thumb|Ørn og lilje thumb|Hamburgske slange thumb|De danske Skeelenes våpen thumb|De danske Scheelenes våpen thumb|Den danske Jørgen Scheel arvet Grevskapet Scheel. Scheel er et etternavn, som flere slekter bærer i både Skandinavia og Tyskland.Scheel av Terje Bratberg i Store norske leksikon.
Av disse har vi den danske slekt Skeel, hvorav grevene skriver seg Scheel. Den opprinnelig saksiske slekt Scheel, som vises i slektstreet under, har aldri skrevet seg Skeel, men bare Scheel, Scheele, Schell og lignende.
Slektsvåpenet for Scheel(e) består av varianter av ørn og lilje.Se for eksempel følgende bilde (ekstern lenke) Forvirrende nok fører slekten Scheel(e) også den hamburgske slekt Scheles våpen med blå, kronet slange og liljer.Om våpenkonflikten og gjengivelser av begge våpen vises, se artikkelen «Scheel (Scheele)» på denne nettsiden:. Men kort fortalt kan sammenhengen forklares slik: I 1913 ga Sächsisches Heroldsamt slekten rett til å føre våpenet til den hamburgske patrisierfamilie Schele: En kronet blå slange – som på midten bukter seg om seg selv og danner en sirkel – på en sølvbjelke, samt tre sølvliljer (2:1, altså 2 over sølvbjelken i 1. felt – og én sølvlilje under denne bjelke i 2. felt) på rødt skjold. Bl. a. hadde generalløytnant Hans Heinrich Scheel (1668–1738) ført dette våpen. Slekten fører dermed to våpen, da nesten alle medlemmene fører det samme ørn- og liljevåpen, som ble ført av H.H. Scheels farbror, Hans «Schel» (1650: «Scheelle»), da denne signerte et brev til kongen datert «Ex Valdemar Slott den 8 9bris 1657» påtrykt hans signet med våpnet: Loddrett delt av gull, hvori en halv, kronet sort ørn, og blått, hvori en halv sølvlilje, begge faste på delingen. På hjelmen en krone og en naturlig farvet jernkledt arm med sabel mellom to sorte ørnevinger.
Kjente personer verden over med etternavnet Scheel Walter Scheel (født 1919 i Solingen, død 2016 i Bad Krozingen), en tysk liberal politiker (FDP). Herman (Carsten Johannes) Scheel (født 1859 i Hamar, død 1956), en norsk jurist og justisminister. Mildred Scheel (født 1932 i Köln, død 1985 i Bonn), en tysk lege og grunnlegger av Deutsche Krebshilfe. Andreas (Fredrik Grøn) Scheel (født 1886 i Kristiania, død 1932 i Oslo), en norsk historiker. Isak Scheel (født 1990 i Oslo), en norsk fotballspiller. Ellen Scheel Aalbu (født 1968), en norsk tidligere fotballspiller. Elisabeth Scheel (1898, død 1990), en norsk keramiker. Arne Scheel (1872, død 1943), norsk diplomat. Per Scheel(-)Krüger (født 1968 i Dragør), en dansk skuespiller. Olaf Scheel (født 1875), en norsk tuberkuloselege og overlege. Hans Henrik Scheel (født 1956), en norsk samfunnsøkonom og administrerende direktør. Hans Jacob Scheel (født 1714 i København, død 1774), en dansk-norsk generalmajor, kammerherre og kommandant. Anton Henrik Scheel (født 1791, død 1878), tollinspektør i Skien og Mandals første ordfører. Hans Jacob (II.) Scheel (født 1751, død 1823). Hans Jacob von Scheel (født 1779, død 1851). Theodor (Frederik) Scheel Abildgaard (født 1826, død 1884), en av lederne i Thranebevegelsen. Anton (Wilhelm) Scheel Heiberg (født 1878, død 1947), en norsk sceneinstruktør og teaterdirektør. Heinrich (Gottfried) von Vietinghoff gennant Scheel (født 1887 i Mainz, død 1952 i Pfronten-Ried). Knut (Axel) Scheel Sverre (født 1927, død 2005), en norsk diplomat og ambassadør. Carsten (Johan) Scheel Lütken (født 1886, død 1963), en norsk høyesterettsadvokat, offiser og motstandsmann. Noen familiebilder
Den dansk-norske slekt Scheel (Scheele), slektstre
Heinrich Scheel (død 1634), oberst i tredveårskrigen på østerriksk side og gift med Magdalene Reimers. Hans Scheel (1650: Scheelle) (1631–1692), hoffoverjegermester Vincentz Joachim von Hahns jegermester på Fyn og i ekteskap den første juli 1650 i Køge med Else Hartmann (+ 1683) stamfar til en dansk gren gjennom sønnen Henning Scheel til Tiselholt. Enten Hans eller Else eller begge hadde sannsynligvis vært tidligere gift. - Under vielsen i Køge er ektemannens etternavn skrevet «Scheelle» i kirkeboken. Joachim Scheel (ca. 1633-1685), slottsgartner på Koldinghus, senere vollmester i København, hvor gift 1663/64 etter kgl. bev. med Margrethe Cat(h)rine Folckersahm (10. april 1641 Kiel-4. juni 1683), datter av Hans F. (1600 Kiel-28. des. 1660) og Catharina Langemach (1624 Kiel-ca.1660), datter av Johann Langemach (1592-1645 Kiel) og 2. hustru (~ 1623) Anna Wessling (1602 Leipzig-44 Kiel), som var en datter Balthasar Casper WESSLING (+ 1606 i Leipzig), professor og kurfyrstelig råd, og Kunigunde (Cunigunda) Thoming (Thomingius) (1568 Leipzig-) (og ikke «v. Erffa», slik det hevdes flere steder på nettet, hvis da ikke Kunigunde ble gift en annen gang med en v. Erffa [?]), datter av Jacob Hoppe genannt (kalt) THOMING(IUS) (1524 Schwerin-1576 Leipzig), dr. jur., borgermester i Leipzig, og Maria Funcke (1535 Schneeberg-27. jan. 1607 Leipzig), en myntmesterdatter av Schneeberg og svigerinne av Hans Harrer (omkr. 1530-slutten av juni 1580 i Dresden ved selvmord p.g.a. privat overforbruk av den fyrstelige kasse), storkjøpmann og i 1562 utnevnt av kurfyrst August I av Sachsen (en yngre bror av Moritz av Sachsen) som Andreas Hempels etterfølger som kammermester («Rentkammermeister»). Catharina Langemachs søster Anna L. (+1671) ble gift i 1646 med Mathias Burchardi (1619 Kiel-1679), sogneprest (hovedprest) ved St. Nicolai kirke i Kiel 1677-79: Se under REFERANSE 4, hvor det finnes lenke til nettsiden «Maktens Genealogi • Skjult Genealogi Avdekkes», og se så dér i litteraturlisten til artikkelen «Christian Kruse» under Becker-Christensen:1988, hvor det finnes aktuelle lenker/kildeangivelser for nevnte ekteskap Wessling/Thomingius etc. Og se mer om M.C. Folckersahm (ikke Folchers/Folckers) i lokalhistoriewiki.no-artikkelen «Scheel (utdypende artikkel)», hvor også mer om Tiselholt-grenen. Joachim SCHEEL (ca. 1633–1685), fattig nadelmager i Fiolstræde i København 1659, eide 1668 et hus i Hellig Gejstes Stræde og hadde fått tilskjøtet et stykke jord i Klerkegade opp imot Kongens Have, hvor han hadde bygget hus på grunnen. Han tituleres nå «prins Christians (den senere kong Christian Vs) urtegårdsmann», noe han må ha vært før han den 1. januar 1667 ble slottsgartner (til 1675) på Koldinghus. 1668 fikk han av prinsen i oppdrag å stå for omlegging av slottshaven til barokkhave (jfr. sønnen Hans Heinrich, som o. 1700 var med på utførelsen av Frederiksberg slott og have og sønnesønnen Hans Jacob, som ca. 50 år senere anla en barokkhave på Frogner). 1681 ble han vollmester (inspektør) ved Københavns voller og Citadellet Frederikshavn. Han ble altså gift 1663/64 i København med Margrethe Catharine (Cat[h]rine) «Folckers» (eller som Danmark Adels Aarbog skriver hennes etternavn korrekt: Folckersahm) etter bevilling av 19. des. 1663 til vielse hjemme i huset. Hans Heinrich de Scheel (1668–1738), generalløytnant og «overgeneraldirektør» for fortifikasjonene. Gift i 1704 i Christiania med Benedicte (Bente) Dorothea Giords, hvis mor var Elisabeth Samuelsdatter Thrane (Trane). Giord (Georg) Heinrich von Scheel (1706–1757), oberst. Gift i 1745 i Rendsburg med Elisabeth Dorothea von Lützow (1716–1790 Itzehoe), som var hoffdame hos dronning Anna Sophie av Danmark og Norge og datter av oberst Frederik Vilhelm von Lützow til Devle i Norge og Elisabeth von Engel fra Sverige. Oberstens farmor var Klara Magdalena v. der Asseburg (1609-70), en datter av Christoph Johann v. d. A. til Ampfurth og Eggenstedt (1580 Braunschweig-1651) (og Elisabeth v. Münchhausen), som var en fetter av Kunigunde v. Erffa (hvis det stemmer, at Anna v. der Asseburg hadde en datter ved dette navn), som mange har ment ble gift med dr. jur., prof. i Leipzig og kurfyrstelig saksisk råd, Balthasar Casper Wessling (+ 1606 Leipzig), hvis datterdatter - uansett - Catharina Langemach var ovennevnte Joachim Scheels svigermor. Heinrich Otto von Scheel (1745–1808), major og kammerherre. Gift 1775–90 med Anna Catharina Fortling (1758–), og i 1791 med Albertina Sophia Dorothea Necker (1770–1831). Dorothea Sophie Friederiche von Scheel (1790 Potsdam-1861 Cassel), kurfyrstelig hessen-kasselsk guvernante. … tippoldebarnet Max Joachim Otto von Scheel (1862-1936), militær som fra 1913 førte det hamburgske slektsvåpen med kronet slange. Bendix Ferdinand von Scheel (1749–1827), tollforvalter i Itzehoe, oberstltn. og kammerherre. Gift i 1783 i Itzehoe med Martha Charlotte Elisabeth Wi(e)bel (1760–1837), datter av kgl. regjeringsadvokat i Glückstadt Georg Friedrich W. og Hedevig Amalie Elisabeth Reimers. Elisabeth Margarethe Scheel (1784-1806) g. i 1805 med Hans Christian Otto v. Gössel (Goessel/Goetzel) (1772-1836) Hedvig Magdalene Christiane Scheel (1788-1864 Slesvig), priorinne for St. Johanneskloster i Slesvig: jfr. brordatteren Jane født i 1836. Ludvig Nicolaus Scheele (1796–1874), dansk utenriksminister 1854–57. Gift i Itzehoe i 1827 med Sarah Markoe (1807–76). Jane (Jenny) Juliane Emma Elisabeth von Scheele (1836–1908), priorinne for Slesvigs adelige Johanneskloster. Ludvig Ferdinand August von Scheele (1833–1903), stallmester og kammerherre. Samboer med Frederikke Emilie Bruun (1850–1914) (barn). Anna Sophie von Scheel (1747–1818) gift i 1771 med oberst Jørgen von Schow (1737–1802). Dorothea Elisabeth Sophie Schow (1774–1806) gift med Christian Henrich von Hoff (1768–1837) 1812 baron Hoff-Rosencrone til Rosendal i dennes første ekteskap. Hans Ulrich Moritz von Scheel (1751–1832), generalløytnant, kommandant på øresundsfestningen Kronborg ved Helsingør. Margrethe Elisabeth de Scheel (1705–1741/42) gift i 1733 med Ulrich Christian Piper (ca. 1654–1720), oberst, 1744 adlet von Løwencron med farbrorens etternavn og våpen: se artikkelen «Løwencron (Piper)» på lokalhistoriewiki.no om bl.a. Danmarks Adels Aarbogs feilaktige opplysninger om denne slekt. Hans Henrik v. Løwencron (1734–1760 Frankfurt), fransk militær. Vibeke Scheel (1715-o. nyttår 1759/60 Itzehoe) gift den 22. juli 1747 i Rendsburg med oberst Barthold (Berthel) Ulrich de Knutzen (1699 Turup-1763), som ble adlet 1748, ellers ukjent. Edele Dorothea de Scheel (1718–1782) gift i 1743 med Hans Heinrich Römeling (1707–1782), dansk admiral og statsminister.