Thomas More (1478–1535), opphøyd til helgen av den katolske kirke,St. «Thomas More, 1478–1535» , Savior.org«Homily at the Canonization of St. Thomas More» , The Center for Thomas More Studies ved University of Dallas, 2010, sitat: «Recorded in The Tablet, June 1, 1935, pp. 694–695» var en engelsk advokat, sosialfilosof, forfatter, politiker, og renessansehumanist. Han var også rådgiver for kong Henrik VIII av England og rikskansler av England fra oktober 1529 og til 16. mai 1532.Linder, Douglas O.: «The Trial of Sir Thomas More: A Chronology» , University Of Missouri-Kansas City (UMKC) School Of Law Han skrev romanen Utopia, et litterært verk og sosial-politisk satire, utgitt på latin i 1516, som beskrev det politiske livet til et tenkt idealsamfunn på en øy.
More motsatte seg den protestantiske reformasjonen, særskilt teologien til Martin Luther og William Tyndale, som begge oversatte Bibelen til morsmålet. More motsatte seg også den engelske kongens atskillelse fra den katolske kirke, og nektet å anerkjenne kong Henrik VIII som overhode for den engelske kirke og kongens annullering av sitt ekteskap med Katarina av Aragón Etter at More nektet å sverge troskap til kongen og hans overherredømme, men plasserte paven som sin øverste herre, ble han dømt for forræderi og halshogd. Ved sin henrettelse ble det sagt at han sa: «Jeg dør som kongens gode tjener, og for Gud først.»«About Famous Quotes» , The Center for Thomas More Studies ved University of Dallas
More ble et katolsk symbol og en helt i den politiske kampen mot engelsk protestantisme, og i 1935 helligkåret pave Pius XI ham som martyr. Pave Johannes Paul II erklærte ham i 2000 som «guddommelig beskytter av statsmenn og politikere».Apostolic letter issued motu proprio proclaiming Saint Thomas More Patron of Statesmen and Politicians, 31. oktober 2000 Vatikanet Siden 1980 har den engelsk kirke minnet More liturgisk som en martyr av reformasjonen.«Holy Days» , Worship – The Calendar. Church of England. 2011. Sovjetunionen æret ham for den angivelig kommunistiske holdningen angående eiendomsretten som ble uttrykt i Utopia.King, Margaret L. (2014): Renaissance Humanism: An Anthology of Sources, Hackett Publishing, ISBN 978-1-62466-146-4, s. 157.«Moscow» , The Center for Thomas More Studies at The University of Dallas. 2010. Sitat: «This monument, suggested by Lenin and built in 1918, lists Thomas More (ninth from the top) among the most influential thinkers "who promoted the liberation of humankind from oppression, arbitrariness, and exploitation.» Det nevnte monumentet er i Aleksanderparken (Aleksandrovskij sad) i nærheten av Kreml i Moskva.Afoniya: «On the removal of a Moscow statue», 10. juli 2013. Sitat: «What was known as the Stele of Freedom or the Obelisk of Revolutionary Thinkers has been dismantled apparently to be reinstalled in some months time as a monument to the Romanov Dynasty. This historically symbolic act was carried out on July 2 completely unannounced … The obelisk was one of the most interesting statues historically and ideologically because of the kind of names that it had on the statue. This was not simply a case of Marx, Engels, Lenin. It was (it seems) the first revolutionary monument to be opened after the revolution of 1917 and, in a non-dogmatic spirit, it included the names of anarchists, reformist socialists and even that of Thomas More.»
Liv og virke Tidlig liv More ble født i Milk Street den 7. februar 1478 som sønn av John More,Jokinen, A. (13. juni 2009): «The Life of Sir Thomas More», Luminarium. advokat og senere dommer, og hans hustru Agnes (født Graunger). Han var den andre av seks barn. More fikk utdannelse ved St Anthony's School, den gang betraktet som en av de beste skolene i London.«Sir Thomas More», The Biography Channel. 2014. Fra 1490 til 1492 tjenestegjorde More som pasje hos John Morton, erkebiskop av Canterbury og rikskansler av England,Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction». Utopia. Classics. New York: Barnes & Noble, s. xvi Morton var en entusiastisk tilhenger av hva som den gang ble kalt for «ny læring», noe som var stipendiat for hva som senere ble kjent som «humanisme» eller «London-humanisme», og hadde høyde tanker om den unge Thomas More. Da Morton hadde tro på at More hadde et stort potensial, fikk han den unge gutten nominert for en plass ved Universitetet i Oxford (enten ved St. Mary's Hall eller Canterbury College, to historiske læresteder).Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More. New York: Anchor Books, s. 38
More begynte sine studier ved Oxford i 1492, og fikk en klassisk utdannelse. Han studerte under Thomas Linacre og William Grocyn, ble dyktig i både latin som gresk. More forlot Oxford etter kun to år under påtrykk av sin for å begynte trening som advokat i London ved New Inn, en av kontorene for Inns of Chancery, kanselliet.Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction», Utopia, s. xviiHarpsfield, Nicholas (1931): The Life and Death of Sr Thomas More, London: Early English Text Society, s. 12–13. I 1496 ble More student ved Lincoln's Inn, en av stedene til Inns of Court, hvor han ble værende fram til 1502 da han ble skrankeadvokat.
Åndelig liv I henhold til hans venn, teologen Desiderius Erasmus av Rotterdam, hadde More alvorlig vurdert å oppgi en juridisk karrière for å gå i kloster og bli munk.Erasmus, Desiderius: «Letter to Ulrich von Hutten» i: Adams, Robert M. (2010): Utopia. 3. utg., New York: WW Norton & Co., s. 125.«Erasmus to Ulrich von Hutten» (PDF). Biographical Accounts: Erasmus' Letters about More. The Center for Thomas More Studies. Mellom 1503 og 1504 bodde More i nærheten av et kloster tilhørende karteuserordenen i området Smithfield i London (bygningene heter i dag London Charterhouse), og deltok i munkenes åndelige øvelser. Selv han beundret deres fromhet, besluttet More til sist å forbli lekmann og stilte til valg for parlamentet i 1504. Han giftet seg også året etter.Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction», Utopia, s. xxi
Til tross for hans valg å følge en sekulær karriere, fortsatte More med en asketisk praksis resten av livet, som å plage seg selv med å bære en hårskjorte direkte huden og tidvis straffet seg selv med flagellasjon, selvpisking, noe som er en ekstrem form for botsøvelse.
Familieliv thumb|Thomas More og hans familie, maleri av Hans Holbein den yngre, 1592. thumb|Utkast til maleriet Thomas More og hans familie, av Hans Holbein den yngre, ca. 1527. More giftet seg med Jane Colt i 1505.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 118 Hun var fem år yngre enn ham selv, stille og godhjertet.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 119 Det var ikke vanlig at kvinner fikk utdannelse, annet enn kunnskap i å stelle hus og hjem, men Erasmus fortalte at More ønsket å gi sin hustru en bedre utdannelse enn hva hun tidligere hadde fått hjemme og underviste henne i musikk og litteratur. Paret fikk fire barn før Jane døde i 1511: Margaret, Elizabeth, Cicely, og John.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 132 Han underviste også sine døtre, og Margaret, eller «Megs» som han kalte henne, ble forfatter og oversetter, og ble en av de mest lærde kvinner i 1500-tallets England.Biography of Margaret More Roper, Project Continua
More gikk «imot venners råd og vanlig skikk» ved at han innen tretti dager giftet seg på nytt med en av de mange kvalifiserte kvinner i hans omfattende omgangskrets.Wegemer, Gerard B. (1995): Thomas More: A Portrait of Courage. Scepter PublishingWagner, John A.; Schmid, Susan Walters (2011): Encyclopedia of Tudor England. ABC-CLIO, ISBN 1598842994, s. 769–770 Han valgte en rik enke, Alice Harpur Middleton, for å administrere hans husholdning og oppfostre sine små barn.Maddison, red, (1903): Lincolnshire Pedigrees, London: Harleian Society, s. 5. More ble ikke forstått som at han hadde hastverk i å gifte seg på nytt grunnet seksuell tiltrekning eller behov, da Alice var sju år eldre enn ham selv, og det er mulig at de ikke hadde seksuell omgang. Den korte tiden etter sin første hustrus død var så kort at han måtte søke dispensasjon, men grunnet hans gode omdømme var det ikke noe problem. Alice More manglet underdanigheten til hans første hustru. Mores venn Andrew Ammonius latterliggjorde Alice som en «krokneset harpy».Lawrence, Raymond J. (2007): Sexual Liberation: The Scandal of Christendom, Greenwood Publishing Group, ISBN 978-0-275-99373-3, s. 63 Erasmus kalte derimot deres ekteskap som lykkelig.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 144 Hun brakte med seg sin formue, og var kjent for å være glad i dyr, særlig hunder.Saint Thomas More. An introduction for visitors to Allen Hall Seminary
More fikk ingen flere barn i sitt andre ekteskap, skjønt han oppdro Alices datter fra hennes tidligere ekteskap som sin egen. Han ble også verge for to unge piker: Anne Cresacre, som senere kom til å gifte seg med hans sønn, John More,Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 150 og Margaret Giggs (senere Clement), som også ble en utdannet kvinne, og det eneste medlemmet av hans familie som ble vitne til hans henrettelse. Hennes datter giftet seg med Mores nevø William Rastell. Som en kjærlig far skrev More brev til sine barn i de tider han var på juridisk eller forretningsreise, og oppmuntret dem til å skrive ofte til ham.More, Thomas (1961): Selected Letters, red. Elizabeth Frances Rogers, New Haven and London: Yale University Press, s. xiv
More insisterte på å gi den samme klassiske utdannelsen som hans sønn fikk, en meget uvanlig holdning på denne tiden.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 146-147 Hans eldste datter Margaret fikk godt omdømme for sin lærdom, særlig ved å være flytende i gresk og latin.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 147 More viste stolt fram sin datters akademiske dyktighet i september 1522 ved å holde opp et brev hun hadde skrevet til biskopen, som var overrasket over at kvinne kunne skrive ren latin, over dens korrekthet, og dens lærdom.More, Thomas (1961): Selected Letters, red. Elizabeth Frances Rogers, New Haven and London: Yale University Press, s. 152 Mores beslutning i å undervise sine døtre, satte et eksempel for andre adelsfamilier. Selv Erasmus ble positivt innstilt til å gi kvinner undervisning da han ble vitne til hva Mores døtre kunne.Ackroyd, Peter (1999): The Life of Thomas More, s. 149
Et portrett av More og hans familie ble malt av Holbein, men det gikk tapt i en brann på 1700-tallet. Mores sønnesønn bestilte en kopi og det eksisterer fortsatt to kopier av de.
Tidlig politisk karrière Fra 1510 tjenestegjorde More som den ene av to undersheriffer for City of London, en posisjon med betydelig ansvar og hvor han fikk et omdømme som en ærlig og effektiv offentlig tjenestemann. More ble Master of Requests i 1514, det vil si en mindre domstol som hørte klagemålene til fattige og tjenere.Magnusson, Magnus, red. (1990): Chambers Biographical Dictionary, Chambers, s. 1039 det samme året ble han utpekt som medlem av Kongelig råd.Rebhorn, Wayne A, red. (2005): «Introduction», Utopia, s. xviii Etter å ha dratt på en diplomatisk reise til den tysk-romerske keiser Karl V i Calais og Brugge sammen med Thomas Wolsey, erkebiskop av York, ble More slått til ridder og fikk i 1521 en høyere posisjon i skattkammeret som hadde ansvaret for regninger og skatter.