John Edgar Hoover (1895–1972) var den første direktøren for den amerikanske etterforskningsetaten Federal Bureau of Investigation (FBI). Han ble utnevnt til direktør for Bureau of Investigation (FBIs forløper) 10. mai 1924 av president John Calvin Coolidge. Hoover var den drivende kraften bak grunnleggelsen av FBI i 1935, og han forble direktør av organisasjonen frem til sin død i 1972. Hoover har fått æren for å gjøre FBI til en stor og effektiv politiorganisasjon. Under hans ledelse tok FBI i bruk moderne teknologi som et sentralisert fingeravtrykkarkiv og etterforskningslaboratorier. I store deler av sitt liv var Hoover høyt respektert i den amerikanske offentligheten, men han ble etterhvert sett på som en stadig mer kontroversiell skikkelse. Denne tendensen ble svært forsterket etter hans død. Hans mange kritikere hevder at han misbrukte sin makt og gikk utover sin jurisdiksjon.
Han er kjent for å ha brukt FBI til å trakassere politiske dissentere og aktivister, for å ha samlet konfidensiell informasjon om det politiske lederskapet i USA og for å ha brukt ulovlige metoder for å samle bevis. Det er på grunn av Hoovers lange og kontroversielle styre at FBI-direktører nå ikke kan sitte i stillingen lengre enn ti år.U.S. Code Title 28, part 2, chapter 33. sec. 533, Confirmation and Compensation of Director; Term of Service (b)
Tidlig liv og utdannelse Hoover ble født første nyttårsdag i 1895 i Washington, D.C. av Annie Scheitlin og Dickerson Naylor Hoover sr. Han vokste opp i Eastern Market-delen av byen. Lite vites om hans tidlige år; hans fødselsattest ble ikke arkivert før 1938. Det lille man vet kan spores til en enslig profil skrevet av journalisten Jack Alexander i 1937. Hoover ble utdannet ved George Washington University og fullførte sin juristutdannelse i 1917. I løpet av sin studietid arbeidet han ved biblioteket i KongressenFederal Bureau of Investigation – Directors, Then and Now og ble også medlem av Kappa Alpha Order. Mens han studerte jus ble han interessert i karrieren til Anthony Comstock, som var postinspektør i New York. Comstock førte en kamp mot svindel og sedelighetsforbrytelser (som innbefattet både pornografi og informasjon om prevensjon) en generasjon tidligere. Det er antatt at Hoover studerte Comstocks metoder og søkte å oppnå samme rykte som Comstock; nådeløs i sin kamp mot kriminelle og en hang til å overse tidvise brudd på juridiske prosedyrer i denne kampen.
Karriere innen FBI og dets forløper I løpet av den første verdenskrig fant Hoover seg arbeid i USAs justisdepartement. Han viste talent for arbeidet og var snart leder for utlendingskontoret. I 1919 ble han leder for den nye General Intelligence Division of the Justice Department. Deretter, i 1921, ble han med i Bureau of Investigation som nestleder, og i 1924 ble han utnevnt til fungerende direktør. 10. mai 1924 ble han utnevnt til direktør av president Calvin Coolidge og ble slik den sjette direktøren for byrået. Dette skjedde rett etter president Warren Hardings død og som en respons på beskyldninger om at den tidligere direktøren, William J. Burns, var involvert i de økonomiske skandalene rundt Harding-administrasjonen. Da Hoover tok over Bureau of Investigation, hadde organisasjonen rundt 650 ansatte, derav 441 spesialagenter.
Som jurist og kriminolog var Hoover godt skikket til å rette opp FBIs omdømme som var stygt plettet etter en viss innblanding i de politiske skandalene rundt president Harding. Hoover styrte klokelig unna politikk og konsentrerte seg om å bekjempe kriminalitet. Hans G-men (G for government) ble etter hvert kjent for sin innsats mot gangsterveldet. «Fortell herr Hoover at jeg gjorde mitt beste,» var angivelig en FBI-agents siste ord, da han ble skutt og drept under et bankran.H. Montgomery Hyde: Room 3606 (s. 25)
Hoover ble regnet som ustadig i sitt lederskap; han sparket flere ganger FBI-agenter som han anså for å «se like dumme ut som lastebilsjåfører», og dem han betraktet som pinheads. Hvis agenter hadde vekket hans mishag, flyttet han dem gjerne til stillinger som satte en effektiv stopper for deres karrierer. Melvin Purvis var et eksempel på dette; han var en av flere agenter som effektivt hadde arrestert kriminelle og brutt opp flere gjenger i 1930-årene. Han ble svært kjent for dette, men en sjalu Hoover tvang ham ut av organisasjonen.
Gangsterkrigene På det tidlige trettitall var det en bølge av bankran i Midtvesten utført av gjenger som utmerket seg ved en voldsom ildkraft og raske biler, noe som gjorde det vanskelig for lokalt politi å stanse dem. Til stor misnøye for den føderale regjeringen ble ofte slike forbrytere sett på som helter blant deler av publikum. Dette hang sammen med en voldsom motvilje mot banker som på den tiden tvang mange bønder vekk fra gårdene deres. Heltedyrkelsen nådde et slikt nivå at mange av forbryterne, særlig John Dillinger (som ble berømt for å hoppe over bankenes skranker og sine mange vellykkede rømninger fra fengsler) faktisk ble folkehelter hvis bedrifter ofte var på forsiden av de store avisene. Det faktum at disse kriminelle ofte brukte stjålne biler for å krysse statsgrenser (noe som var en føderal forbrytelse) gav Hoover og hans menn mulighet til å forfølge dem. Imidlertid var dette vanskelig, og byrået led mange ydmykende nederlag, særlig under jakten på Dillinger-gjengen.
En aksjon mot en sommerhytte kalt «Little Bohemia» i Manitowish Waters, Wisconsin, førte til at en agent og en sivilist ble drept og flere andre såret. Alle gangsterne unnslapp. Hoover forstod at stillingen hans stod i fare, og satte alt inn for å få tak i gjerningsmennene. Spesielt var han opptatt av å få arrestert Dillinger, hvis forbrytelser han betraktet som et direkte angrep på ham selv og «hans» byrå. Sent i juli 1934 mottok Melvin Purvis, sjef for byråets operasjoner i Chicago, et tips om hvor Dillinger befant seg. Dette førte til at Dillinger ble skutt ned under en voldsom skuddveksling utenfor Biograph Theater.
Medieomtalen av skuddvekslinger og arrestasjoner av bankranere som Dillinger, Alvin Karpis og Machine Gun Kelly, ble byråets jurisdiksjon utvidet, og det ble døpt om til FBI i 1935. I 1939 var FBI den viktigste organisasjonen når det gjaldt innsamling av innenlands etterretning. Hoover gjorde forandringer; han utvidet og samlet arkivene med fingeravtrykk til det største fingeravtrykkarkivet noensinne.
Hoover var også viktig når det gjaldt å øke rekrutteringen til FBI og opprettelsen av FBI-laboratoriet, en avdeling som ble satt sammen i 1932 for å undersøke bevis funnet av FBI.
Andre verdenskrig Under andre verdenskrig skulle Hoover spille en viktig rolle. I november 1940 var Storbritannias valutareserver tømt på grunn av krigsinnsatsen. Den britiske ambassadøren lord Lothian (1882–1940)«Lord Lothian», lothianfoundation.online]</ref> ankom LaGuardia lufthavn og åpnet pressekonferansen med ordene: «Vel, karer - Storbritannia er konkurs. Det er pengene deres vi vil ha.»<Ref>[https://www.fdrlibrary.org/lend-lease «Lend-lease», fdrlibrary.org Churchill bekreftet at Storbritannia var tømt for dollars til innkjøp av tiltrengte forsyninger fra USA. Roosevelt gikk straks inn for å støtte kampen mot Nazi-Tyskland og sammenlignet det med «å låne naboen vannslangen til å slukke en brann».H. Montgomery Hyde: Room 3606 (s. 42) Hoover sørget for å skaffe britisk etterretning i USA en trådløs linje til London, den eneste sikre måten å kommunisere med hjemlandet på. Da FBI oppdaget at Italia prøvde å trekke sine midler ut av USA, sørget Hoover for å få en del av denne formuen beslaglagt av lokalt politi i Mexico by. Han viste seg både modig og taktisk i sitt samarbeid med britisk etterretning - som ville kostet ham karrieren og blitt en skandale, om den ble oppdaget av America First-bevegelsenH. Montgomery Hyde: Room 3606 (s. 52-53) som advarte om at Roosevelts engasjement i verdenskrigen kunne bety at «hver fjerde amerikanske gutt ble pløyd ned på fremmede slagmarker, til fordel for et raknende britisk imperie».H. Montgomery Hyde: Room 3606 (s. 42)
Roosevelt ga FBI ansvar for å følge med på undergravende elementer i den vestlige verden. Hoover verdsatte prestisjen, men ble hindret av at USA hadde bundet seg til å være nøytralt. Han var dermed avskåret fra å kontakte utenlandske kilder. Iblant ble brev underslått i posten; men ble dette oppdaget, måtte en regne med voldsomme konsekvenser. FBI stod i klemme mellom å kartlegge fiendtlig virksomhet, og å hisse på seg kretser som fryktet brudd på nøytraliteten. Her var Hoovers nære forhold til britisk etterretning en stor hjelp; han fikk fullt innsyn i deres metoder og kontakter. Hoover ga britisk etterretning i USA dekknavnet British security coordination (BSC), og fikk organisasjonen registrert etter amerikansk lov i januar 1941, som et offisielt utenlandsk byrå.H. Montgomery Hyde: Room 3606 (s. 68-75)
Etterforskning av undergravende virksomhet og radikalere Hoover var opptatt av undergravende virksomhet, og under hans lederskap spionerte FBI på titusenvis av mistenkte radikalere. Hoover hadde det med å overdrive disses angivelige farlige virksomhet, og mange ganger overtrådte han sin jurisdiksjon for å eliminere det han oppfattet som en trussel.
FBI hadde en viss suksess med sin kampanje mot fiendtlig virksomhet og spioner. Et eksempel er Ex parte Quirin-affæren under andre verdenskrig da tyske ubåter satte i land to små grupper med tyske agenter i Florida og Long Island for at disse skulle kunne sette i gang sabotasje i USA. Selv om medlemmene av disse gruppene alle sammen ble arrestert skyldtes dette det faktum at en av medlemmene oppsøkte FBI og tilstod. .
Allikevel skrev president Harry Trumann i sine memoarer: «Landet hadde grunn til å være stolt av og ha tillit til vår hemmelige tjenester. De hadde holdt oss praktisk talt helt trygge for sabotasje og spionasje under den annen verdenskrig.»
Et annet eksempel på Hoovers opptatthet av undergravende virksomhet er Venona-prosjektet. FBI arvet dette førkrigs-samarbeidsprosjektet med britene som gikk ut på å overvåke sovjetiske agenter i Storbritannia og USA. Hoover holdt informasjon hentet ut av dette prosjektet (USAs største hemmelighet innenfor kontraspionasje) innelåst i en safe på sitt kontor. Han informerte hverken Truman, hans justisminister McGraith eller de to statssekretærene Dean Acheson og general George Marshall mens disse satt ved makten. Hoover informerte først CIA om Venona-prosjektet i 1952.
I henhold til dokumenter som ble nedklassifisert i 2007, hadde Hoover en liste med navnene på amerikanere som var mistenkt for å være illojale. Hensikten med listen var å kunne anholde disse ved å suspendere habeas corpus. Hoover overleverte en plan som gikk ut på dette til president Truman ved utbruddet av Korea-krigen, men det finnes ingen beviser for at Truman aksepterte denne planen.
Ironisk nok var det Hoover som rådet president Roosevelt mot å internere amerikanere av japansk herkomst i 1942. Han hevdet at FBIs kontraspionasje gjorde en slik handling unødvendig.
COINTELPRO I 1956 var Hoover blitt svært frustrert over Høyesteretts bestemmelser som begrenset Justisdepartementets mulighet til å rettslig forfølge kommunister. På denne tiden formaliserte han et hemmelig program med navnet COINTELPRO.
Programmet eksisterte frem til det ble kjent offentlig i 1971, og dette var årsaken til noe av den hardeste kritikken som kom mot Hoover og FBI. COINTELPRO ble først brukt mot CPUSA og senere mot organisasjoner som Black Panter Party og Martin Luther King jr. sitt SCLC, Ku Klux Klan og andre. Metodene som ble brukt, var infiltrasjon, innbrudd, ulovlig overvåkning, planting av forfalskede dokumenter og ryktespredning om nøkkelmedlemmer av organisasjonene.
Noen skribenter har hevdet at COINTELPRO-metodene også inkluderte vold og drap..