The Beatles, også kjent som The White Album, er det niende studioalbumet fra The Beatles, utgitt 22. november 1968. Det selvtitulerte dobbelalbumet hadde ingen grafikk eller tekst, kun et helt hvitt omslag med navnet på bandet uthevet i reliefftrykk noe nedenfor midten på albumets høyre side.Leese, Peter (2006): Britain Since 1945: Aspects of Identity, s. 94 Mangelen på synlig tittel og det minimalistiske omslagsdesignet, designet av popkunstneren Richard Hamilton,Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, s. 163. i samarbeid med Paul McCartney,Miles, Barry; Scott, Grant; Morgan, Johnny (2008): The Greatest Album Covers of All Time, s. 52. sto i sterk kontrast til Peter Blakes fargerike og detaljrike plateomslag for Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Selv om det ikke ble utgitt noen singler fra albumet i Storbritannia og i USA, ble sangene «Hey Jude» og «Revolution», som ble spilt inn i det samme tidsrommet som de andre sangene, utgitt på en singel i august 1968. Sangene på albumet har et stort sjanger-mangfold, fra britisk blues og ska til spor inspirert av Chuck Berry og av Karlheinz Stockhausen. De fleste av sangene ble skrevet og komponert i løpet av mars og april 1968 ved et kurs i transcendental meditasjon i Rishikesh i India. The Beatles vendte tilbake til EMI Studios (i dag kjent som Abbey Road Studios) i mai samme år for begynne å spille inn sangene, et arbeid som varte til oktober 1968. I løpet av disse sesjonene oppsto det uenigheter blant medlemmene av The Beatles, og vitner i innspillingsstudioet fikk oppleve bandmedlemmenes krangling over ulike kreative oppfatninger. Et annet splittende element var den jevnlige tilstedeværelsen av John Lennons nye partner Yoko Ono. Hennes tilstedeværelse ved innspillingene brøt med The Beatles' politikk om at hustruer og kjærester ikke skulle delta under innspillinger. Etter en rekke med problemer, inkludert at produsenten George Martin tok en brå ferie og at lydteknikeren Geoff Emerick sa opp, sluttet Ringo Starr midlertidig i gruppa i august. De samme spenningene fortsatte ut det påfølgende året, og endte med at The Beatles ble oppløst i april 1970.
Ved utgivelsen fikk det hvite dobbeltalbumet The Beatles positiv omtale fra flertallet av musikkritikerne, men en del kommentarer fant albumets satiriske sanger uviktige og apolitiske midt i det turbulente politiske og samfunnsmessige klimaet i 1968. Det har også blitt diskutert, inkludert av gruppa selv og George Martin, om albumets spennvidde burde ha vært strammet inn og at det burde blitt utgitt som et enkeltalbum. Uansett nådde albumet førsteplassen på albumlistene i både Storbritannia og USA, og har av enkelte kritikere blitt anerkjent som et av de beste musikkalbum noensinne: I 1997 ble The Beatles (White Album) kåret til det 10. beste albumet gjennom alle tider i en avstemning om «Årtusenets musikk» arrangert av aviser, radiostasjoner, og TV-kanaler i England. I 1998 valgte leserne i Q Magazine albumet som det 17. beste, mens det i 2003 kom på 10.-plass på det amerikanske musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».The 500 Greatest Albums of All Time, 10: The Beatles (The White Album), Rolling Stone
Bakgrunn Forberedelser I 1968 hadde The Beatles for lengst oppnådd kommersiell og kritisk suksess. Gruppens albumutgivelse på midten av 1967, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, holdt førsteplassen på den britiske albumlisten i 27 uker. Ved begynnelsen av februar 1968«The Beatles" > "Albums" > "The Beatles" > "Chart Facts», Official Charts Company. hadde det solgt rundt kopier i løpet av den første uken etter utgivelsen.Everett, Walter (1999): The Beatles as Musicians: Revolver Through the Anthology, s. 123. Det amerikanske magasinet Time erklærte at Sgt. Pepper's «satte fart i musikkens progresjon på historisk vis – enhver [form for] musikk»,Artikkel «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», Time. 27. september 1967, s. 128. mens den amerikanske skribenten Timothy Leary mente noe pompøst at bandmedlemmene var prototyper på «evolusjonære agenter sendt av Gud, velsignet med mystiske krefter for å skape en ny menneskeart.»Levering, Stephen (2006): «Time» (and «Newsweek») is on My Side: Pop/rock Coverage in «Time» and «Newsweek» During the 1960s, ProQuest, ISBN 978-0-542-91576-5, s. 26 Bandet fikk derimot negativ kritikeromtale til deres TV-film Magical Mystery Tour, som ble vist på britisk TV i desember 1967, men tilhengernes reaksjon var uansett positive.MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 224.
thumb|left|Sangene som ble spilt inn for Det hvite album, ble først øvd på George Harrisons hjem Kinfauns i mai 1968. De fleste av sangene for albumet The Beatles (heretter Det hvite album) ble skrevet under et kurs i transcendental meditasjon med Maharishi Mahesh Yogi i Rishikesh i India i løpet av tidsrommet mellom februar og april 1968.Norman, Philip ( 1996): Shout!: The Beatles in Their Generation, s. 322, 340.Schaffner, Nicholas (1978): The Beatles Forever, s. 95, 111. Oppholdet i India innebar lange perioder med meditasjon, forstått av gruppen selv som et åndelig avbrudd fra alle jordiske bestrebelser. John Lennon uttrykte det som en mulighet til å «komme seg vekk fra alt sammen.»Beatles, The (2000): The Beatles Anthology, s. 281.
Både Lennon og Paul McCartney begynte ganske raskt å komme sammen for å skrive sanger, ofte møttes de i «hemmelighet i hverandres rom om ettermiddagen» for å høre på hverandre sanger.Spitz, Bob (2005): The Beatles: The Biography, s. 752. «Uansett hva jeg skulle ha gjort isteden,» minnes Lennon senere, «skrev jeg en del av mine beste sanger der.»Beatles, The (2000): The Beatles Anthology, s. 283. Forfatteren Ian MacDonald har hevdet at Sgt Pepper var «formet av LSD»,MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 220. men The Beatles hadde ikke tatt med seg kjemisk narkotika til India, men røkte en del marihuana, og med sinn upåvirket av ytre stimulanser bidro positivt i låtskrivingen.MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 244. Oppholdet i Rishikesh var særlig fruktbart for George Harrison som en låtskriver, som sammenfalt med han igjen begynte å spille gitar etter å ha studert sitar i to år.Leng, Simon (2006): While My Guitar Gently Weeps: The Music of George Harrison, s. 34, 36.
The Beatles forlot Rishikesh før kurset var ferdig. Ringo Starr var den første som dro derfra under begrunnelsen at han ikke mage for maten;MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 243. McCartney reiste i midten av mars, mens Harrison og Lennon var mer interessert i indisk religion og ble der til april. I henhold til forfatteren Geoffrey Giuliano reiste Lennon fra Rishikesh ettersom han følte seg personlig forrådt da han fikk høre rykter om at Maharishi oppført seg upassende mot de kvinnene som hadde fulgt The Beatles til India,Giuliano, Geoffrey; Giuliano, Avalon (2005): Revolver: The Secret History of the Beatles, s. 126.Wenner, Jann ( 2000): Lennon Remembers, s. 27. Sitat: «Yeah, there was a big hullabaloo about him trying to rape Mia Farrow or trying to get off with Mia Farrow and a few other women, things like that.» men McCartney og Harrison oppdaget senere at disse ryktene ikke var riktige,Miles, Barry (1997): Paul McCartney: Many Years From Now, s. 429. og Lennons hustru Cynthia rapporterte at det var «ikke trevl av bevis eller rettferdiggjørelse.»Miles, Barry (1997): Paul McCartney: Many Years From Now, s. 427.
Kollektivt skrev gruppen rundt 40 nye sanger i Rishikesh, 26 av dem ble spilt inn i en meget rå utgave i Kinfauns, Harrisons hjem i Esher, i mai 1968. Lennon hadde skrevet de fleste, rundt 14 sanger. Lennon og McCartney brakte med seg disse hjemsnekrete innspillingene til studioet og arbeidet videre på dem sammen. En del av disse demoene og gruppesesjonene ved Kinfauns ble senere utgitt på samlealbumet Anthology 3 i 1996.Doggett, Peter (2009): The Art and Music of John Lennon, s. 208.
Innspillingen right|thumb|Albumet ble i stor grad spilt i ved Abbey Road Studios. Albumet ble innspilt mellom 30. mai og 14. oktober 1968, hovedsakelig i Abbey Road Studios i London, men en del sesjoner ble også gjort i Trident Studios.Miles, Barry (2001): The Beatles Diary Volume 1: The Beatles Years. Omnibus Press. ISBN 0-7119-8308-9, s. 300, 310–312. Bandet bestilte all ledig tid i Abbey Road til ut juli,Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, s. 135. og deres opphold i Rishikesh ble snart glemt i innspillingsstudioets atmosfære med sesjoner som skjedde ved ujevne tider.MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 245. The Beatles’ selvbevissthet som fikk dem til å tro at de kunne gjøre hva som helst førte til at opprettelsen av et nytt multimediaselskap, Apple Corps, et selskap som kom til tappe gruppen økonomisk med en rekke av lite vellykte prosjekter.MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 246. Den irregulære arbeidstiden i studioet førte til en ny måte å utvikle sangene. Istedenfor en tett og kompakt øving av sangene, som ved tidligere sesjoner, spilte de rett og slett inn alle øvelsene og jammingen, la deretter på overdubbing på de beste opptakene. Harrisons sang «Not Gulity» ble utlatt fra det endelige albumet til tross for at sangen ble spilt inn 102 ganger.Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, s. 139.
Samlingene for å spille inn dette albumet markerte den første opptreden i studioet av Lennons nye hjemlige og kunstneriske partner, Yoko Ono, som fulgte med ham til Abbey Road for å arbeide med « Revolution 1» MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 245–246. og kom deretter til å bli mer eller mindre fast tilstede ved alle sesjonene til The Beatles.Harry, Bill (2000): The Beatles Encyclopaedia: Revised and Updated. London: Virgin Publishing. ISBN 0-7535-0481-2, s. 108–109. Onos tilstedeværelse var meget uortodoks. Før dette tidspunkt hadde The Beatles generelt arbeidet isolert og uten forstyrrelser.Miles, Barry (2001): The Beatles Diary Volume 1: The Beatles Years, s. 483–484. McCartneys venninne på denne tiden, Francie Schwartz, var også tilstede ved en del sesjoner,Winn, John (2009): That Magic Feeling: The Beatles' Recorded Legacy, Volume Two, 1966–1970. Random House. ISBN 978-0-307-45240-5, s. 176. det samme var også Harrison og Ringo Starrs ektefeller, henholdsvis Pattie Harrison og Maureen Starkey.Harry, Bill (2000): The Beatles Encyclopaedia: Revised and Updated. London: Virgin Publishing. ISBN 0-7535-0481-2, s. 77–78.
I løpet av innspillingsarbeidet oppgraderte bandet fra opptak med 4-spors-opptakere til 8-spors. Da de begynte å spille inn musikken, hadde Abbey Road Studios anskaffet 8-spors-opptaker, men den var ikke installert den og den hadde etter sigende stått i et lagerrom i måneder. Dette var i henhold til EMIs politikk om å teste og klargjøre nytt utstyr før det ble tatt i bruk i studioet. The Beatles spilte inn «Hey Jude» og «Dear Prudence» ved Trident ettersom dette studioet hadde en 8-spors-opptaker.Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, s. 146. Da The Beatles fikk høre at EMI faktisk også hadde en, insisterte de på å bruke den. Lydteknikerne Ken Scott og Dave Harries installerte maskinen (uten autorisasjon fra studiosjefene) i Abbey Road Studio 2 slik at bandet kunne benytte den.Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, s. 153.