thumb|300px|Kulturgjenstander fra førdynastisk tid: fra øverst høyre: statuett av gudinnen Bat, en krukke fra Naqada-kulturen, statuett av elfenbein, en kosmetisk palett, en flintkniv og en vase av dioritt. Førdynastisk tid er betegnelsen på den eldste perioden med menneskelig bosetning i oldtidens Egypt og strekker seg fram etableringen av det gamle rike og etableringen av det første dynasti ca 3100 f.Kr. med den første farao Narmer (eller Menes) i et forent Egypt. Førdynastisk tid er tradisjonelt likestilt med neolittisk tid (jordbruksteinalderen), som begynte en gang rundt 6000 f.Kr. og omfatter Naqadakulturen (ca. 4400–3000 f.Kr.) i Egypts førhistoriske urtid.

Oldtidens Egypt var som i dag hovedsakelig ørken, men består av en langstrakt oase langs Nildalen i over 2000 km. Det meste av Egypt er ørken, over 90 prosent, bare en liten del er kultivert område, på størrelse av Belgia. Det var i dette området som de første steinaldermenneskene slo seg ned, først som jegere og samlere, deretter som jordbruksfolk og opprettet verdens første nasjon.Hjortsø, Leo & Boisen Schmidt, J. (1974): Menneskets historie. De sidste to millioner år, København 1974, Det Bedste, ISBN 87 7411 049 7, s.62

Dateringen av den førdynastiske epoken ble først definert før utstrakt arkeologisk utgravning ble foretatt i Egypt, og nyere funn har indikert en gradvis førdynastisk utvikling som har ført til diskusjon om når nøyaktig den førdynastiske tiden kan regnes som avsluttet. Av den den grunn er det et tidsrom i overgangen mellom to epoker som noen forskere betrakter som førdynastisk og andre som tidlig dynastisk tid.

Egypts eldste historie

Nilen Se hovedartikkel, Nilen

thumb|left|upright|Topografisk kart over Nilen. thumb|left|upright|Den «første» farao, Narmer. Grunnlaget for opprettelsen av den egyptiske sivilisasjon er Nilen, verdens lengste elv, 6 853 km lang.«Nile River». Encyclopædia Britannica. I oldtidens egyptiske språk ble Nilen kalt for Ḥ'pī eller Iteru, bokstavelig betydning «elv».Faulkner, Raymond O. (1962): Concise Dictionary of Middle Egyptian. Griffith Institute. s. 33. Den greske historiker Herodotos skrev at «Egypt var Nilens gave». Det årlige regnet og smeltevannet fra Nilens kilder får elven til å svulme opp i august. Den svømmer over sine bredder og sprer et lag av mudder helt ut til ørkengrensen. Når vannet trekker seg tilbake, blir dette mudderet og næringsrike avleiringer liggende igjen. Det er dette laget med slam som er fruktbart, hvor bønder nær uforandret har sådd sitt korn i mer enn 7000 år. Det er på denne smale stripen langs elvens sider at den egyptiske kulturen oppsto og vokste til en stormakt i oldtiden.

Utenfor rekkevidden av de årlige oversvømmelsene var det kun ørken. De gamle egypterne kalte den dyrkede jorden for «det svarte land» og ørkenen for «det røde land». Det svarte landet var fylt med liv og vekst, mens det røde var tørt og dødt. Det døde landet var overgitt til de døde, og her ble det siden bygget gravsteder for de døde. Kontrasten er stor. Mot øst strekker ørkenen seg nær 160 km mot Rødehavet og i vest nær 5000 km over Sahara mot Afrikas vestkyst.

De første egyptere var jegere og samlere, halvnomadiske steinalderfolk som rundt 5000 f.Kr. begynte å trenge inn i Nildalen fra ørkenområdene. De organiserte seg i små jordbrukssamfunn, drev kvegdrift, holdt sauer og geiter, brukte hunder til jakt og esler som trekkdyr. De lærte seg forskjellige planter, blant annet lin som de vevde klær av, og bygde hus av siv.

Tidlig sivilisasjon Selv om de kunne forutse de årlige oversvømmelsene, var de enkelte ganger så store at det førte til skader for de små samfunnene, og andre ganger ikke store nok, og da slo avlingene feil. Løsningen var å organisere seg i kollektivt arbeid ved å bygge demninger og kanaler for lettere å kontrollere oversvømmelsene. De lagret også overskuddskorn for framtiden. Med tiden vokste småsamfunnene til byer, distriktene til kongeriker. Håndverk ble spesialisert. De lærte å bearbeide stein, smelte kobber, veve kurver, brygge øl og framstille vin. Pottemakerkunsten, antagelig innført fra Asia, kunne de dreie vaser og krukker, og brenne dem til keramikk.

Oldtidens egyptere kultiverte og handlet med hvete, lin, papyrus og andre planter rundt Nilen. Hvete var særlig betydningsfullt i Midtøsten som stadig var plaget av sult. Handelssystemet sikret Egypts diplomatiske forhold med andre land og bidro til økonomisk stabilitet. Langtrekkende handel ble fraktet langs Nilen siden de eldste tider.

Samfunnsorganiseringen førte til utviklingen av et skriftspråk, hieroglyfer, som uttrykte tanker og lyd ved hjelp av billedtegn. Hieroglyfene oppsto fra den førlitterære kunstneriske tradisjon. Symboler på keramikk fra rundt 4000 f.Kr. minner om hieroglyfisk skrift. I en grav tilhørende en førdynastisk hersker ved Abydos ble det i 1998 avdekket 300 segletiketter med urhieroglyfer, datert til Naqada-perioden, ca 3200 f.Kr. De første fullstendige setninger skrevet med hieroglyfer er funnet i graven til Seth-Peribsen i Abydos, datert til det andre dynasti.Loprieno, Antonio (1995): Ancient Egyptian: a linguistic introduction. Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-44849-9. s. 12ff

Foreningen av Egypt Ved slutten av kobberalderen, i tiden rundt 3400 f.Kr., var Egypt inndelt i to kongedømmer som igjen var inndelt i nomer (provinser). I henhold til tradisjonen var det monarkiet i nord som erobret monarkiet i sør. En ny inndeling avsluttet styret til den såkalte «skorpionkongen» i sør, og ble funnført av den legendariske kong Narmer, antagelig identisk med Menes, den første mytiske konge av Øvre og Nedre Egypt, i tiden rundt 2850 f.Kr. Hans hovedstad var Thinis. Innføringen av hieroglyfer på denne tiden markerte begynnelsen på historisk tid.Huyghe, Rene red. (1981): Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art, 3. utg. Hamlyn, s. 155

Narmer (eller Menes) og hans etterfølgere sammensmeltet nord og sør sammen til et velutviklet, sentralisert organisert rike. Egypterne ble det første folk i oldtiden som kan kalles en nasjon i en verden som ellers besto av småriker og bystater. I fire århundre, 3200-2800 f.Kr., som kalles for Egypts arkaiske periode, bekjempet Egypts hær stammefolk fra Nubia i sør og beduiner fra ørkenområdene i vest og øst i kampen om råvarer som granitt, kobber og gull. De etablerte handelsforbindelser opp til Libanon i nord for å skaffe tømmer som Egypt selv manglet. Med første dynasti flyttet hovedstaden fra Abydos og til Memfis hvor det forente Egypt ble styrt av en gudekonge, en farao. Abydos forble et betydelig hellig område i sør. Kjennetegnene for oldtidens egyptiske sivilisasjon, som kunst, arkitektur, skriftspråk, og mange aspekter av dens religion, fikk sin endelige utforming i løpet av tidlig dynastisk tid.

Arkeologi Førdynastisk tid er generelt inndelt i kulturelle perioder, hver av dem navngitt etter stedet hvor en bestemt type egyptisk bosetning ble oppdaget. Disse må ikke betraktes som adskilte, individuelle kulturer, men den samme gradvise utviklingen som karakteriserer hele området for den førdynastisk epoken. De enkelte «kulturer» må forstås som store subjektive inndelinger benyttet for å lette studien av hele perioden.

Det store flertall av førdynastisk, arkeologisk funn har blitt gjort i Øvre Egypt ettersom silten og avleiringene fra elven Nilen var mer utpreget og omfattende i Deltaregionen og som fullstendig tildekket de fleste stedene lenge før moderne tid.Redford, Donald B. (1992): Egypt, Canaan, and Israel in Ancient Times. Princeton: University Press, s. 10.

Vitenskapelig kunnskap om oldtidens Egypt dateres tilbake til verket Descriptopn de l'Egypte (1809) av Napoléon Bonapartes forskere som publiserte funnet og tolkningene av Rosettasteinen, oppdaget 1799. Dens trespråklige teksten førte til dechiffreringen hieroglyfer og etablerte egyptologi som vitenskap. Åpningen av den første intakte kongelige grav til Tutankhamon i 1923 og deretter oppdagelsene av Tanis markerte store framskritt i forståelsen av Egypts eldste historie.Huyghe, Rene red. (1981): Larousse Encyclopedia of Prehistoric and Ancient Art, 3. utg. Hamlyn, s. 154

Paleolittisk tid Sen paleolittisk tid (den første steinalder) i Egypt begynte en gang rundt 30 000 f.Kr.«Ancient Egyptian Culture: Paleolithic Egypt». Emuseum. Minnesota: Minnesota State University. Arkivert fra originalen den 1. juni 2010 Nazlet Khater, et arkeologisk funnsted i Øvre Egypt, har det blitt avdekket et skjelett i 1980 og datert i 1982 fra ni prøver til være mellom 35 100 til 30 360 år gamle.«Dental Anthropology» (PDF). Anthropology.osu.edu. Dette skjelettet representerer det eneste fullstendige moderne menneske fra den eldste steinalderen i Afrika.Bouchneba, L.; Crevecoeur, I. (2009): «The inner ear of Nazlet Khater 2 (Upper Paleolithic, Egypt)» i: Journal of Human Evolution 56 (3), s. 257–262. doi:10.1016/j.jhevol.2008.12.003.

Utgravninger ved Nilen har frambrakt tidlige steinredskaper. De eldste av disse tilsvarte steinredskaper innenfor kulturer som oldowan, acheuléen og en egyptisk form for steinteknologien clacton. En del av de eldste kjente bygninger ble avdekket i Egypt av arkeologen Waldemar Chmielewski langs sørgrensen nær Wadi Halfa. De var mobile strukturer, lett å ta fra hverandre, flytte, og sette sammen igjen. De ga samfunn av jegere og samlere delvis fast bosetning.

Steinteknologien som kalles for atérienkulturen nådde Egypt en gang rundt 40 000 f.Kr. Khormusanindustrien fulgte deretter i løpet av de neste 10 000 år. Denne besto av avanserte redskaper ikke utelukkende framstilt av stein, men også fra dyrebein og mineralet hematitt. De utviklet også små pilspisser ikke ulikt de som indianere framstilte langt senere i Nord-Amerika, men ingen buer er blitt funnet fra denne tiden. Slutten på khormusanindustrien kom i tiden rundt 16 000 f.Kr. med utviklingen av andre kulturer i regionen.Grimal, Nicolas-Christophe (1994): A History of Ancient Egypt. Blackwell (1994). ISBN 0-631-19396-0. s. 20

Mesolittisk tid I mesolittisk tid, steinalderepoken mellom paleolittisk og neolittisk tid, blomstret halfankulturen langs Nildalen i Egypt og Nubia i tiden mellom 18 000 og 15 000 f.Kr. Menneskene levde på en diett fra store flokker med dyr og fiske. Større konsentrasjoner av gjenstander og redskaper tyder på at de ikke var bundet til sesongmessig vandring, men var fast bosatt i lengre perioder.Scott, David C.: Upper Paleolithic 30,000-10,000 Denne kulturen er vurdert som utgangspunktet for den iberomaurusiske kulturen som spredte langs nordlige Afrika nord for Sahara (området Maghreb) og inn i Spania. Halfankulturen, i sin tid utviklet fra Khormusankulturen,Reynes. Midant-Beatrix (2000): The Prehistory of Egypt: From the First Egyptians to the First Pharohs. Wiley-Blackwell. ISBN 0-631-21787-8. som var avhengig av spesialisert jakt, fiske, og innsamling for livsopphold. De fremste materielle levningene er steinredskaper, steinflakk og et stort antall helleristninger og bergmalerier.

Rundt tyve arkeologiske steder i øvre del av Nubia har bevitnet eksistensen av kornkvern i en mesolittisk kultur som er kalt for qadankulturen. Den praktiserte innhøsting av villkorn langs Nilen ved en uttørringsfase av Sahara tvang beboerne ved oasene i Libya til å trekke inn i Nildalen.Grimal, Nicolas (1988): A History of Ancient Egypt, Librairie Arthéme Fayard, s. 21

Qadanfolkene utviklet sigder og kvernsteiner til å effektivisere innsamlingen og prosesseringen av kornet. Imidlertid er det ingen indikasjon på bruken av disse redskapene etter rundt 10 000 f.Kr. da de ble erstattet av jegere og samlere.

I Egypt har analyser av pollen funnet ved arkeologiske steder indikert at sebiliankulturen (eller esnakulturen) samlet både hvete og bygg. Domestisert frø ble ikke funnet (moderne hvete og bygg har sin opprinnelse i Anatolia og Midtøsten).