William Horatio Powell (1892–1984) var en amerikansk skuespiller. Han spilte mot Myrna Loy i 14 filmer, inkludert Den tynde man-serien. Powell ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle tre ganger, for Den tynde man (1934), Godfrey kan alt (1936) og Far og vi andre (1947). Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Barndom Powell ble født 29. juli 1892 i Pittsburgh i Pennsylvania, som sønn av Nettie Brady og regnskapsføreren Horatio Warren Powell. I 1907 flyttet familien til Kansas City i Missouri, der Powell studerte ved Central High School. Hans far ønsket at han skulle bli advokat. Powell studerte juss noen få uker på University of Kansas i 1911, men sluttet og flyttet deretter til New York for å studere ved American Academy of Dramatic Arts i stedet.

Karriere Powell startet skuespillerkarrieren innen vaudeville og teater. Han gjorde seg bemerket i teaterstykket Spanish Love på Broadway, noe som førte til en liten rolle som professor Moriartys håndlanger i mysterydramaet Sherlock Holmes (1922). Powell signerte en filmkontrakt med Paramount Pictures i slutten av 1925. Han spilte mot Evelyn Brent i dramafilmen Interference (1928), Paramounts første lydfilm. Powell gjorde seg bemerket i rollen som amatørdetektiven Philo Vance i kiminalfilmen The Canary Murder Case (1929), basert på krimromanene til S.S. Van Dine. Den hevdes å være den første detektivfilmen som ble utgitt som lydfilm. Paramount produserte to oppfølgere med Powell, The Greene Murder Case (1929) og The Benson Murder Case (1930). I 1931 signerte han en filmkontrakt med Warner Bros., der han fikk en lønn på 6000 dollar i uken, samt retten til å godkjenne manus. Powell spilte i filmer som Juvelrovet (1932), Stillehavsnetter (1932), Private Detective 62 (1933) og Double Harness (1933). Warners kjøpte rettighetene til en av Van Dines romaner og Powell gjentok rollen som Philo Vance The Kennel Murder Case (1933). thumb|left|Powell og Myrna Loy på et promobilde for filmen Charles ordner alt (1936). Powell signerte en filmkontrakt med Metro-Goldwyn-Mayer i 1934. Han spilte mot Myrna Loy og Clark Gable i krimdramaet Manhattan Melodrama (1934). Powell og Loy ble ett av Hollywoods mest profilerte filmpar og spilte i totalt fjorten filmer sammen. De spilte rollene som Nick og Nora Charles i den populære Den tynde man-serien. Krimkomediene, som i alt består av seks filmer, begynte med Den tynde man i 1934. Powell ble nominert til Oscar for beste mannlige hovedrolle for første gang for denne filmen. Han og Loy spilte ekteparet Florenz Ziegfeld jr. og Billie Burke i musikaldramaet Den store Ziegfeld (1936), som vant Oscar for beste film. Deres gode kjemi på filmlerretet førte til at mange trodde de var gift i det virkelige liv også. Loy fikk regelmessig brev fra fans som spurte om ekteskapsråd.

Powell spilte mot sin ekskone Carole Lombard i screwballkomedien Godfrey kan alt (1936) og ble nominert til Oscar for rolletolkningen sin. Han spilte mot kjæresten Jean Harlow i dramafilmen Dagens skandale (1935) og screwballkomedien I fyr og flamme (1936). Powells siste film under kontrakt med MGM var den romantiske komedien Dobbeltbryllup (1937), der han spilte mot Myrna Loy. Han gjentok rollen som Ziegfeld i musikalkomedien Ziegfeld Follies (1946). Powell spilte mot Irene Dunne i komedien Far og vi andre (1947). Han vant New York Film Critics Circle-prisen for beste mannlige hovedrolle og ble nominert til Oscar for tredje gang for innsatsen sin. Powell spilte en mindre intelligent senator som bestemmer seg for å stille til valg som president i komedien Senatoren var indiskret (1947). Loy hadde en cameorolle som hans kone, i deres fjortende og siste film sammen. Powell vant New York Film Critics Circle-prisen for rolletolkningen sin. Mot slutten av karrieren spilte han i den romantiske dramafilmen Jeg gjør som jeg vil (1953), med Elizabeth Taylor og Fernando Lamas, og i den romantiske komedien Gift med en millionær (1953), med Lauren Bacall, Betty Grable og Marilyn Monroe. Powells siste film var dramakomedien Mister Roberts (1955), med Henry Fonda, James Cagney og Jack Lemmon.

Privat I 1915 giftet Powell seg med skuespillerinnen Eileen Wilson og sønnen deres, William David Powell, ble født i 1925. Powells sønn ble en manusforfatter innen fjernsyn, men begikk selvmord i 1968, etter en periode med sykdom. Powell og Wilson ble skilt i 1930 og i juni året etter giftet han seg med skuespillerinnen Carole Lombard. Ekteskapet varte i litt over to år. I 1934 ble Powell kjæreste med skuespillerinnen Jean Harlow. Da hun døde av nyresvikt i 1937, betalte Powell 30 000 dollar for kisten og en privat krypt på Forest Lawn Memorial Park i Glendale i California. I slutten av 1930- og begynnelsen av 1940-årene aksepterte Powell færre filmroller, ettersom han var i behandling for magesår og tarmkreft. Den 5. januar 1940 giftet han seg med skuespillerinnen Diana Lewis. Ekteskapet varte frem til hans død. Powell døde 5. mars 1984 på Desert Hospital i Palm Springs i California. Han er gravlagt ved siden av sin sønn på Desert Memorial Park i Cathedral City i California.

Filmografi (utvalg) 1922 – Sherlock Holmes 1922 – Elskovsmagt 1922 – Outcast 1923 – Den spanske danserinne 1923 – Under the Red Robe 1924 – Dangerous Money 1924 – Romola 1925 – Too Many Kisses 1925 – Faint Perfume 1925 – My Lady's Lips 1925 – The Beautiful City 1925 – The New Commandment 1926 – White Mice 1926 – Skypumpen 1926 – Desert Gold 1926 – Sminkede lepper 1926 – Trikolorens helter 1926 – Den store Gatsby 1926 – Ny kjærlighet 1928 – Siste kommando 1928 – Da siste skudd falt 1929 – De fire fjær 1930 – Alt på ett kort 1931 – Fruens kavaler 1932 – Juvelrovet 1932 – Stillehavsnetter 1933 – Kennel-mysteriet 1934 – Den tynne mann 1934 – Siste skrik fra Paris 1935 – Dagens skandale 1936 – Den store Ziegfeld 1936 – Godfrey kan alt 1936 – I fyr og flamme 1936 – Charles ordner alt 1937 – Den farlige Mrs. Cheyney 1937 – Høk over høk 1938 – Baronessen og kammertjeneren 1940 – Jeg elsker deg på nytt 1947 – Far og vi andre 1947 – Senatoren var indiskret 1949 – Et feiltrinn 1953 – Jeg gjør som jeg vil 1953 – Gift med en millionær

Priser og nominasjoner Powell fikk en stjerne på Hollywood Walk of Fame 1636 Vine Street 8. februar 1960.

År Pristittel Kategori Film Resultat 1935 Oscar Beste mannlige hovedrolle Den tynde man 1937 Godfrey kan alt 1947 New York Film Critics Circle Beste mannlige hovedrolle Far og vi andre og Senatoren var indiskret 1948 Oscar Beste mannlige hovedrolle Far og vi andre

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Kategori:Skuespillere fra USA Kategori:Stumfilmskuespillere Kategori:Oscar-nominerte skuespillere Kategori:Hollywood Walk of Fame Kategori:Personer fra Pittsburgh