Eric Patrick Clapton (født 1945) er en britisk gitarist, vokalist og låtskriver. Han er den eneste personen med tre plasser i Rock and Roll Hall of Fame; én som soloartist, én som medlem av The Yardbirds, og én som medlem av Cream. Clapton har blitt referert til som en av de viktigste og mest innflytelsesrike gitaristene gjennom tidene. Clapton ble rangert på andreplass i magasinet Rolling Stones «liste over 100 største gitarister gjennom tidene», og tok fjerdeplassen i Gibsons «50 beste gitarister gjennom tidene». Han ble også utnevnt til å ta femteplassen i magasinet Times «10 beste elektrisk-gitarspillere» i 2009.

I midten av 1960-årene forlot Clapton The Yardbirds for å spille blues med John Mayall & the Bluesbreakers. Kort tid etter at Clapton forlot Mayall, dannet han trioen Cream, med Ginger Baker på trommer og Jack Bruce på bass. Videre dannet han bluesrock-bandet Blind Faith med Baker, Steve Winwood og Ric Grech. Gjennom store deler av 1970-årene bar Claptons komponering preg av en mild J.J. Cale-stil og Bob Marley-reggae. Hans versjon av Marleys «I Shot the Sheriff» introduserte flere mennesker til reggaemusikken. To av Claptons mest kjente singler er «Layla», som han spilte inn med Derek and the Dominos; og Robert Johnsons «Crossroads», som han spilte inn med Cream. Etter Claptons sønn, Conor, døde i 1991, uttrykte han sorgen sin gjennom balladen «Tears in Heaven», utgitt i albumet Unplugged.

Clapton har totalt mottatt 18 Grammy-priser og Brit-prisen for «fremragende bidrag til musikk». I 2004 ble han tildelt en CBE i Buckingham Palace for tjenester til musikken. I 1998 dannet Clapton, en tidligere alkoholiker og bruker av illegale rusmidler, Crossroads Centre på Antigua, som er en helseinstitusjon for personer med rusmiddelavhengighet.

Tidlig karriere Det første bandet Clapton var med i var The Roosters. Eric ble bedt om å bli med i bandet etter en øvelse ved The Prince of Wales Pub i New Malden, i England i januar 1963. De oppløste bandet i august 1963. Clapton slo igjennom for første gang i begynnelsen av 1960-årene som gitarist i den britiske gruppa The Yardbirds. Han forlot gruppa i 1965 som protest mot at de valgte «For Your Love» som A-siden på den neste singelen. Da denne ble B-side, takket Clapton for seg og fikk plass i John Mayalls band The Bluesbreakers. Sammen med The Bluesbreakers ga Clapton ut ett album, Blues Breakers with Eric Clapton (1966). Her sang han for første gang solo på plate. Låta var den gamle Robert Johnson-låta «Ramblin' On My Mind». Clapton likte seg godt i John Mayall and The Bluesbreakers, men fant ikke roen. Det var med denne gruppen Clapton fikk sitt virkelig store gjennombrudd.

Etter diverse forskjellige stoppesteder, startet han supergruppen Cream sammen med Ginger Baker og Jack Bruce. I 1968 bidro han med gitarsoloen på The Beatles-sangen «While My Guitar Gently Weeps», og ble dermed den eneste outsideren som har bidratt med gitar på en Beatles-innspilling.

Cream Cream er kjent som verdens første supergruppe, og tok verden med storm. I løpet av snaut tre år ga de ut fire album, og solgte millioner av plater. Cream hadde sin avslutningskonsert i Royal Albert Hall i London den 28. november 1968. I mai 2005 hadde de fire reunion-konserter samme sted.

Derek and the Dominos Etter et kort opphold i gruppa Blind Faith, som ga ut ett album, gikk Clapton solo under navnet Derek and the Dominos i 1970. Han likte ikke fokuset han hadde fått som gitargud. Derfor skjulte han seg bak Derek-navnet. Albumet Layla and Other Assorted Love Songs solgte nesten ingenting da det ble sluppet. Først senere tok salget av. Mange fans mener dette albumet er Claptons mesterverk. Det inneholder blant annet «Layla» og «Bell bottom blues».

1970-årene Solokarrieren til Clapton har vært preget av store nedturer. I begynnelsen av 1970-årene slet han med heroinavhengighet. Da han ble kvitt det, startet han å drikke alkohol. Først i midten av 1980-årene ble han ren. Til tross for problemene med avhengighet, var det i denne perioden at Clapton ga ut noen av sine beste album. 461 Ocean Boulevard i 1974 og Slowhand i 1977 er nok de mest kjente. Disse inneholder hits som «Wonderful Tonight», «I Shot the Sheriff», «Cocaine» og «Lay Down Sally».

1990-årene Clapton fortsatte å gi ut plater jevnt og trutt utover 1980-årene. Rundt 1990 begynte livet hans å komme på rett kjøl igjen. Ikke før han var på rett vei, ble han truffet av enda en stor nedtur. I 1991 falt hans fire år gamle sønn Conor ut av et vindu i 54. etasje på en skyskraper i New York. Conor lekte i vinduskarmen hjemme hos sin mor, den italienske modellen Lori Del Santo. Clapton ble knust. Bare en uke før ble hans nære venn og kollega Stevie Ray Vaughan drept i en helikopterulykke. Clapton avreagerte med å skrive sangene «Tears in Heaven» og «My Father's Eyes». Den første ble en stor hit på utgivelsen Unplugged. Den andre ble også spilt inn under Unplugged-opptakene, men ble spart til utgivelsen Pilgrim i 1998.

2000-årene Den 29. november 2002 arrangerte han The Concert for George til ære for sin avdøde venn George Harrison.

I 2004 ble Clapton utnevnt til Commander of the British Empire.

Albumet Back Home ble sluppet 29. august 2005.

Annet Han er grunnlegger av et senter for personer med rusmiddelavhengighet.Claptons armbåndsur gikk for 21 millioner

I 1976 oppfordret Clapton sitt publikum å støtte Enoch Powell, en konservativ politiker med sterke synspunkter på innvandring. Utsagnet inspirerte til «Rock Against Racism»-bevegelsen.

The Roosters Januar–oktober 1963 The Engineers 1963 The Yardbirds Oktober 1963–1965 Sonny Boy Williamson & The Yardbirds 1963 Five Live Yardbirds (live), 1964 For Your Love, 1965 Having a Rave Up, 1965 John Mayalls Blues Breakers April 1965–1966 Blues Breakers with Eric Clapton, 1966 Cream Våren 1966–26. november 1968 Fresh Cream, 1966 Disraeli Gears, 1967 Wheels Of Fire, 1968 Goodbye, mars 1969 Live Cream (live), 1970 Live Cream Volume II (live), 1972 Cream Reunion 2005, 7. oktober 2005 Blind Faith April 1969–vinteren 69/70 Blind Faith, august 1969 Delaney & Bonnie On Tour With Eric Clapton, juni 1970 Derek & The Dominoes Januar 1970–1971 Layla and Other Assorted Love Songs, desember 1970 In Concert (live), mars 1973 Live at the Fillmore (live), 1994 Eric Clapton med andre musikere The London Howlin' Wolf Sessions, 1971 George Harrisons Concert For Bangla Desh, 1. august 1971 Eric Clapton som bandleder Eric Clapton, august 1970 Eric Clapton's Rainbow Concert (live), september 1973 461 Ocean Boulevard, 1974 There's One in Every Crowd, april 1975 E.C. Was Here (live), august 1975 No Reason to Cry, 1976 Slowhand, 1977 Backless, 1978 Just One Night (live), 1980 Another Ticket, 1981 Money and Cigarettes, 1983 Behind the Sun, 1985 August, 1986 Journeyman, 1989 24 Nights (live), 1991 Unplugged (live), 1992 From The Cradle, 1994 Pilgrim, 1998 Riding With The King, 2000, med B. B. King Reptile, 2001 One More Car, One More Rider (live), 2002 Me And Mr. Johnson, 2004 Sessions for Robert J (med DVD), desember 2004 Back Home, 2005 The Road to Escondido, 2006, med J.J. Cale Clapton, 2010 Old Sock, 2013 The Breeze: An Appreciation of J.J.Cale, 2014 I Still Do, 2016 Live in San Diego (live), 2016 Happy Xmas, 2018 Meanwhile, 2024

Grammy Awards Liste over Grammy Awards vunnet av Eric Clapton.

Album of the Year: for The Concert for Bangladesh 1973 Best Male Rock Vocal Performance: for «Bad Love» 1989 Best Rock Song: for «Layla» 1993 Record of the Year: for «Tears in Heaven» 1993 Album of the Year: for Unplugged 1993 Song of the Year: for «Tears in Heaven» 1993 Best Male Pop Vocal Performance: for «Tears in Heaven» 1993 Best Male Rock Vocal Performance: for Unplugged 1993 Best Traditional Blues Album: for From the Cradle 1995 Record of the Year: for «Change the World» 1997 Best Male Pop Vocal Performance: for «Change the World» 1997 Best Rock Instrumental Performance: for «SRV Shuffle» 1997 Best Male Rock Vocal Performance: for «My Father's Eyes» 1999 Best Rock Instrumental Performance: for «The Calling» 2000 Best Traditional Blues Album: for Riding with the King 2001 Best Pop Instrumental Performance: for «Reptile» 2002 Best Contemporary Blues Album: for The Road to Escondido 2008

Referanser

Eksterne lenker

Claptons «Crossroads» Rehab centre, Antigua The Unofficial Eric Clapton Website The Eric Clapton FAQ The Eric Clapton Fan Club Magazine, med detaljert diskografi Rolling Stone Magazine: 100 Greatest Guitarist of All Time New Official Ginger Baker Archive and Drummers forum launched by the Baker family September 2010 – rare Clapton articles Eric Clapton på Internet Movie Database.

Kategori:Engelske sangere Kategori:Engelske gitarister Kategori:Engelske låtskrivere Kategori:Blues Hall of Fame Kategori:Order of the British Empire (CBE) Kategori:Personer fra Guildford Kategori:Eric Clapton Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame (gruppemedlem)