thumb|Kart over prostiene i Nidaros bispedømme. Nidaros bispedømme er et bispedømme i Den norske kirke som omfatter Trøndelag fylke, med Nidarosdomen i Trondheim som bispesete. Herborg Finnset er fra september 2017 biskop i Nidaros.
Bispedømmet er delt i åtte prostier, 28 kirkelige fellesråd og 118 sogn. Nidaros er siden 2011 i særstilling blant norske bispedømmer, ettersom det er to biskoper som residerer der. Den ene er den "stedlige" biskopen, den andre er preses i Bispemøtet. Den 30. januar 2020 ble Olav Fykse Tveit valgt til preses for Bispemøtet.
Bispedømmeråd thumb|right|Nidarosdomen I perioden 2020–2023 besto Nidaros bispedømmeråd av følgende faste medlemmer:
Brit Skjelbred (leder), Trondheim (NK) Agnes Sofie Gjeset (nestleder), Fosnes (ÅF) Alex Ramstad Døsvik, Ørland (ÅF) Grete Bækken Mollan, Steinkjer (ÅF) Arild Kvernmo Pedersen, Verdal (NK) Erik Seem, Grong (NK) Kjersti Ngozi Furuseth, Indre Fosen (BL) John Henrik Gulbrandsen, Stjørdal (presterepresentant) Marta Garborg Bergslid, Trondheim (representant for leke kirkelige ansatte) Bjørn Thomas Åhren, Namdalseid Biskop Herborg Finnset Preses Olav Fykse Tveit (i saker som berører Nidaros domprosti)
Bokstavene etter navnene viser hvilken liste medlemmet stod på i kirkevalget i 2019. ÅF = Åpen folkekirkes liste. NK = Nominasjonskomitéens liste. BL = Bønnelista.
Prostier og sogn i Nidaros bispedømme
thumb|Trondhjems biskoper 1618 - 1909. Fra toppen: Anders Christenssøn Arrebo, Erik Pontoppidan d.e., Peder Krog, Eiler Hagerup, Ludvig Harboe, Frederik Nannestad, Marcus Frederik Bang, Johan Christian Schønheyder, Peter Olivarius Bugge, Hans Riddervold, Hans Jørgen Darre, Andreas Grimelund, Niels Jacob Jensen Laache, Johannes Nilsson Skaar, Vilhelm Andreas Wexelsen Et bispedømme er inndelt i prostier, som igjen er inndelt i sogn. Nidaros bispedømme har følgende åtte prostier etter at Strinda, Heimdal og Byåsen prostier ble slått sammen til ett prosti fra 1. januar 2025: Nidaros domprosti (3 sogn) Trondheim prosti (13 sogn) Fosen prosti (11 sogn) Orkdal prosti (18 sogn) Gauldal prosti (20 sogn) Stjørdal prosti (9 sogn) Stiklestad prostiOpprettet 1. januar 2019 da Nord-Innherad prosti og Sør-Innherad prosti ble slått sammen. (26 sogn) Namdal prosti (18 sogn) Nidaros' åtte prostier er oppdelt i 118 sogn per 2025. I tillegg kommer Døveprostiet (Oslo) (1 sogn) som er underlagt Oslo bispedømme.
Historie Nidaros bispedømme regnes som et av de fem historiske bispesetene i Norge og historien begynner, på sett og vis, med slaget på Stiklestad og Olav den helliges helligkåring i 1031. Allerede rundt 1070/80, under Olav Kyrre, var det opprettet tre katolske bispedømmer i Norge: Nidaros (senere Trondhjems stift), Selja (1068, flyttet til Bjørgvin 1180) og Oslo.
Nidaros bispedømme omfattet opprinnelig hele det nordenfjellske Norge, dvs. nord for Stad og Dovre. Da den norske kirkeprovinsen ble opprettet i 1152/53, ble Nidaros erkestift (erkebispesete) og kirkelig senter for hele det utstrakte Norgesveldet. Følgende ti bispeseter ble underlagt erkebispesetet i Nidaros: I Norge: Bjørgvin Stavanger Hamar Oslo I Vesterhavet: Isle of Man Orknøyene Færøyene Skálholt og Hólar på Island Grønland Landskapet Herjedalen var en del av Nidaros bispedømme, mens Jemtland først ble lagt under erkebispesetet etter freden i Stettin i 1570. Norge gjennomgikk reformasjonen i 1537, det katolske erkebispedømmet opphørte og kirkeadministrasjonen ble videreført som evangelisk-luthersk bispedømme.
Etter reformasjonen
I 1622 ble Sunnmøre overført til Bjørgvin bispedømme, og etter freden i Brømsebro i 1645 ble landskapene Herjedalen og Jemtland avstått til Sverige og overført til Uppsala bispesete. I 1804 ble Nord-Norge skilt ut som et eget Hålogaland bispedømme. Navnet Trondhjems stift ble endret til Nidaros bispedømme fra 1. januar 1919. Den siste endringen skjedde i 1983 med opprettelsen av Møre bispedømme, da Nordmøre og Romsdal ble avstått til det nye bispedømmet. Etter dette omfatter Nidaros bispedømme dagens Trøndelag fylke.
Biskop i Nidaros
Torbjørn Bratt 1546–1548 Hans Gaas 1549–1578 Hans Mogenssøn 1578–1595 Isak Grønbech 1596–1617 Anders Arrebo 1618–1622 Peder Skjelderup 1622–1642 Erik Bredal 1643–1672Dr. Yngvar Nielsen, Kampen om Trondhjem: 1657–1660 (Trondhjem 1897), s. 106 : I 1658 hørte Trondhjems len til Sverige, og svenske Henning Skytte var biskop. Arnold de Fine 1672 Erik Pontoppidan den eldre 1673–1678 Christopher Hanssen Schletter 1678–1688 Peder Krog 1689–1731 Eiler Hagerup d.e. 1731–1743 Ludvig Harboe 1743–1748 Frederik Nannestad 1748–1758 Johan Ernst Gunnerus 1758–1773 Marcus Fredrik Bang 1773–1787 Johan Christian Schønheyder 1788–1803 Peder Olivarius Bugge 1804–1842 Hans Riddervold 1843–1848 Hans Jørgen Darre 1849–1860 Andreas Grimelund 1861–1883 Nils Jacob Laache 1884–1892 Johannes Nilssøn Skaar 1892–1904 Vilhelm Andreas Wexelsen 1905–1909 Wilhelm Bøckman 1909–1923 Jens Gran Gleditsch 1923–1928 Johan Støren 1928–1945 Arne Fjellbu 1945–1960 Tord Godal 1960–1979 Kristen Kyrre Bremer 1979–1990 Finn Wagle 1991–2008 Tor Singsaas 2008–2017 Herborg Finnset 2017–dd Preses i Bispemøtet (fra 2011) 2011–2020: Helga Haugland Byfuglien 2020–d.d.: Olav Fykse Tveit
Ordningen med fast preses i Bispemøtet, med sete i Nidaros, ble vedtatt i statsråd 23. april 2010.Meld. St. 13 (2009-2010) Presesfunksjonen i Bispemøtet i Den norske kirke. regjeringen.no (besøkt 3. desember 2011) Ordningen innebærer at tilsynsansvaret for Nidaros domprosti overtas av presesbiskopen, at både preses og Nidaros biskop skal ha Nidarosdomen som sin domkirke, at preses skal ha tjenestebolig i Trondheim og kontor i Trondheim og Oslo. I statsråd 25. mars 2011Byfuglien utnevnt til preses. regjeringen.no (besøkt 3. desember 2011) og Haugland Byfuglien utnevnt til biskopenes faste leder. kirken.no, 25. mars 2011 (besøkt 3. desember 2011) ble biskop Helga Haugland Byfuglien i Borg utnevnt til fast preses. Hun overtok embetet 2. oktober 2011.Biskop Helga innsatt i Nidarosdomen. kirken.no, 2. oktober 2011 (besøkt 3. desember 2011) Den 30. januar 2020 valgte et enstemmig kirkemøte Olav Fykse Tveit til sin nye preses.Åse Brandvold: Biskopenes nye leder vil styrke samtalen mellom religionene: Maner til dialog - Intervju i Klassekampen 3. februar 2020 Han ble vigslet som biskop 10. mai 2020, og formelt innsatt i oktober 2020.
Litteratur Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, 6 bind (1955–87) Del 1, bind 1: Erkebispestolens historie, red. av Arne Fjellbu og Bernt C. Lange (1955) Del 1, bind 2: Trygve Lysaker, Reformasjon og enevelde 1537–1804 (1987) Del 1, bind 3: Trygve Lysaker, Fra embetskirke til folkekirke 1804–1953 (1987) Del 2, bind 1–2: Gerhard Fischer, Kirkebygget i middelalderen (1965) Del 2, bind 3: Trygve Lysaker, Fra katedral til sognekirke 1537–1869 (1973)
Ecclesia Nidrosiensis 1153–1537: søkelys på Nidaroskirkens og Nidarosprovinsens historie, red. av Steinar Imsen (Tapir, 2003)
Referanser
Eksterne lenker
kirken.no/nidaros Den norske kirke, Nidaros biskop/bispedømmeråd, historien Trygve Lysakers privatarkiv finnes ved Universitetsbiblioteket i Trondheim, Gunnerusbiblioteket