Reinhard Tristan Eugen Heydrich (1904–1942)Newton, M. (2014). Famous Assassinations in World History: An Encyclopedia. ABC-CLIO, s. 223. var en tysk offiser i Schutzstaffel (SS) og sjef for Reichssicherheitshauptamt fra opprettelsen i 1939 til sin død. Han var sammen med Heinrich Himmler, toppsjef i SS, en av de sentrale personene i organiseringn av holocaust og regnes som en av Det tredje rikets mektigste menn. Heydrich var i praksis Himmlers nestkommanderende. Han var mer direkte involvert i holocaust enn Himmler fordi Heydrich var den som koordinerte Einsatzgruppene. Han var opprinnelig offiser i marinen og var kampflyver.
Han var sjef for Sicherheitsdienst (SD) 1931–1941, for Gestapo (det hemmelige politiet) fra 1934 til 1936 og for Sicherheitspolizei (Sipo) 1936–1942. Etter at nazistene kom til makten forfulgte han nådeløst antatte fiender av riket inkludert frimurere, jøder og kirkens tjenestemenn. Heydrich overdrev ofte truslene fra politiske fiender for å kunne utvide nazi-regimets sikkerhetsapparat.
I 1939 ble SD og Sipo forent under Heydrich ledelse i Reichssicherheitshauptamt (RSHA) som var den sentrale etaten med størst ansvar for gjennomføring av holocaust. Som sjef for RSHA var han ansvarlig for nazistenes terror gjennom Gestapo og SD i Tyskland og okkuperte områder. Samtidig var han fungerende «riksprotektor» og praktisk talt tysk diktator over det okkuperte Böhmen-Mähren (i dag Tsjekkia).
Heydrich døde 4. juni av skadene ved et attentat i Praha 27. mai 1942. Ved massakren i Lidice ble alle menn i landsbyen Lidice henrettet og landsbyen jevnet med jorden som hevn for Heydrichs død. Heydrichs åtte måneder som leder i Praha og tiden etter attentatet minnes som en særlig mørk tid i moderne tsjekkisk historie. Himmler tok selv over ledelsen av RSHA inntil Ernst Kaltenbrunner kom inn som sjef for RSHA i januar 1943. Kurt Daluege fungerte som protektor sommeren 1942 etter Heydrichs død.Fay, S. B. (1942). The Nazi Hangman's End. Current History, 2(11), 361-365.
Heydrich var i utgangspunktet ikke særlig opptatt av politikk og var lite ideologisk orientert. Det er uklart om han var personlig overbevist om gjennomføring av holocaust. Heydrich var en opportunist og maktsøkende, sosial klatrer. Han kom fra en kultivert og borgerlig middelklassefamilie. Heydrich ble nazist i stor grad ved tilfeldigheter etter at han i 1931 ble arbeidsledig, og Himmler rekrutterte ham til det nazistiske partiet i Tyskland NSDAP. Sammen bygget de to opp nazistenes sikkerhetsapparat innenfor rammen av SS.
Bakgrunn Familiebakgrunn
Reinhard Tristan Eugen Heydrich ble født 7. mars 1904 i Halle ved elven Saale i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt. Moren Elisabeth Anna Amalia Krantz kom fra en fremstående familie i Dresden. Morfaren Eugen Krantz var leder for musikkonservatoriet Hochschule für Musik Carl Maria von Weber i Dresden. Moren Elisabeth var pianist og arbeidet blant annet som pianolærer på konservatoriet i Halle. Det tredje fornavnet hadde Reinhard Heydrich etter morfaren som var Bruno Heydrichs mentor.
Faren Bruno Heydrich var en anerkjent komponist og operasanger som hadde grunnlagt og var direktør for musikkonservatoriet i Halle, hvor moren Elisabeth var pianolærer. Faren hadde skrevet flere operaer, deriblant Amen, som ble uroppført i Köln i 1895 ni år før sønnen ble født og med en profetisk tittel på prologen: «Reinhards forbrytelse». I Amen fremstår Reinhard som en germansk helt med solid moral og fysiske og intellektuell begavelse. Operaen var en stor suksess og ga Bruno en viss økonomisk trygghet. Bruno hadde det økonomisk vanskelig som ung etter at faren døde tidlig. Brunos mor giftet seg etter noen år med den 13 år yngre låsesmeden Gustav Robert Süss. Heydrichs to første fornavn skriver seg fra Amen og fra Wagners opera Tristan og Isolde.
Foreldrene hadde nokså ulik familiebakgrunn, men delte interessen for musikk. Moren var oppdratt som katolikk, og Bruno konverterte til katolisismen etter hennes ønske. I 1898 flyttet de til Halle som på den tiden gjennomgikk en sterk vekst. Elisabeth arvet en god del etter faren, og dette medvirket til at Bruno kunne etablere en korskole i Halle. I 1901 ble korutdanningen et fullverdig musikkonservatorium med spesialisering i piano og sang. Musikkonservatoriet var en stor suksess, og hadde da Reinhard ble født, 190 elever og 11 lærere, og i 1908 var det 300 elever og 19 ansatte.Gerwarth, side 53
Familien var etter hvert økonomisk og sosialt blant byens fremsteGerwarth, side 50 og holdt seg med flere tjenere. De pleide omgang med byens ledende personer; krigshelten Felix von Luckner var en venn av familien. Da konservatoriet ekspanderte, flyttet det inn i nye lokaler sentralt i byen, og lokalene omfattet også en romslig bolig for Heydrich-familien.
Heinz Siegfried, Reinhardts yngre bror, tok sitt eget liv i 1944 under uklare omstendigheter. Heinz Siegfried forhindret ved to anledninger deportasjon av jøder ved å skaffe dem falske utreisevisum. Selvmordet kan skyldes frykt for etterforskning for korrupsjon.
Utdanning og unge år Heydrich selv var dyktig til å spille både cello og fiolin, og som familien ellers glad i musikk. Han var altergutt i den katolske kirken.
Som gutt var han tynn og sjenert og ble oppfordret til trening og fysisk fostring, noe som gjorde ham fysisk sterk og i god form. Han utmerket seg som idrettsmann, særlig i fekting og svømming. Han var en dyktig rytter og skytter. Heydrich var avholdsmann og røykte ikke. Mens han var travelt opptatt som riksprotektor i Böhmen-Mähren opprettholdt han sin treningsrutine. Han deltok høsten 1941 på landslaget i fekting mot Ungarn.
I ettertid ble han omtalt som en enstøing.Omtalt som en Einzelgänger = «enstøing», Spiegel 21. september 2011 Han var hengslete, litt skjeløyd og hadde en fistelstemme som gav ham økenavnet «Geiten». Selv på toppen av sin karriere kvidde han seg for å holde offentlige taler, av frykt for å bli gjort til latter på grunn av stemmen sin.Steven Lehrer: Heydrich talks
Han var ikke politisk aktiv i 1920-årene,Gerwarth, s. 21 selv om han senere prøvde å påberope seg en periode i et frikorps, noe som ikke lar seg bevise.Gerwarth, s. 22 I 1919, 15 år gammel, meldte han seg inn i en paramilitær enhet for å «gjenerobre» Halle fra kommunistiske demonstranter og for å delta i ordensvern i byen. Heydrich ble som tenåring tiltrukket av den nasjonalistiske Völkisch-bevegelsen.
Heydrich fullførte gymnas våren 1922. Første verdenskrig og den urolige økonomien i 1920-årene medførte at en stor del av familiens formue gikk tapt. På grunn av det økonomiske krakket etter verdenskrigen var det uaktuelt for Heydrich å overta ledelsen av konservatoriet slik tanken opprinnelig var.
I militæret lærte Heydrich seg en del engelsk, fransk og russisk. thumb|Kvinnen i propagandabilde av Wolfgang Willrich ligner på Lina Heydrich. Heydrich stanset ytterlige publisering av delvis avkledd Lina.Dougherty, N. (2022). The Hangman and His Wife: The Life and Death of Reinhard Heydrich. Alfred Knopf publisher/Penguin Random House. miniatyr|SS-sjefen Heinrich Himmler og Heydrich (til høyre) i Wien etter Anschluss» i 1938.
Ekteskap Heydrich traff Lina von Osten fra Fehmarn på en dansetilstelning i Kiel i 1930. De giftet seg i desember 1931. I sin skoletid i byen var Lina blitt overbevist nasjonalsosialist (nazist) på et partimøte i 1929, og hun meldte seg inn i nazipartiet NSDAP i 1929, som resten av sin familie. Heydrich delte ikke hennes begeistring og ville som marineoffiser holde seg utenfor partipolitikk.
I januar 1942 flyttet Lina og barna til slottet i Praha der Heydrich residerte som riksprotektor. Der levde hun bekvemt og staselig med en stor stab av tjenere. Lina ble lei av slottet i sentrum av Praha og ved påsketider 1942 flyttet de til lukseriøse Panenské Břežany (tysk: Jungfern-Breschan) omkring 20 km fra Praha. Residensen tilhørte Ferdinand Bloch-Bauer, en tsjekkoslovakisk forretningsmann og kunstsamler av jødisk opphav, og eiendommen hadde blitt konfiskert av nazistene. Slavearbeidere ble hentet fra Theresienstadt for å anlegge svømmebasseng i hagen.
Lina og Reinhard fikk til sammen fire barn og Lina var gravid da Heydrich døde i 1942. Lina tok sønnen Heider ut av Hitlerjugend i 1944 av frykt for fremtiden.Det tsjekkiske slottet der familien Heydrich bodde
Påstander om jødisk avstamning miniatyr|Reinhard Heydrich som SS-Brigadeführer og leder for politiet i Bayern i 1934, året etter at Hitler og nazistene kom til makten i Tyskland. Stor V på høyre erme er Ehrenwinkel der Alten Kämpfer og viser at Heydrich ble partimedlem før maktovertakelsen i 1933.
Det gikk i samtiden rykte om at Heydrich var av jødisk opphav. Bakgrunnen var at hans farmor Ernestine Wilhelmine Heydrich fikk flere barn i sitt første ekteskap med Reinhold Heydrich, deriblant Heydrichs far Bruno. Som enke giftet hun seg igjen med låsesmeden Gustav Robert Süss. Han var medlem av den evangelisk-lutherske menighet og ikke jøde. Süss er vanlig et jødisk etternavn, som i Lion Feuchtwangers roman Jud Süss fra 1926.
I 1926 var Heydrichs bror Heinz blitt nektet medlemskap i en fekteklubb i Dresden fordi han ble regnet som jøde.Guido Knopp: SS, forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-02-0 Heydrichs far ble, på grunn av sin stefar, iblant kalt Bruno Heydrich-Süss. Dersom noen av hans besteforeldre var jødisk ville Heydrich blitt regnet som en såkalt Mischling i nasjonalsosialistisk raseterminologi.
På grunn av påstander om jødisk avstamning gjennomførte i 1932 partiet ved Gregor Strasser en ydmykende gransking.Lucy Dawidowicz: The war against the Jews
Ryktet om at familien var av jødisk opphav fulgte Heydrich hele livet, og til 1940 førte han saker mot personer som fornærmet ham med antydninger om «uren» avstamning.
Militær karriere Våren 1922 begynte han befalsopplæring i Reichsmarine, og han fullførte denne i 1926 med spesialisering innenfor radiosignal og kommunikasjon, og tjenestegjorde deretter som radiooffiser med grad som løytnant.Knut Kristofersen: Den musikalske bøddel (s. 40), forlaget Arneberg, 2008, ISBN 978-82-91614-60-1 I marinen ble han venn av sin overordnete Wilhelm Canaris, senere sjef for Abwehr, blant annet med utgangspunkt i felles interesse for musikk.
Avskjed fra marinen I 1931 ble Heydrich avskjediget fra marinen etter å ha hatt et forhold til datteren av en innflytelsesrik mann, samtidig som han forlovet seg med en annen ung kvinne, Lina von Osten. Heydrich og Lina ble forlovet, og avisnotisen om dette klippet han ut og viste til flere venner og bekjente, også den kvinnen han hadde et forhold til og som selv mente hun hadde fått ekteskapsløfte. Hun fikk et nervøst sammenbrudd, da Heydrich tidligere hadde overtalt henne til å overnatte hjemme hos seg i Kiel i stedet for å ta inn på et hotell. Hennes far skal ha klaget til marinens overkommando.
I æresretten innrømmet Heydrich at han var blitt kjent med piken på et ball etter Kiel-regattaen, men at hun dukket opp på rommet hans av seg selv. Han kunne sluppet unna med en reprimande for en «kvinnehistorie», men var arrogant og lite oppriktig i sin forklaring overfor den militære æresretten, hvor han la ansvaret på kvinnen, i tillegg til en foraktelig holdning til marinens æreskodeks. På bakgrunn av dette ble saken sendt videre til admiral Erich Raeder. Raeder konkluderte: «Enkel avskjed i unåde» på grunn av skammelig oppførsel.
Etter krigen fremkom at Heydrich ikke hevnet seg på de som sto bak avskjeden trolig fordi han fryktet mer snakk om saken som kan vært alvorlig. Dokumenter fra saken er forsvunnet, og kvinnen og hennes far har ikke latt seg identifisere.Knut Kristofersen: Den musikalske bøddel (s. 43)
Avskjeden fra Reichsmarine var et stort prestisjemessig nederlag og slag mot Heydrichs selvtillit, og han sto arbeidsløs med bare et begrenset månedlig sluttvederlag fra marinen. Han ble med dette arbeidsledig uten utsikter til karriere og hadde ingen familieformue å støtte seg på.