thumb|Édouard Manet i en litografi av Edgar Degas ca. 1861 thumb|Édouard Manet, «Frokost i det grønne» (1862-1863). Musée d'Orsay, Paris. Édouard Manet (1832―1883) var en fransk maler. Han var en markant kunstner i overgangen mellom akademikunst, realisme og impresjonisme og regnes blant den kunstneriske modernismens tidligste profiler.

Livsløp Manet ble født i Paris i en velstående familie. Hans far var advokat, og faren så for seg at sønnen ville velge samme retning i livet. Han føyet seg såpass at han dro ut på et treningstokt med et av den franske marinens skoleskip, men klarte ikke opptaksprøvene til å komme videre. Faren ga da etter, slik at han fikk begynne å studere ved Thomas Coutures atelier, der han var fra 1849 til 1856.SnLs artikkel Han tilbragte også mye tid med å studere, tegne og male etter verker som hang i Louvre. Der var det spesielt spansk og italiensk kunst som fanget interessen og ga seg utslag i senere bilder.

I 1863 giftet seg han seg med den nederlandske pianisten Suzanne Leenhoff.

Karriere

Manet ble tidlig påvirket av den realistiske fremstillingen av verden, slik han så det i arbeidene til tidligere kunstnere som Diego Velázquez, Frans Hals og Francisco Goya. I 1860-årene begynte Manet å male urbane bilder, med motiv fra samtida. Sositetslivet i Paris går igjen i flere av disse maleriene. Dette var et miljø Manet kjente godt til. Det begynte i 1862, med «Konsert I Tuileriene». Dette var hans første samtidsmaleri.

Disse samtidsmotivene var også noe som skulle komme til å karakterisere de senere impresjonisters kunst som helhet. Han var en av de første kunstnerne som brøt mot den dominerende akademiske tradisjonen i 1800-tallets Frankrike, og malte i realismens ånd. Flere av hans arbeider, som «Frokost i det grønne» (1861–1863), «Olympia» (1863–1865) og «Nana» (1877) ble mottatt med stor debatt i den franske offentligheten. De to første brukte kjente positurer og oppstillinger fra tidligere malere, men var tydelig lagt til samtiden, med tidsriktig staffasje og antrekk. I tillegg var modellene gjenkjennelige. Derimot viste «Nana» en anonymisert scene med riktige antrekk, men situasjonen med en ung kvinne i undertøy og en herre i flosshatt og frakk i høyre billedkant lot ingen i tvil om hva situasjonen gikk ut på. Forhold til impresjonistene

Fra 1870-årene møtte Manet impresjonistiske kunstnere som Claude Monet, og Berthe Morisot, og han ble i sterkere grad påvirket av den nye retningen impresjonismen som brøt med de tradisjonelle kriteriene for hvordan kunst skulle være. Han samarbeidet med impresjonistene og deltok i forberedelsene til deres første gruppeutstilling, men stilte ikke ut sammen med dem. Han mente at drakampen om anerkjennelse måtte komme i Salonen, og ikke i gruppeutstillinger annetsteds.John Russel Taylor: Impressionism (s. 14) (gjenopptrykk 1989) Galley Press ISBN 0 86136 185 7

Mot slutten av sin levetid konsentrerte han seg for en stor del om stilleben av blomster. «Baren på Folies-Bergère» («Un bar aux Folies-Bergère») fra 1882, ble et av hans siste store verker. For siste gang viser Manets urbane side i et svært moderne og tidsriktig maleri av barpiken Suzon, i et av Paris mest elegante revyteatre.

Museer Manets arbeider finnes i mange museer, blant annet: National Gallery i London Courtauld Gallery i London Solomon R. Guggenheim Museum og Metropolitan Museum of Art i New York City Eremitasjen i Sankt-Petersburg J. Paul Getty Museum i Los Angeles Museum of Fine Arts i Houston National Gallery of Art i Washington D.C. Musée d'Orsay i Paris Van Gogh-museet i Amsterdam

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Franske malere Kategori:Personer fra Paris Kategori:Impresjonisme