En anapest er en versefot som består av to trykklette stavelser foran en trykktung,Asbjørn Aarnes: Litterært leksikon (Johan Grundt Tanum Forlag, Oslo 1967), s. 215 som i anapest eller parabol.
Et eksempel på en strofe med overveiende anapestisk versemål er Herman Wildenveys En sommerdag: Det var på en dag, det var sol etter regn, og det dryppet og glitret fra løvverk og hegn at jeg gikk meg en tur og tok varsel og tegn: Jeg så frukthagetrær, hvis begynnende bær hang i embryoform over hegnet, og den blomstrende by lå som svøpt i en sky av slik regnbueprakt etter regnet.
I klassisk gresk litteratur består en anapest av to korte stavelser foran en lang.
Se også: Jambe Troké Daktyl
Referanser
Kategori:Metrikk