Alan Stanley Jones (født 2. november 1946 i Melbourne i Victoria) er en australsk tidligere Formel 1-fører. Han vant førermesterskapet i Formel 1 i , og var den første føreren som ble verdensmester med Williams og den andre australieren som ble verdensmester, etter Jack Brabham, som vant mesterskapet tre ganger.
Karriere Tidlig karriere Hans far, Stan Jones, var en australsk racerfører og vinner av Australias Grand Prix 1959. Alan ønsket å følge i hans fotspor, og dro i 1967 til Europa for å søke lykken som racerfører, men med lite suksess. Det tok rundt seks år før han oppnådde resultater av betydning, da i en Formel 3-bil. I 1974 klarte han å få et fulltids førersete i Formel Atlantic, og sesongen etter overførte hans teameier det til en mulighet i Formel 1, etter å ha kjøpt en bil fra Hesketh Racing.
Starten i Formel 1 thumb|Williams FW07, bilen som Alan Jones vant førermesterskapet med i 1980 Hans første Formel 1-løp var Spanias Grand Prix 1975 på Montjuïc-banen i Barcelona. Løpet, hvor fem tilskuere ble drept etter å ha blitt truffet av Rolf Stommelens bil etter en ulykke, ble et av de mest tragiske i Formel 1s historie. Jones hadde da allerede brutt løpet etter tre runder. Etter fire løp i Formel 1 ble laget lagt ned, men Jones kunne fortsette, ettersom han fikk setet til den skadede Rolf Stommelen på Graham Hills lag. Hans beste plassering i de fire løpene han kjørte var en 5.-plass på Nürburgring.
Han fikk sitt første fulltids førersete i Formel 1 i 1976, i teamet til John Surtees. Bilen til Jones ble mest kjent fordi den hadde Durex som sponsor, og han gjennomførte mange gode løp med den, med en fjerdeplass i Japan som beste resultat. Surtees kom imidlertid ikke spesielt godt overens med Jones, og beholdt ham derfor ikke som fører etter sesongen.
I 1977 kjørte Jones løp i Amerika da Shadow-teamet valgte han som erstatning for Tom Pryce, som hadde omkommet i en ulykke i Sør-Afrikas Grand Prix. Jones tok godt vare på muligheten han hadde fått, og fullførte sesongen på 7.-plass i førermesterskapet, etter å ha vunnet sin første F1-seier i Østerrikes Grand Prix på Österreichring.
Williams-årene For 1978-sesongen ble Jones hentet til Williams Grand Prix, hvor Frank Williams forsøkte å bygge opp Formel 1-teamet sitt på nytt. Williams hadde slitt med å lykkes i sin første sesong, og Jones fikk jobben med å snu lykken. I hans første sesong i Williams var resultatene moderate, med en andreplass på Watkins Glen som beste plassering. I helgene hvor det ikke var Formel 1-løp kjørte Jones for Haas-Hall racing i Can-Am-mesterskapet. Han tok ni pole positions på ti løp (han kunne ikke delta på Laguna Seca da dette løpet kolliderte med F1), vant fem av dem (Atlanta, Mosport, Road America, Mid-Ohio og Riverside) og vant også mesterskapet sammenlagt.
I 1979 var imidlertid Jones fulle fokus på Formel 1, og i det nye Williams FW07-chassiset vant han fire av de seks siste løpene i sesongen, og bidro sterkt til at Williams ble å regne med i Formel 1. Etter å ha slitt med påliteligheten med det nye chassiset tidligere i sesongen, gjorde den sterke sesongavslutningen at Jones endte på tredjeplass i førermesterskapet.
thumb|1985 Team Haas' THL1-bil I 1980 vant Jones syv løp, men ettersom Spanias Grand Prix ble senere fjernet fra mesterskapet og Australias Grand Prix ikke var en del av mesterskapet dette året, var det bare fem av seirene som ble regnet med i mesterskapet. Gjennom hele sesongen hadde han en bil som konsistent var kapabel til pallplasseringer, og han fikk ti av dem i løpet av året. Ved sesongslutt hadde han slått Nelson Piquet med 13 poeng i sammendraget og ble dermed Australias første Formel 1-verdensmester siden Jack Brabham i 1966. Jones ble i 1980 utnevnt til medlem (MBE) av Order of the British Empire.Search Australian Honours - Simple Search , It's an honour, Australias generalguvernør.
Han hadde en god mulighet til å gjenta suksessen i 1981, men et meget stridspreget forhold til Carlos Reutemann førte til en intens rivalisering som muligens kostet begge førerne muligheten til å ta mesterskapet. Etter å ha vunnet det siste løpet for sesongen i Las Vegas endte Jones til slutt fire poeng bak Piquet, som vant førermesterskapet, og tre poeng bak Reutemann. Etter sesongen kunngjorde han at han ville legge opp som Formel 1-fører.
Comeback I gjorde han et kortvarig comeback i Arrows-teamet, først i Race of Champions, et løp utenfor mesterskapet som ble kjørt på Brands Hatch, hvor han kom på tredjeplass, og senere i USAs Grand Prix Vest i Long Beach, hvor han måtte bryte etter 58 runder.
Jones kjørte ikke i Formel 1 i men på slutten av -sesongen var han tilbake på fulltidsbasis for det nye Team Haas, som debuterte i Italias Grand Prix. I fikk Jones selskap i Haas av den tidligere Ferrari- og Renault-føreren Patrick Tambay. Jones comeback ble mislykket, men dette skyldtes mer mangel på krefter i Fords V6-motor enn Jones' førerferdigheter. Han la opp for godt fra Formel 1 etter sesongen.
Senere karriere Etter tiden i Formel 1 har Alan Jones konkurrert i australsk standardbilracing, blant annet i utholdenhetsløpet Bathurst 1000, hvor han klarte en 3.-plass i 1985 og en 2.-plass i 1995. Han har også kjørt sportsvognracing og kom i 1984 på sjetteplass i 24-timersløpet på Le Mans.
På slutten av 1980-tallet ble han Formel 1-kommentator for det australske TV-nettverket Channel Nine, en rolle som varte mer enn et tiår. Jones har siden blitt involvert i den australske franchisen av A1 Grand Prix som teamdirektør.
Resultater Fullstendige Formel 1-resultater (Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, kursiv indikerer raskeste runde) År Team Chassis Motor 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Plass Poeng Custom MadeHarry Stiller Racing Hesketh308B Ford CosworthDFV 3,0 V8 ARG BRA RSA ESPRet MONRet BELRet SWE11 17. 2 Embassy Hill HillGH1 Ford CosworthDFV 3,0 V8 NED13 FRA16 GBR10 GER5 AUT ITA USA DurexTeam Surtees SurteesTS19 Ford CosworthDFV 3,0 V8 BRA RSA USWNC ESP9 BEL5 MONRet SWE13 FRARet GBR5 GER10 AUTRet NED8 ITA12 CAN16 USA8 JPN4 15. 7 ShadowRacing Team ShadowDN8 Ford CosworthDFV 3,0 V8 ARG BRA RSA USWRet ESPRet MON6 BEL5 SWE17 FRARet GBR7 GERRet AUT1 NEDRet ITA3 USARet CAN4 JPN4 7. 22 WilliamsRacing Team WilliamsFW06 Ford CosworthDFV 3,0 V8 ARGRet BRA11 RSA4 USW7 MONRet BEL10 ESP8 SWERet FRA5 GBRRet GERRet AUTRet NEDRet ITA13 USA2 CAN9 11. 11 Albilad-SaudiaRacing Team WilliamsFW06 Ford CosworthDFV 3,0 V8 ARG9 BRARet RSARet USW3 3. 40 (43) WilliamsFW07 Ford CosworthDFV 3,0 V8 ESPRet BELRet MONRet FRA4 GBRRet GER1 AUT1 NED1 ITA9 CAN1 USARet Albilad-WilliamsRacing Team WilliamsFW07B Ford CosworthDFV 3,0 V8 ARG1 BRA3 RSARet USWRet BEL2 MONRet FRA1 GBR1 GER3 AUT2 NED11 ITA2 CAN1 USA1 1. 67 (71) TAG WilliamsRacing Team WilliamsFW07C Ford CosworthDFV 3,0 V8 USW1 BRA2 ARG4 SMR12 BELRet MON2 ESP7 FRA17 GBRRet GER11 AUT4 NED3 ITA2 CANRet CPL1 3. 46 ArrowsRacing Team ArrowsA6 Ford CosworthDFV 3,0 V8 BRA USWRet FRA SMR MON BEL DET CAN GBR GER AUT NED ITA EUR RSA NC 0 Team Haas(USA) Ltd LolaTHL1 Hart415T 1,5 L4 turbo BRA POR SMR MON CAN DET FRA GBR GER AUT NED ITARet BEL EURRet RSADNS AUSRet NC 0 Team Haas(USA) Ltd LolaTHL1 Hart415T 1,5 L4 turbo BRARet ESPRet 12. 4 LolaTHL2 Ford CosworthGBA 1,5 V6 turbo SMRRet MONRet BEL11 CAN10 DETRet FRARet GBRRet GER9 HUNRet AUT4 ITA6 PORRet MEXRet AUSRet
Referanser
Eksterne lenker
Intervju med Alan Jones på Richard's F1 Profil på Driver Data Base Karrierestatistikk på Racing Reference
Kategori:Australske Formel 1-førere Kategori:Førere i 24-timersløpet på Le Mans Kategori:Order of the British Empire (MBE) Kategori:Personer fra Melbourne