«Barnehjelpsdag» er et skillingstrykk skrevet av Adam Hiorth (1816–1871). Han var en norsk forretningsmann i tekstilbransjen, og grunnla i 1845 Nydalens Spinneri. På trykket står det at denne visa synges til melodien «Nyhetsvisen» av «Splendid».
Teksten 1.Jeg tror at jeg har hørt et steds no slikt som det at når man gjør no godt så skal det i stillhet skje, og for våre arme små her i dag, jeg har latt meg flå. Men med stillheten har det gud bedre kun vært som så. Nei sannelig om det i dag har været mer stille enn på hin barnehjelpsdag, da Mina fikk sin lille, da doktor, tante, jordmor om stoler, benker, border fór, og barnehjelp var da som nu det store ord.
2.Jeg våknede i morges ved en voldsom støy, og straks min tanke hen til San Fransisco fløy, til jeg syntes hele gården i fra kjeller og til tårn sto og rystet og jeg tenkte: Jøsses, ruller'n eller står'n. Jeg åpnet raskt mitt vindusglass og så en flokk studenter som høyt på toppen av et lass trakterte instrumenter de slo og skrek og dundrede så det meg blott forundrede at de var bare tolv og ikke hundrede.
3.Den første bøsse møtte meg i min entré, en tier måtte til før jeg fikk gå i fred, en, to, tre så var jeg blank for i tiggerbøssen sank mitt papir og gull og sølv og hver en fattig kobberdank. Til slutt jeg måtte jukse ned på bøssen alt jeg hadde, min siste frakk og bukseknapp, min lorgnett og snadde, mitt nøkkelknippe, bartebind, min neglesaks og fingerring Gud vet hva barnehjelp det er i slike ting.
4.Fra backfich og til damene fra Hurperud, med bøsser bevæpnede huff huttetu, det ble ikke gitt pardong uten spor av sans fasong. Ble man ribbet inntil skjorte, permisjons og pantelong, men en ting er jeg sikker på at de som assisterte var mange fler enn de få som gavene presterte og neste gang de arme små skal hjelpes vil jeg huske på å få en tiggerbøsse selv å drasse på.
5.Ved flukt jeg ville redde meg fra Karl Johan, for pengelens å vandre der gikk ikke an, men forfulgtes av en flokk da jeg ville styrte opp dit hvor dadda yter barnehjelp på Nissebergets topp. Men intet skjul å finne var blant parkens spredte stammer, og fremad jaktens tummel bar blant plener, busker, dammer til slutt jeg fant en åpen dør til et lite hus med grønn kulør, hvor damene ennå aldri holdt beleiring før.
6.Her ser De en som man har røvet, ribbet, flådd Gud vet hvordan med livet jeg hit opp er nådd, jeg har gitt min siste slant og nu håper jeg så sant at de små må jo bli rike når vi voksne er blitt fant. Nu er jeg selv blitt trengende mot aftensmat jeg lenges men hvorfra får jeg pengene, som her dessverre trenges, thi hvis I åpner pungene til fordel for de sjungende så går det vel til de ford....sømte ungene.
Kilder Oldemors visebok av Eli Store Erichsen, Cappelen 1976
Kategori:Skillingsviser