Kronisk utmattelsessyndrom (CFS fra den engelske betegnelsen chronic fatigue syndrome) er den vanligste betegnelsen på en variabelt svekkende lidelse eller lidelser som defineres generelt ved vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke reduseres vesentlig av hvile, og som er ledsaget av andre spesifikke symptomer i minst seks måneder. Lidelsen kan også bli referert til som post-viralt utmattelsessyndrom (når tilstanden oppstår etter influensalignende sykdom), myalgisk encefalopati (ME) og ellers flere andre betegnelser. Sykdomsforløpet ved CFS har en rekke nevrologiske, immunologiske og endokrine system-abnormiteter. Selv om Verdens helseorganisasjon har klassifisert tilstanden under Sykdommer i nervesystemet,International Classification of Diseases (and Related Health Problems). 7th Edition, Version for 2007. Chapter VI, G93.3. er årsaken til CFS ukjent, og det finnes ingen diagnostisk laboratorietest eller biomarkør som påviser tilstanden.
Utmattelse er et vanlig symptom på mange sykdommer, men CFS er en multi-systemisk sykdom, og er relativt sjelden. Symptomer på CFS omfatter utbredte muskel-og leddsmerter, kognitive vanskeligheter, kronisk, ofte alvorlig, mental og fysisk utmattelse, en utmattelse som ikke er proporsjonal med anstrengelsen, og andre karakteristiske symptomer hos en tidligere frisk og aktiv person. CFS-pasienter kan rapportere flere symptomer som muskelsvakhet, overfølsomhet, lyd- og lyssensitivitet, ortostatisk intoleranse, fordøyelsesforstyrrelser, dårlig immunforsvar, og hjerte-og luftveisproblemer. Det er uklart om disse symptomene representerer komorbide tilstander, eller om de er symptomer på en underliggende årsak til CFS. Alle diagnostiske kriterier krever at symptomene ikke skal være forårsaket av andre medisinske tilstander.
Studier har rapportert svært varierende tall på utbredelsen av CFS, fra sju til 3 000 tilfeller per 100 000 voksne, men nasjonale helseorganisasjoner har anslått at mer enn 1 million amerikanere, og om lag en kvart million mennesker i Storbritannia, har CFS. Av ukjente grunner forekommer CFS oftere hos kvinner enn menn, og tilstanden er mindre utbredt blant barn. Flere ungdommer og tenåringer får CFS/ME. Livskvaliteten hos de som rammes av CFS er «spesielt og unikt nedsatt», og full tilfriskning fra tilstanden forekommer i bare 5-10 % av tilfellene.
For å kunne leve med CFS/ME er det veldig viktig at man begynner med aktivitetstilpasning. Definisjon: Aktivitetsavpassing er ikke en behandling, men en måte å mestre sykdommen på. I korte trekk går aktivitetsavpassing ut på å finne en balanse mellom aktivitet og hvile, også lære seg å kjenne sine egne grenser, og hvordan kroppen reagerer på forskjellige belastninger.
Det finnes flere tilfeller der mennesker har symptomene til CFS/ME, men har ikke fått diagnosen. Siden CFS/ME er en utelukkelsesdiagnose, skal det mye til for å få den.
Samtidig som at det er enighet om at CFS er en genuin trussel mot helse, velvære og produktivitet, hersker det også strid om mange aspekter ved lidelsen; legegrupper, forskere og talspersoner for pasienter fremmer ulike diagnostiske kriterier, etiologiske hypoteser og behandlinger. Betegnelsen kronisk utmattelsessyndrom er i seg selv kontroversiell, da mange pasienter og interessegrupper, samt enkelte eksperter, ønsker å forandre betegnelsen fordi de mener den ikke formidler alvoret i sykdommen og dermed virker stigmatiserende.
Klassifisering Viktige definisjoner omfatter:
CDC-definisjonen (1994) - den mest brukte beskrivelsen av CFS, klinisk og innen forskning. CDC-definisjonen kalles også Fukuda-definisjonen og var basert på Holmes eller CDC 1988 - skåringssystemet. Kriteriene fra 1994 krever at fire eller flere symptomer utover utmattelse er tilstede; 1988-kriteriene krever at seks til åtte symptomer er tilstede.
Oxford-kriteriene (1991) Synopsis av inkluderer CFS med ukjent opprinnelse og en subtype som kalles post-infeksiøst utmattelsessyndrom. Viktige forskjeller er at tilstedeværelsen av mental utmattelse er nødvendig for å kunne oppfylle kriteriene, og symptomer som antyder en psykisk lidelse er akseptert.
Den kanadiske kliniske arbeidsdefinisjonen (2003) krever at symptomer fra minst to kategorier av autonome, nevroendokrine eller immunologiske manifestasjoner er tilstede.
Valg av definisjon kan påvirke hvilke typer pasienter som velges ut for gjennomføringen av studier. Med sikte på å forbedre diagnostisering, håndtering, og behandling av CFS, blir kliniske retningslinjer vanligvis basert på casebeskrivelser. Et eksempel er CFS/ME-retningslinjene for den nasjonale helsetjenesten i England og Wales, laget i 2007 av det britiske National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE).
Benevnelse Kronisk utmattelsessyndrom er den mest brukte betegnelsen, men en bred godkjenning av en benevnelse finnes ikke. Ulike autoriteter på lidelsen ser CFS som en forstyrrelse i det sentrale nervesystemet, som en metabolsk forstyrrelse, en infeksjons - eller postinfeksjonssykdom, en hjertelidelse, en forstyrrelse i immunforsvaret, eller som en psykisk lidelse, og at ulike symptomprofiler kan skyldes en rekke forskjellige lidelser.
Over tid og i ulike land har mange benevnelser blitt knyttet til tilstanden(e). Ved siden av kronisk utmattelsessyndrom, har tilstanden også blitt kalt Akureyri-sykdom, godartet myalgisk encefalomyelitt, kronisk tretthetssyndrom og immun dysfunksjon syndrom, kronisk mononukleose, epidemisk myalgisk encefalomyelitt, epidemisk nevromyastheni, Island-sykdom, myalgisk encefalomyelitt, myalgisk encefalitt, myalgisk encefalopati, postviralt utmattelsessyndrom, raphe nucleus encefalopati, «Royal Free»-sykdom, Tapanui-influensa og jappe-influensa (vurdert som nedsettende). Mange pasienter foretrekker et annen benevnelse, så som «myalgisk encefalomyelitt», da de mener at «kronisk utmattelsessyndrom» trivialiserer tilstanden. Betegnelsen fører til at sykdommen ikke blir sett på som et alvorlig helseproblem, og oppmuntrer ikke til forskning.
En gjennomgang fra 2001 refererte til en artikkel (1959) av Acheson, der det foreslås at myalgisk encefalomyelitt kan være et distinkt annet syndrom enn CFS, men i litteraturen blir de to begrepene vanligvis brukt synonymt. En analyse fra 1999 forklarte hvorfor det britiske Royal Colleges of Physicians, Psychiatrists, and General Practitioners i 1996 tok til orde for bruken av kronisk utmattelsessyndrom i stedet for myalgisk encefalomyelitt, eller ME, hvilket var mest brukt i Storbritannia, «fordi det så langt ikke finnes en anerkjent patologi i muskulatur og i sentralnervesystemet som skulle følge av begrepet ME». 1996-rapporten ble akseptert til en viss grad, men fikk også hard kritikk for at pasientenes synspunkter ikke var blitt inkludert. I 2002 registrerte en kommentator fra Lancet at en ny rapport fra "arbeidsgruppen for CFS/ME" brukte kompromiss-navnet CFS/ME. Kommentatoren mente at «det faktum at begge benevnelser på sykdommen ble brukt, symboliserer respekt for ulike synspunkter, og anerkjenner samtidig en stadig mangel på enighet om en universelt akseptabel betegnelse».
Symptomer og tegn Debut/utbrudd Flertallet av CFS-tilfeller starter brått, vanligvis ledsaget av en «influensaliknende sykdom», mens en betydelig del av tilfellene begynner etter flere måneder med alvorlig stress. En australsk studie fant at en undergruppe av pasientene fylte kriteriene for CFS etter infeksjon med virus og ikke-virale patogener, og forskerne konkluderte med at «post-infeksiøst utmattelsessyndrom er en gyldig sykdomsmodell å forske på som en mulig patofysiologisk utvikling av CFS». Midlertidig er det foreløpig ukjent hvilken rolle infeksjoner og stress har i utviklingen av CFS/ME, og nøyaktig prevalens er heller ikke stadfestet.
Symptomer De mest brukte diagnostiske kriteriene og definisjonene av CFS for forskning og kliniske formål ble publisert av amerikanske Centers for Disease Control og Prevention (CDC). CDC-definisjonen av CFS krever at de to følgende kriteriene er oppfylt: Nyoppstått, (ikke livslang), uforklarlig og vedvarende utmattelse som ikke er relatert til anstrengelse, som ikke blir vesentlig bedre av hvile, og som fører til en vesentlig reduksjon av tidligere aktivitetsnivå. Fire eller flere av følgende symptomer som varer seks måneder eller lengre: Svekket hukommelse eller konsentrasjonsevne Sykdomsfølelse etter anstrengelse; fysisk eller mental anstrengelse gir "ekstrem og langvarig utmattelse og sykdom". Ingen følelse av revitalisering etter søvn Muskelsmerter (myalgi) Smerter i flere ledd (artralgi) Hodepine i ny form eller med større alvorlighetsgrad Sår hals, hyppig eller gjentakende Ømme lymfeknuter (cervikale eller aksillære)
Andre vanlige symptomer omfatter:
Irritabel tarm, magesmerter, kvalme, diaré eller oppblåst mage Frysninger og nattesvette Hjernetåke Brystsmerter Kortpustethet Kronisk hoste Synsforstyrrelser (sløret syn, lysømfintlighet, øyesmerter eller tørre øyne) Allergi eller overfølsomhet for mat, alkohol, lukt, kjemikalier, medisiner eller støy Vansker med å opprettholde stående stilling (ortostatisk ustabilitet, uregelmessig hjerterytme, svimmelhet, balanseproblemer eller besvimelse) Psykiske problemer (depresjon, irritabilitet, humørsvingninger, angst, panikkanfall) Smerter i kjeven Vekttap eller vektøkningCDC.gov
CDC refererer spesifikt til flere sykdommer med symptomer som ligner de ved CFS: "mononukleose, Lymes sykdom, lupus, multippel sklerose, fibromyalgi, primære søvnforstyrrelser, alvorlig fedme og depressive lidelser. Medikamenter kan også føre til bivirkninger som ligner symptomene på CFS."
Funksjonsevne, funksjonshemming og helse Pasienter beskriver en kritisk reduksjon av fysisk aktivitet, og i det generelle aktivitetsnivået, og rapporterer en svekkelse av funksjonsevnen som er sammenlignbar med andre utmattende medisinske tilstander som sent stadium av aids,Mark, Loveless, MD, congressional testimony of, May 12, 1995, as reported in Hillary Johnson. (1996). Osler's Web: Inside the Labyrinth of the Chronic Fatigue Syndrome Epidemic. Crown Publishers, New York. ISBN 0-517-70353-X. pp.364-365 lupus, revmatoid artritt, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), og effekten av cellegiftbehandling. CFS påvirker en persons funksjonelle status og velvære mer enn større medisinske tilstander som multippel sklerose, hjertesvikt, eller type II diabetes mellitus. Alvorlighetsgraden av symptomer og uførhet, med sterkt invalidiserende og kroniske smerter, er den samme hos begge kjønn. Til tross for en felles diagnose, kan allikevel den funksjonelle kapasiteten til personer med CFS variere sterkt. Mens noen fører relativt normalt liv, er andre sengeliggende og ute av stand til å ta vare på seg selv. Sysselsettingsratene varierer; over halvparten av personer diagnostisert med CFS er ute av stand til å arbeide, og nesten to tredjedeler er begrenset i arbeidet sitt på grunn av lidelsen. Flere enn halvparten mottar trygd eller har midlertidig sykefravær, og færre enn en femtedel jobber heltid.
Kognitiv funksjon
En metaanalyse gjennomført nylig konkluderte med at kognitive symptomer hovedsakelig var redusert oppmerksomhet, hukommelse og reaksjonstid. De kognitive svekkelsene ble bedømt til å kunne påvirke daglige aktiviteter med stor sannsynlighet. Hastigheten på prosesseringen av enkel og kompleks informasjon, og funksjoner som krever en fungerende hukommelse over lengre tid, var redusert i moderat til omfattende grad. Perseptuelle evner, motorisk hastighet, språk, resonnering, og intelligens så ikke ut til å være vesentlig endret.
Patofysiologi