Slaget ved Friedlingen ble utkjempet i 1702 mellom Frankrike og Det tysk-romerske riket. Keiserstyrkene var ledet av markgreve Ludvig Vilhelm av Baden-Baden, mens franskmennene var ledet av Claude Louis Hector de Villars. Franskmennene gikk av med seieren.
Opptakt Franskmennene prøvde å øke makten sin på østsiden av elven Rhinen. Høsten 1702 fikk Villars ordre fra Ludvig XIV om å gå til angrep på Schwaben. De franske styrkene trengte å slå seg sammen med sine allierte i Bayern og måte slå keiseren sine styrker som stod mellom dem.
Slaget Franskmennene krysset Rhinen ved Weil am Rhein, like nord for Basel den 14. oktober 1702. Villars gikk til angrep på keiserarmeen ved Friedlingen.i dag en forstad til Weil am Rhein Den framtidige feltmarskalken Ludvig Vilhelm satte armeen sin i skyttergraver og klarte å holde franskmennene unna en tid. Han trakk seg så tilbake i god orden mot nord.
Ettervirkning Det var en pyrrhosseier for Villars. Franskmennene tapte mann som døde og som ble skadet, mens keiserarmen tapte mann, mens 742 ble skadet. Villars ble også hindret fra å slå seg sammen med bayerne.
Landsbyene på østsiden av Rhinen ble hardt rammet, særleg Weil am Rhein.
Referanser
Kilder ''
Eksterne lenker Villars skriv om slaget ved Friedlingen
Friedlingen Friedlingen Friedlingen Kategori:Konflikter i 1702