Charlie Hebdo () er et fransk, satirisk ukemagasin som ble grunnlagt i 1992, men som har sine røtter i et tidsskrift som eksisterte fra 1960 til 1981. Bladet utkommer hver onsdag i et gjennomsnittlig opplag rundt –. Det ble utsatt for en brannstiftelse i 2011 og et dødelig attentat i 2015.
Innholdet i magasinet omhandler i all hovedsak politikk, sosiale emner og sport, i mindre grad religiøse spørsmål. Det blir fokusert på vitsetegninger, journalistiske artikler, polemikk og vitser. Ved siden av sin satiriske virksomhet har redaksjonen også bedrevet undersøkende journalistikk om religiøse sekter, islamisme, det politiske liv og kulturlivet. Magasinet holdt ifølge eget utsagn opprinnelig en venstrepolitisk profil.
Navnet Navnet stammet fra et månedlig blad som het Charlie (og siden fikk navnet Charlie Mensuel, som betyr «Charlie månedlig») og ble grunnlagt av Bernier og Delfeil de Ton i 1969. Tilnavnet «Hebdo» er kort for ordet «hebdomadaire», som betyr «ukentlig». Navnet til Charlie stammet fra navnet til hovedpersonen i tegneserien Knøttene som ble trykt i bladets begynnelse: Charlie Brown, på norsk også kjent som Baltus Brun. Navnet kunne også sikte til general Charles de Gaulle,
Kronologi 1960–1961 Månedsmagasinet Hara-Kiri, Charlie Hebdos forløper blir utgitt og stengt.
1966 Hara-Kiri gjenoppstår.
Februar 1969 Redaksjonsmedlemmene i Hara-Kiri, François Cavanna, Georges Bernier («Professeur Choron») og Henri Roussel («Delfeil de Ton») lanserer Charlie, som har månedlige utgaver. Hara-Kiri begynner å utkomme ukentlig.
1970 Da Hara-Kiri var blitt forbudt utgitt, skiftet Charlie navn til Hara-Kiri Hebdo og siden til Charlie Hebdo for å omgå forbudet (se Kontroverser under.) Det gikk da over til ukentlige utgivelser. Navnet stammet fra et månedlig blad som het Charlie (og senere fikk navnet Charlie , som betyr «Charlie månedlig»).
Desember 1981 Charlie blir nedlagt på grunn av lesersvikt.
1986 Hara-Kiri innstiller utgivelsene.
1992 Charlie Hebdo gjenoppstår. «Choron» er ikke lenger blant medarbeiderne, men det er flere andre bidragsydere til den tidligere utgaven, blant annet Cavanna, Roussel, tegnerne Siné (Maurice Sinet), Gébé (Georges Blondeaux), Willem, «Cabu» og «Wolinski». Nye navn som kom til var blant annet «Plantu», «Charb» (Stéphane Charbonnier) og Olivier Cyran. Publikasjonen har ikke lenger noen definert politisk profil.
Kontroverser 1970 Efter at Charles de Gaulle døde hjemme i Colombey-les-Deux-Églises utkom Hara-Kiri Hebdo med overskriften «» («Tragisk ball i Colombey: 1 død»). Overskriften var inspirert av en tragedie åtte dager tidligere, en brann i et diskotek, hvor 146 omkom. Som følge ble det forbudt å selge magasinet til mindreårige.
For å unngå forbudet, ble Charlie Hebdo startet opp. Navnet kunne også sikte til general de Gaulle, men det fantes også et annet magasin fra Éditions du Square med navn fra Knøttene, Charlie Mensuel.
1996 Den 26. april 1996 sendte François Cavanna, Stéphane Charbonnier og Philippe Val en klage med signaturer, innhentet i løpet av åtte måneder, med det mål å få forbudt det politiske partiet Front national, som de mente stred mot artiklene 1, 2, 4, 6 og 7 av Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter fra den franske revolusjons tid.
1998 En satirisk artikkel om en SS-massakre på 642 sivilister under andre verdenskrig i landsbyen Oradour-sur-Glane vekker strid, og blir tatt opp i parlamentet.
2000 I 2000 ble journalisten Mona Chollet oppsagt for å ha protestert mot en lederartikkel av Philippe Val, hvor han hadde kalt palestinerne «usiviliserte». I 2004 overtok Val som publikasjonens direktør, samtidig som han beholdt stillingen som sjefredaktør. Professor Philippe Marlière hevdet at Charlie Hebdos profil under Vals tid utviklet seg til å være «mer antiislam enn antigeistlig.»
2006 thumb|Fransk politi bevokter Charlie Hebdo-bygningen efter offentliggjørelsen av Muhammed-karikaturer i 2006 thumb|11. februar 2006 demonstrerte muslimer i Paris mot magasinet. I februar trykte magasinet tegneren Kurt Westergaards omstridte karikaturer av profeten Muhammed. Avisen fulgte også opp med egne karikaturer. For eksempel viste forsiden en tegning av Muhammed som gråtende utbryter «» («Det er hardt å være elsket av fjols»). Denne utgaven av ukeavisen ble trykt i eksemplarer, en betydelig økning fra det vanlige opplaget på . Utgivelsen ble fordømt av blant annet president Jacques Chirac. Muslimske organisasjoner som Grande Mosque og (Foreningen av islamske organisasjoner i Frankrike) saksøkte avisen, idet de mente at tegningene var uttrykk for krenkelse av en religiøs folkegruppe. Avisen ble imidlertid frikjent for anklagene den 22. mars 2007.
Den 1. mars publiserte Charlie Hebdo «De tolvs manifest», hvor et dusin intellektuelle som overveiende kom fra den islamske kulturkrets beskrev islamismen som en ny verdensvid totalitær trussel. Blant undertegnerne var ved siden av Ayaan Hirsi Ali, Salman Rushdie og sjefredaktør Philippe Val.
2008 Det oppsto strid rundt en artikkel av karikaturtegneren «Siné» som førte til beskyldninger om antisemittisme. Det førte til at Val gav Siné avskjed. Siné saksøkte bladet for usaklig oppsigelse, og Charlie Hebdo ble dømt til å betale ham euro i erstatning. Siné lanserte en rivaliserende avis ved navn Siné Hebdo, senere Siné Mensuel.
2009 Magasinet vant en rettssak mot den konservative katolske organisasjonen Agrif (, «Den almene allianse mot rasisme og for respekten for fransk og kristen identitet») som hadde stevnet det. Klagen gjaldt en artikkel i anledning pavebesøket i Frankrike i 2008, hvor Jesu ord «La de små barn komme til meg» var satt i en pedofil kontekst. Året efter ble Agifs anke mot dommen avslått.
Noen dager efter at 228 mennesker omkom da Air France Flight 447 1. juni 2009 styrtet i Atlanterhavet, fant Europaparlamentets valg 2009 sted. Ukens utgave hadde en tegning av en krasjende jumbojet og teksten «» («228 flere som ikke stemmer ved EU-valget») på omslaget. UMPs partileder Frédéric Lefebvre oppfordret da til boikott av avisen.
Bombeangrep i 2011 2. november 2011 ble redaksjonens lokaler i Paris utsatt for et bombeangrep og hjemmesiden ble hacket av personer som erstattet innholdet med et islamsk budskap. Det er antatt at angrepet henger sammen med at tidsskriftet dagen før hadde annonsert et nytt nummer med en karikatur av profeten Muhammed på forsiden. Bladet var ennå ikke i kioskene da angrepet fant sted, men forsiden var allerede lagt ut på dets hjemmeside. Det ble vitset med sharia og at Muhammed var blitt kåret til gjeste-sjefredaktør, og i en forsidekarikatur var han avbildet med utsagnet: «» («100 piskeslag hvis du ikke døde av latter»).
Samtidig mistet magasinet sin tilstedeværelse på internettet da dets internettleverandør mottok drapstrusler. Redaksjonen gjenopptok arbeidet i lokaler som avisen Libération stilte til disposisjon.
2012 Den 19. september 2012 offentliggjorde magasinet igjen en satire over Muhammed, hva som førte til kritikk fra blant annet Det hvite hus, en rekke arabiske land, Vatikanet og syrere bosatt i Frankrike. Tidsskriftets redaktør Stéphane Charbonnier forsvarte publiseringen med at de trykker karikaturer i samme stil hver uke og ble støttet av blant annet François Fillon, Hervé Morin og Marine Le Pen. Franske ambassader, skoler og kultursentre i 20 arabiske land ble stengt av sikkerhetsmessige årsaker, mens magasinets redaksjonslokaler i Paris ble satt under politibeskyttelse.
2013 I begynnelsen av januar utga redaksjonen et tegneserienummer med titelen «» («Muhammeds liv»), som den hevdet var av biografisk art og bygget på muslimske tekster. Tiltaket ble mottatt med kritikk fra blant annet franske og tyrkiske myndigheter.
Angrepet i 2015 thumb|Journalister og tilskuere ved politisperringene ved hovedkvarteret til Charlie Hebdo i 11. arrondissement i Paris efter terrorangrepet mot redaksjonen 7. januar 2015. thumb|Gatekart fra Paris som viser stedet for terrorangrepet mot Charlie Hebdo 7. januar.
Den 7. januar 2015 rundt klokken 11.30 tiltvang to bevæpnede menn seg adgang til magasinets redaksjonslokaler og åpnet ild med kalasjnikovgeværer mens de ifølge mediareferater ropte islamistiske slagord. Tolv mennesker ble drept, deriblant to politimenn, sjefredaktør Stéphane Charbonnier («Charb») og tegnerne «Cabu», «Wolinski» og «Tignous». Elleve ble skadet, derav fire alvorlig. Det var dermed det mest dødbringende terroranslag på fransk jord siden 1961, da en bombeeksplosjon på hurtigtoget mellom Strasbourg og Paris drepte 28 mennesker.
Myndighetene beordret en opptrapping til høyeste sikkerhetsnivå på Plan Vigipirate-skalaen for områdene Île-de-France og Picardie efter angrepet på redaksjonen. Noen timer senere, rundt klokken 23, utstedte politiet arrestordre på brødrene Saïd og Chérif Kouachi, begge franske statsborgere med foreldre fra Algerie. Den ene av brødrene, Chérif Kouachi, har tidligere forklart at han ble radikalisert som følge av Irak-krigen i 2003 og torturbildene fra Abu Ghraib-fengslet, og at han ikke var særlig interessert i religion før det. Under et forsøk på å reise til Syria for å delta i kamphandlingene mot amerikanske tropper i Irak i 2005 ble han arrestert og dømt til tre års fengsel, hvorav halvannet ble gjort betinget. I mai 2010 ble han arrestert igjen, denne gang på grunn av mistanke om delaktighet i et forsøk på å befri to fengslede gjerningsmenn fra et terroranslag som hadde funnet sted i Frankrike i 1995. Ifølge CNN skal Saïd har reist til Jemen i 2011 og ha mottatt trening av al-Qaida.
En opprinnelig tredje mistenkt, en atten år gammel elev, meldte seg for politiet i 23-tiden samme dag. Han ble ikke siktet og alibiet hans ble omtalt som troverdig.
Gjerningsmennene flyktet til småbyen Dammartin-en-Goële, 35 kilometer utenfor Paris, hvor de forskanset seg i et trykkeri. Den 9. januar rundt klokken 15.00 ble begge drept i en skuddveksling med politiet.
Zineb El Rhazoui og noen andre ansatte unnslapp fordi de ikke hadde kommet tilbake fra ferie. El Rhazoui har marokkansk bakgrunn og var redaksjonens ekspert på islam og en uttalt islamkritiker. Hun antas å ha vært angripernes viktigste mål, ved siden av Charb, Rhazoui lever i skjul med politibeskyttelse.
thumb|Minneplakett over de omkomne. Følgende ble drept under attentatet: Stéphane «Charb» Charbonnier, redaktør og tegner Jean «Cabu» Cabut, tegneserie- og karikaturtegner Bernard «Tignous» Verlhac, karikaturtegner Georges Wolinski, serieforfatter og karikaturtegner Philippe Honoré, karikaturtegner Bernard Maris, økonom, spaltist og forfatter Mustapha Ourrad, journalist, født i Marokko Elsa Cayat, psykoanalytiker og spaltist Franck Brinsolaro, sikkerhetsvakt Michel Renaud, festivalarrangør Frédéric Boisseau, vaktmester Ahmed Merabet, politimann De tre siste hadde ingen tilknytning til magasinet. Merabet var en konstabel som tilfeldigvis befant seg på gaten utenfor redaksjonslokalene.
Disse ble såret: Philippe Lançon, journalist (alvorlig hodeskade) Fabrice Nicolino (truffet i benet) Simon Fieschi, webmaster (den hardest skadede), Laurent «Riss» Sourisseau, tegner og redaksjonssjef (truffet i skulderen) En rengjøringsmedarbeider Flere ikke navngitte polititjenestemenn
Reaksjoner thumb|upright|Slagordet (fransk for «Jeg er Charlie») og emneknaggen #jesuischarlie ble tatt i bruk på Twitter og andre nettsteder like efter angrepet 7. januar 2015 som en symbolsk sympatierklæring fra journalistkolleger og andre. Slagordet ble også brukt i markeringer som uttrykk for støtte til ytringsfrihet.