thumb|Symbolet for varemerke (™, trademark) thumb|Eksempel på en logo med varemerkesymbol Et varemerke er en identifikator (bokstaver, figurer, farge, lyd) brukt for å skille opphavet til en vare eller tjeneste fra en annen aktør.
Et varemerke kan bestå av alle slags tegn som kan skille en virksomhets varer fra andres, og som kan gjengis grafisk, og kan være ord og ordforbindelser, herunder slagord, navn, logoer, bokstaver, tall, figurer, lyd, bevegelse og avbildninger eller kombinasjoner av dette, eller en vares form, utstyr eller emballasje.
Et varemerke har to hovedformål: det skal identifisere varens kommersielle opprinnelse (varemerkets individualiserende funksjon), og det skal garantere for varenes kvalitet (varemerkets garantifunksjon). Sett fra varemerkeinnhaver er særlig den individualiserende funksjon av interesse, mens det for kundene særlig er garantifunksjonen som er av interesse, slik at de vet at de virkelig får den varen de etterspør.
Registrert varemerke thumb|Symbolet for registrert varemerke (®). thumb|Eksempel på logo med symbolet for registrert varemerke Vern for et varemerke oppnås enten ved registrering hos en myndighet (i Norge Patentstyret) eller ved innarbeidelse (i noen land, som Danmark, får varemerker vern alt fra de tas i bruk). Så lenge et varemerke holdes i hevd (for registrerte merker ved jevnlig betaling av registreringsavgiften, for innarbeidede ved å holde oppe innarbeidelse) kan varemerkeretten, i motsetning til de fleste andre åndsretter, være evigvarende. En varemerkeregistrering gir enerett til å bruke varemerket som kjennetegn for varer og/eller tjenester. Det innebærer at andre ikke kan bruke et varemerke som kan forveksles for varer og/eller tjenester av samme eller lignende slag som merket er registrert for. I Norge er det Varemerkelovenhttp://www.lovdata.no/all/hl-20100326-008.html LOV 2010-03-26 nr 08: Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) og Varemerkeforskriftenhttp://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100625-0937.html Forskrift til varemerkeloven (varemerkeforskriften) som regulerer området juridisk.
Eneretten gjelder bare bruk i næringsvirksomhet, for eksempel bruk av merket på selve varen, på innpakningen, i reklame, i forretningsdokumenter, i muntlig omtale eller på annen måte. thumb|I Norge er Grandiosa et registrert varemerke Et varemerke er ofte et resultat av en betydelig innsats i form av tid og ressurser. Det er derfor viktig at den som har utviklet og innarbeidet et merke sikrer seg eneretten til varemerket gjennom registrering.
I motsetning til flere andre åndsrettigheter (men sammen med foretaksnavn) er varemerker ofte ikke resultatet av noen åndsproduksjon.Birger Stuevold Lassen: «Oversikt over immaterialrettighetene» i Lov og Rett 1994 s. 451 på s. 464.
I tillegg er formålet med vern av varemerker annerledes. For åndsverk, fotografiske bilder, oppfinnelser, design, kretsmønstre og plantesorter vernes grovt sett en verdi som ligger i dem selv, for varemerker er det derimot slik at det som vernes er en bakenforliggende verdi, som goodwill eller renommé.Birger Stuevold Lassen i Knophs oversikt over Norges rett (12. utg., 2004) s. 490 og i Lov og Rett 1994 på s. 463
Degenerering thumb|En frisbee merket med World Class™ Frisbee®
Et varemerke kan bli så utbredt og dominerende («degenerert») at det etter hvert blir et generisk fellesnavn eller allmennord for en gruppe produkter eller tjenester. Eksempler på slike degenererte varemerker er frisbee, termos, nylon og potetgull.
Eget varemerke Uttrykket «eget varemerke» sikter til butikkjedenes egne varemerker, som de selger i butikkene sine for å konkurrere med matvareindustriens ofte mer kjente varer. Som regel er kjedenes egne varemerker noe rimeligere enn industriens. Eksempler på slike varemerker er First Price (NorgesGruppen), Xtra (Coop), Prima (REMA 1000), Bunnpris (Bunnpris) og Effekt (Europris) .Kiwi-sjefen tror ikke på egne merkevarer, Aftenposten 24. februar 2010
Distinktivitet Varemerkeloven gir juridisk beskyttelse for "distinktive" varemerker, det vil si merker som lar forbrukere lett assosiere dem med spesifikke varer eller tjenester. Et sterkt varemerke er iboende distinktivt (i stand til å identifisere og skille en kilde til varer eller tjenester) og faller ofte inn i kategorier som suggestivt, fantasifullt eller vilkårlig, og er derfor registrerbart. Svake varemerker er derimot ofte beskrivende eller generiske og kan være uregistrerbare.
Akseptable varemerker Oppfunnet: ord som bare har betydning i forbindelse med varene eller tjenestene de betegner. For eksempel Exxon® for olje og Pepsi® for brus. Suggestivt: ord som antyder en egenskap ved varen eller tjenesten, men ikke peker direkte på den. For eksempel Coppertone® for solkremprodukter. Vilkårlige: faktiske ord som ikke har noen forbindelse med de grunnleggende varene eller tjenestene. For eksempel Apple® for datamaskiner.
Uakseptable varemerker Generiske: vanlige navn på varer eller tjenester som ikke kan registreres som varemerker fordi de ikke peker på en bestemt kilde. Generiske varemerker er ikke registrerbare på føderalt nivå. For eksempel "Sykkel" for sykler. Beskrivende: ord som beskriver en aspekt ved varene eller tjenestene uten å angi eller fremheve kilden til disse varene eller tjenestene. Beskrivende varemerker kan bli registrerbare på føderalt nivå hvis de får distinktive trekk som følge av langvarig bruk i handel.
Se også Merkevare
Referanser
Eksterne lenker navnesok.no samsøk for å sjekke om varemerke, domenenavn og foretaksnavn er ledig i Norge Lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) Varemerkeforskriften Søknad om registrering av varemerke til Patentstyret – elektronisk søknadsskjema i Altinn
NOU 2001: 8 Lov om varekjennetegn med motiver fra Varemerkeutredningen II Ot.prp. nr 98 (2008-2009) Om lov om beskyttelse av varemerker (varemerkeloven) Prop 6 L (2009-2010) Ny varemerkelov Søk opp norskregistrerte varemerker Registrere varemerke - tjeneste for å registrere varemerker
Kategori:Immaterialrett Kategori:Emojier Kategori:Næringsliv Kategori:Visuell kommunikasjon