850-tallet. I særklasse står «Brudeferd i Hardanger» (1848) som han laget sammen med Hans Fredrik Gude. Verdt å nevne er også «Haugianerne» (første versjon også 1848). Tidemand var sammen med blant andre Gude sentral i det som kom til å bli kjent som Düsseldorfskolen.
Liv
Adolph Tidemand vokste opp i Mandal som sønn av tollinspektør og stortingsrepresentant Christen Tidemand og Johanne Henriette Haste, født i København. Han fikk privat tegneundervisning i hjembyen, og hans talent ble oppmuntret. På grunn av familietilknytningen valgte han bort den vanligste utdanningsveien på Tegneskolen i Christiania, og studerte i København i årene 1832-37. Etter først å ha blitt avvist på Det kongelige danske kunstakademi og opptatt på en privat tegneskole, var han elev ved akademiet fra 1833. Både i 1835 og 1836 fikk han utmerkelser ved akademiets utstillinger.
Fra 1837-1841 fortsatte han studiene ved kunstakademiet i Düsseldorf, som på den tiden hadde stor tilstrømning fra flere land. Her malte han «Hjemvendte fiskere ved den sjællandske kyst» (1838) – som på Thomas Fearnleys og andres initiativ ble innkjøpt av kunstforeningen i Christiania. Maleriet «Gustav Vasa taler til dalalmuen i Mora kirke» (1841), ble solgt til en tysk kunstforening, og vakte begeistring da det noen tid senere ble stilt ut i Christiania.
Han giftet seg i 1845 med barndomsvenninnen Claudine Marie Bergitte Jæger (1817–1887). Paret bosatte seg i Düsseldorf i 1845. Fra den første tiden her skriver seg «Haugianerne» (1848 og senere).
Da sønnen Adolph jr. døde i 1874, 28 år gammel, gikk det sterkt inn på foreldrene, og Adolph Tidemand selv døde i Christiania i 1876.
Kunst Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til Italia sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til Østerdalen, Gudbrandsdalen, Sogn, Hardanger og Telemark. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).
I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på Christiania Theater med tre tablåer. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av Andreas Munch og musikk av Halvdan Kjerulf.
1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.
1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på Verdensutstillingen i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf.
Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.Aagot Noss, side 14 f.f. Draktstudiene er i dag i det nye Nasjonalmuseet i Oslo. I dag henger maleriene i Nasjonalmuseets rom 45 med tittelen «Tradisjonen tro», og han er også vist i sideliggende rom. Før museumsreformen i 2003 (der Nasjonalgalleriet ble slått sammen med Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet) var Gudes malerier i Nasjonalgalleriet, der flere av dem inngikk i basisutstillingen Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.Aagot Noss, forord
Forvekslingsfare Nevøen Adolph Claudius Tidemand var også kunstmaler, utdannet i Düsseldorf som sin onkel, og hadde en signatur som kunne endres. Bilder av denne, mer ukjente nevøen er på begynnelsen av 1900-tallet solgt for å være malt av den eldre Adolph Tidemand.Stephan Tschudi-Madsen: Den ukjente Tidemand. Blad av forfalskningens historie. Oslo 1963.
Ordener Han mottok St. Olavs Orden og den svenske Nordstjerneordenen.
Ettermæle Adolph Tidemand har fått gatenavn oppkalt etter seg i flere norske kommuner, blant annet Tidemands gate på Frogner i Oslo.
Verk (utvalg) 1832 – Portrett - Stillstudie (Første forsøk i olje) 1841 – «Gustav Vasa taler til dalkarlene i Mora kirke» 1841 – «Portrett av en ung mann» 1844 – «Eventyrfortellersken» 1845 – Søndagskveld i en røykstue i Hardanger 1846 – «Norsk juleskikk» 1848 – «Brudeferd i Hardanger» (sammen med Hans Gude) 1848 – Signe Halvorsdatter Valle i Sætersdalen 1848 – «Haugianerne» (også malt 1852) 1848 – «De ensomme gamle» (også kjent som «Husandakt») 1849 – «Ingeborg Andersdatter Gulsvik, Flå, som brud» 1851 – «Aften på Krøderen» (sammen med Hans Gude) 1852 – serien Bondeliv i Oscarshall 1853 – «Likferd på Sognefjorden» (sammen med Hans Gude) 1854 – «Den foreldreløse» 1856 – «Den sårede bjørnejeger» 1859 – «Fiskere i havsnød» (sammen med Hans Gude) 1864 – «Tvekamp i norsk bondebryllup» 1865 – «Bestefaderens erindringer» 1865 – «Bestemors brudekrone» 1865 – «Fanatikerne» 1873 – «Brudetog gjennom skogen» 1874 – «Syneve» 1874 – «Nød»
Bildegalleri
Referanser
Litteratur
(Bind 2 i NBdigital)
Eksterne lenker Verk av Adolph Tidemand på nasjonalmuseet.no Adolph Tidemand på Digitalt museum Motiver i Norske folkelivsbilleder fra 1854-1861 Bestemors brudekrone (Det kongelige slotts samlinger)
Kategori:Norske malere Kategori:Romantiske malere Kategori:Nordstjerneordenen Kategori:Riddere av St. Olavs Orden Kategori:Æreslegionen Kategori:Personer fra Mandal kommune