thumb|Universitetsbygningene (1854) thumb|En kirketype tegnet av Grosch Christian Heinrich Grosch (1801–1865) var en norsk stadskonduktør og arkitekt i Norge i første halvdel av 1800-tallet og satte preg på Christiania gjennom flere offentlige bygninger. Han tegnet også flere kirker og andre bygninger rundt om i landet.

Liv og arbeid Faren var kobberstikker Heinrich August Grosch, lærer ved Den kgl. Tegneskole i Christiania. Christian H. Grosch fikk sin grunnleggende utdannelse ved Tegneskolen, hvor han også selv underviste, for så i 1824 å fullføre studiene ved Akademiet i København. Tilbake i Norge ble han assistent for arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow under prosjekteringen av Det kongelige slott.

I 1827 ble han stadskonduktør i Christiania og satt i stillingen til sin død. Denne kommunale stillingen forente det som senere var bygningssjef, oppmålingssjef, byplansjef og byarkitekt. Samtidig kunne han drive en utstrakt privat praksis. I 1833 fikk han i tillegg den statlige stillingen som inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn.Truls Aslaksby: «Christiania i årene etter 1814. Byggingen av en hovedstad». I: St. Hallvard, 2/2014, side 25.

Blant hans viktigste arbeider som arkitekt er Børsen fra 1828, Norges Banks Christiania-avdeling 1830, Observatoriet 1834, Christiania Theater 1837, Universitetsbygningen 1838–1854, Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1840–1859, og Krohgstøtten sykehus 1859 (gjenværende bygning nå del av Oslo legevakt). I tillegg til disse og andre offentlige bygninger i hovedstaden tegnet han en lang rekke bygårder, landsteder og industribygg. Utenfor Oslo har han blant annet tegnet Latinskolen og Søylegården i Halden og Tollboden i Stavanger. Som kirkearkitekt satte han spor etter seg over hele landet – omkring 80 kirker fra Halden til Kirkenes. Omkring ti åttekantede kirker ble oppført etter tegning av Grosch, blant annet Hval kirke, Tangen kirke og Rogne kirke.

thumb|Grosch' grav på Vår Frelsers gravlund Grosch' tidlige arbeider viser sterk innflytelse fra dansk klassisisme og læreren C.F. Hansen. Etter at han begynte arbeidet med Universitetsbygningene, ble han sterkt påvirket av den prøyssiske arkitekt Schinkel, som korrigerte fasadetegningene til dette hovedverket av Grosch. Etter 1840 begynte Grosch å arbeide i nyromansk og nygotisk stil, med fasader vesentlig i upusset tegl. Grosch tegnet også en rekke boliger og kirkebygg i tre, i sveitserstil med innslag av nygotikk og elementer fra norske stavkirker. Blant annet den tidligere Kirkenes kirke (brant i 1944) hadde detaljer inspirert av stavkirker. De gotiske stilelementene forsøkt han å overføre fra stein til treverk. Tromsø domkirke er eksempel på kirkebygg i nygotikk. Kirker utgjorde en stor del av hans virke senere i karrieren. Grosch' var tidlig ute med en pluralisme der ulike stiler ble kombinert. I første del av 1800-tallet var J.C. Dahls verk om stavkirkene (1837) den eneste dokumentasjonen Grosch hadde tilgjengelig. Ifølge Eldal hadde ikke Grosch kjennskap til stavkirkenes konstruksjon og antok det var bindingsverk, han kjente heller ikke til at stavkirkene som regel var oppført med åpne sperrebind og ikke flat himling, slik J.C. Dahl tegnet Heddal stavkirke. Grosch laget i 1847 utkastene til nye kirker i Ulstein og i Nordfjordeid, og Grosch' utkast brukte markante stavkirkeformer. Grosch' utkast hadde høye, slanke takryttere etter mønster av Borgund og Heddal stavkirker. Grosch' tegninger ble ikke brukt.

Kjente byggverk thumb|Oslo børs thumb|Norges Banks Christiania-avdeling huser idag arkitekturmuseet 1827 Tollboden i Kristiansand 1828 Børsen 1828 Søylegården, Halden 1828–1830 Latinskolen, Halden 1830 Norges Banks Christiania-avdeling 1833 Immanuels kirke i Halden 1833 - Krohgstøtten 1834 Observatoriet 1836 Trefoldighetskirken (Arendal) (tidligere bygg) 1837 Christiania Theater 1838–1854 Universitetsbygningen 1840 Gamle Tollbod i Stavanger 1840–1859 Basarene og Brannvakten ved Vår Frelsers kirke 1848 Gjerstad kirke i Aust-Agder 1858 Skåre kirke i Haugesund 1851 Tjøtta kirke 1855 Horten kirke (Horten Garnisonskirke 1855-1962) 1855 Rødbygget, Trondheim (døveskole 1855-1991, i dag bl.a. Norsk Døvemuseum) 1856 Svinndal kirke i Østfold 1857 Børsa kirke 1858 Birkenes kirke i Aust-Agder 1858 Hegvik kirke på Fosen, Trøndelag 1858 Otterøy kirke i Nord-Trøndelag 1859 Geitastrand kirke 1859 Langset kirke, Eidsvoll i Akershus 1859 Bakka kirke, Bakka i Sogn 1859 Krohgstøtten sykehus (nå Oslo legevakt) 1860 Nes kirke på Ringerike 1861 Tangen kirke i Stange 1861 Domkirken i Tromsø 1861 Søgne hovedkirke i Søgne 1861 Vadsø gamle kirke (brant 1944) 1862 Kirkenes gamle kirke (brant 1944) 1862 Hval kirke 1862 Brekke kirke 1862 Hønefoss kirke (brant 2010) 1863 Foldereid Kirke 1864 Randesund kirke i Kristiansand 1869 Vardø gamle kirke (brant 1944)

Utmerkelser Grosch ble ridder av den svenske Vasaordenen i 1864.

Litteratur Norsk kunstnerleksikon Aslaksby, T. & U. Hamran: Arkitektene C.H.G. og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det kongelige Frederiks Universitet. 1986. Bugge, A.: Arkitekten, stadskonduktør C.H.G.: hans slekt, hans liv, hans verk. 1928. Seip, E. (red. og forf.): Christian Heinrich Grosch. Arkitekten som ga form til det nye Norge, Peter Hammers forlag 2001 Aslaksby, Truls: «Hvem tegnet Universitetet - Grosch eller Schinkel?». I Byminner nr.3-2011, s.22-27

Se også Grosch-medaljen

Referanser

Eksterne lenker

«Chr.H. Grosch 1801-1865, bygninger i Norge» hos Nasjonalmuseet Grosch-heder med frimerker Chr. H. Grosch Christianias bytuvikler Grosch arc Om Groschmedaljen på Nasjonalmuseets sider

Kategori:Vasaordenen Kategori:Nordmenn født i Danmark Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund Kategori:Personer fra København Kategori:Norske byplanleggere