mini|Ulike aviser i et norsk bibliotek, tilnærmet alle mottar direkte eller indirekte pressestøtte Pressestøtte er en ordning der avisbedrifter mottar direkte og indirekte statsstøtte. Formålet varierer, men som oftest er begrunnelsen knyttet til ønsket om å opprettholde et større utvalg av aviser.
Pressestøtte i Norge Medietilsynet oppgir at formålet med støtten er å tilrettelegge for et mangfold av redaktørstyrte medier og bidra til nyhetsproduksjon og meningsutveksling.Tildelingsbrev til Medietilsynet
I 2017 tildelte Medietilsynet 313 millioner kroner i produksjonstilskudd til 157 aviser. Nær 11 millioner kroner ble fordelt til tre nasjonale ukemedier, mens de 148 øvrige avisene mottar på 302 millioner kroner. I 2021 tildelte Medietilsynet 366 millioner kroner i produksjonstilskudd til 148 medier.Medietilsynets Årsrapport 2021
NRK mottar over 6,4 milliarder kroner støtte via statsbudsjettet etter at NRK-lisensen ble avviklet som finansieringsform.
Bakgrunnen for pressestøtten var å motvirke den tiltagende avisdøden som en så stadig flere eksempler på særlig utover på 1960-tallet. Formålet med pressestøtten er derfor å sikre økonomien til aviser som ellers ikke ville ha klart seg.
Pressestøtte gis til medium som har som hovedformål å drive journalistisk produksjon og formidling av nyheter, aktualitetsstoff og samfunnsdebatt til allmennheten og inneholder et bredt tilbud av nyhets-, aktualitets- og debattstoff fra ulike samfunnsområder. Dessuten må avisen ha redaktør, ta betaling og selge minst halvparten av opplag gjennom abonnement. Tilskudd gis ikke til aviser som har som hovedformål å drive reklame eller markedsføring eller som i all hovedsak inneholder stoff om ett eller noen få samfunnsområder, eller som i hovedsak inneholder stoff vinklet ut fra en spesiell faglig, politisk, ideologisk, religiøs eller etnisk bakgrunn.Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
Historikk Regjeringen Borten opprettet i 1966 en komité som skulle foreslå tiltak for å opprettholde en «differensiert presse» med NTB-redaktør Oddvar Hellerud som leder. Komiteens innstilling («Innstilling om tiltak for å opprettholde en differensiert dagspresse») ble levert året etter. Uttrykket «differensiert presse» har siden vært merkelappen på pressestøtten. At leserne skulle ha tilgang til ulike synspunkt og meninger i avislandskapet for å danne seg sine egne meninger. Bak lå også en holdning om at det var positivt med flere konkurrerende aviser.
Bortens regjering la saken fram for Stortinget og det var bare Høyre som var motstander av forslaget da saken ble debattert i 14. januar 1969. En forutsetning lå til grunn og det var at staten ikke skulle stille krav til avisenes innhold. Rent objektive vilkår skulle ligge til grunn for tildelingen. Alt i 1969 ble den første pressestøtten betalt ut, tilsammen 3,7 millioner kroner. Beløpets størrelse steg imidlertid raskt.
De første tankene om å få innført pressestøtte kom fra Arbeiderpressen som slet med enkelte av sine aviser. Det første året utgjorde arbeideravisenes andel av pressestøtten 42,1 %, mens høyrepressens andel var 19,5 %. Dette bildet ble ytterligere forskøvet de neste årene, dels fordi høyreavisene var mindre i volum og derfor fikk en lavere støtte. Flere høyreaviser gikk dessuten inn, mens arbeideravisene klarte å overleve, noe som også bidro til skjevfordelingen.
Direkte og indirekte Noen mener at pressestøtten er todelt. Den direkte pressestøtten ble innført i 1969. Denne bevilges over statsbudsjettet. I utkastet til statsjudsjett for 2014 er beløpet forelått justert til 382 millioner kroner.statsbudsjettet.no Utgifter under programkategori medieformål fordelt på kapitler
Men det er den "indirekte pressestøtten" som er den største og viktigste. Denne "støtten" består av MVA-fritak. Det er også viktig å presisere at den indirekte pressestøtten ikke er noe avisene får utbetalt, men at det er deres kunder som slipper å betale MVA. Dette er noe alle nyter godt av ettersom den gir fritak for merverdiavgift for omsetning av aviser og abonnement. Dersom aviser hadde betalt 25 % moms på dagens opplag ville dette tilsvart støtte på 1,7 milliarder kroner (i 2012)«Aviser som Dagens Næringsliv, Aftenposten og VG slipper å betale moms på avissalget, og verdien av denne statsstøtten er rundt 1,7 milliarder kroner – hvert eneste år!», fra artikkelen «Papiravisene faller uhyre raskt» i Nettavisen Verdien av momsfritaket er ikke ukomplisert å beregne, siden 25% høyere avispris kanskje ville resultert i lavere salg, som igjen ville ført til lavere momsinntekter til staten. Dette er svært usikkert da mange vil kjøpe aviser uansett. Dessuten er mange abonnenter av papiraviser momspliktige bedrifter som ville ha kunnet trekke fra avismomsutgifter hvis aviser var momsbelagt.Dagens Næringsliv Misforstått momsfritak leserinnlegg av Anders Cappelen i 23.05.2014
Elektroniske aviser (og bøker) får samme momsfritak som tilsvarende trykket på papir.https://www.sticos.no/fagstoff/merverdiavgift/fjerning-av-moms-pa-nettaviser I mars 2013 besluttet EFTAs overvåkningsorgan (ESA) at foreslåtte endringer i pressestøtten ikke var ulovlig statsstøtte.EFTAs overvåkningsorgan State Aid: Production grant scheme for news and current media approved beslutning nr No: 112/14/COL, og sakens pressemelding
I tillegg til produksjonstilskuddet omfatter den direkte pressestøtten tilskudd til medieforskning og etterutdanning, tilskudd til samiske aviser og innvandrerpublikasjoner, tilskudd til informasjonsvirksomhet i politiske partier (avviklet i 2005) og distribusjonstilskudd til avisene i Finnmark. I tillegg bevilges det øremerkede tilskudd til enkelte utvalgte publikasjoner som Stortinget har ansett som særlig støtteverdige. Mesteparten av den direkte pressestøtten går til landets nr. 2-aviser med opplag under 80 000 eksemplarer og lokalaviser med opplag under 6 000 eksemplarer.
Direkte pressestøtte Netto totalopplag for 2015 fra Medienorgemedienorge.uib.no Opplagstall norske aviser og pressestøtte for 2015 fra Medietilsynetmedietilsynet.no Produksjonstilskudd for 2015 (pdf) Avis Direkte pressestøtte2015 Netto totalopplag2015 Støtte/Opplag noter Vårt Land Dagsavisen Klassekampen BA (Bergensavisen) Nationen Dagen Rogalands Avis Bladet Tromsø Fiskeribladet Porsgrunns Dagblad Demokraten Sandnesposten Bygdanytt Altaposten Finnmarken Lofotposten Andøyposten Vesteraalens Avis Framtid i Nord Sør-Varanger Avis Brønnøysunds Avis Nye Troms Helgelands Blad Arendals Tidende Opdalingen OPP Aura Avis Driva Finnmarksposten SortlandsAvisa Hålogaland Avis Østhavet Øksnesavisa Avisa Hemnes framtia Kyst og Fjord Meløyavisa Våganavisa Lokalavisa NordSalten Rjukan Arbeiderblad Kvinnheringen Telen Nordhordland Strilen Lokalavisa Sør-Østerdal Rakkestad Avis Fjordabladet Firda Tidend Bømlo-nytt Møre Tvedestrandsposten Fjordingen Vikebladet Vestposten Farsunds Avis Lindesnes Ytre Sogn Sunnmøringen Haramsnytt Suldalsposten Bygdebladet Ryfylke Malvik-Bladet Ytringen Avis Sykkylvsbladet Eiker Bladet Vennesla Tidende Grannar Lillesands-Posten Meråkerposten KlæbuPosten Birkenes-Avisa Søvesten Frolendingen Storfjordnytt Øy-Blikk Gaula Sydvesten Nordvestnytt Vestavind Gauldalsposten Snåsningen Frostingen Vestnesavisa Vestby Avis Kanalen Inderøyningen Drangedalsposten Lokalavisa Verran-Namdalseid Sande Avis Vigga Synste Møre Marsteinen Tysnes Vaksdal Posten Sulaposten Enebakk Avis Fjell-Ljom Bø Blad Svalbardposten Stangeavisa SolungAvisa Norddalen Søgne og Songdalen Budstikke Selbyggen Lierposten Gjesdalbuen Bygdebladet Randaberg og Rennesøy Nordstrands Blad Øyene Fjuken Solabladet Kragerø Blad Vestmar Hardanger Folkeblad Fjordenes Tidende Trønderbladet Møre-Nytt Raumnes VestNytt Vest-Telemark Blad Dølen Fanaposten Os og Fusaposten Strandbuen Varingen Lyderhorn avis sammenslått Sydvesten Steinkjer-Avisa Firdaposten Levanger-Avisa fusjonert til Innherred Aust Agder Blad Tysvær Bygdeblad Akers Avis/Groruddalen Lofot-Tidende Bremanger Budstikke Hordaland Folkeblad Svelviksposten Innherreds Folkeblad og Verdalingen fusjonert til Innherred Askøyværingen Jarlsberg Avis Røyken og Hurums Avis Vestlandsnytt
Indirekte pressestøtte Salg av dagsaviser trykket på papir er fritatt for merverdiavgift (mva). Mens den direkte pressestøtten kanaliseres skjevt på mellom ulike dagsavisene, blir effekten av mva-fritaket proporsjonal med avisenes salgsinntekter fra papiraviser. Statens medieforvaltning utarbeidet i forbindelse med NOU 2000: 15 Pressepolitikk ved et tusenårsskifte i år 2000 en oversikt over avisene som mottok mest pressestøtte samlet sett i 1999.
De ti avisene som mottar mest direkte og indirekte pressestøtte mottar tilsammen 60 prosent, mens de tre største avisene mottar 40 prosent av den samlede støtten på 1236 millioner kroner. Dette året utgjorde den direkte pressestøtten 222 millioner kroner.
+ × Avis Direkte pressestøtte Indirekte pressestøtte Sum 1 VG 0 215 000 000 215 000 000 2 Aftenposten 0 126 000 000 126 000 000 3 Dagbladet 0 121 000 000 121 000 000 4 Dagens Næringsliv 0 43 000 000 43 000 000 5 Dagsavisen 29 000 000 14 000 000 43 000 000 6 Bergens Tidende 0 42 000 000 42 000 000 7 Adresseavisen 0 37 000 000 37 000 000 8 Bergensavisen 20 000 000 14 000 000 34 000 000 9 Vårt Land 18 000 000 12 000 000 30 000 000 10 Stavanger Aftenblad 0 29 000 000 29 000 000 Sum 67 000 000 653 000 000 720 000 000
Referanser
Litteratur Henrik G. Bastiansen og Hans Fredrik Dahl: Norsk Mediehistorie – Universitetsforlaget – ISBN 82-15-00325-7 NOU 2010:14 Lett å komme til orde, vanskelig å bli hørt – en moderne mediestøtte
Eksterne lenker Regler for Pressestøtte i Norge Fordeling av Pressestøtte – medietilsynet Forskrift om produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier
Kategori:Kulturpolitikk Kategori:Subsidier Kategori:Aviser