George Washington (1732–1799) var en plantasjeeier, militær leder og USAs første president. Han var av britisk opphav og oppvokst i en velstående familie i provinsen Virginia. Washington arbeidet som landmåler før han arvet plantasjen Mount Vernon etter sine foreldre.
Washington var en leder i den britiske hær under krigen mot franskmenn og indianere og andre konflikter, men sa senere opp sin stilling for å gifte seg med Martha Dandrigde Custis, en rik enke med to barn. Han ble medlem av Burgesse-huset og da den amerikanske revolusjonen startet, ble han en revolusjonær leder og deltok både på den første og andre kontinentale kongressen. Washington ble utnevnt til øverste leder av den kontinentale hær i den amerikanske revolusjonskrigen (1775–1783) som endte i amerikanernes seier over britene. Etter krigen tjente han som president av konstitusjonskonvensjonen i 1787.
Washington var enormt populær, og ble valgt som den første presidenten i USA (1789–1797) etter at den amerikanske grunnloven trådte ikraft. De to periodene til Washington-administrasjonen var preget av etableringen av amerikanske nøkkelinstitusjoner som fortsatt eksisterer. Etter at hans andre periode var over, trakk Washington seg tilbake til Mount Vernon for resten av livet, etter at han igjen frivillig oppgav makten, selv om noen ønsket å gi ham den på livstid.
På grunn av sin sentrale posisjon i grunnleggelsen av USA er Washington regnet som en av nasjonens viktigste personer gjennom tidene, og blir ofte omtalt som «landsfader».
Tidlig liv George Washington ble født 22. februar 1732 på plantasjen Pope's Creek i Westmoreland i Virginia. Washington var del av den økonomiske og kulturelle eliten av de slave-eiende plantasjeeierne i Virginia. Foreldrene Augustine Washington (1693–12. april 1743) og Mary Ball (1708–25. august 1789) var av britisk herkomst. Han tilbrakte mye av sin barndom ved Ferry Farm i Stafford County, nær Fredericksburg og besøkte sine Washington-fettere i Chotank i King George County. Som ungdom utdannet han seg som landmåler og fikk sitt vitnemål ved College of William and Mary. Han hjalp til med å måle opp Shenandoah Valley i Virginia. Han besøkte Barbados med sin syke halvbror Lawrence i 1751 og overlevde kopper, selv om han fikk arr i ansiktet etter sykdommen. Han ble tatt opp som frimurer i Fredericksburg 4. februar 1752. Da Lawrence døde i juli 1752, leide han og etter hvert arvet eiendommen Mount Vernon i Fairfax i Virginia.
Krigen mot franskmenn og indianere og tiden etterpå George Washington avfyrte noen av de første skuddene av det som skulle bli en verdenskrig da han var 22 år gammel. I 1752 begynte Frankrike den militære okkupasjonen av området Ohio, en region som også ble krevd av Virginia. I 1753 meldte Washington seg frivillig til å overlevere et ultimatum til franskmennene fra Robert Dinwiddie, guvernøren i Virginia. Franskmennene nektet å trekke seg tilbake og Dinwiddie gjorde mottrekk til den franske fremrykkningen.
I 1754 ledet Washington, nå utnevnt til oberstløytnant i det første Virginia-regimentet, et oppdrag inn i Ohio. Han gjennomførte et bakholdsangrep mot en fransk-canadisk oppklaringsenhet og drepte ti, inkludert dens leder Joseph Coulon de Jumonville. Washington bygde så Fort Necessity som snart viste seg å være utilstrekkelig da han ved slaget ved Great Meadows ble tvunget til å overgi seg til en større fransk og indiansk styrke. Overgivelsesvilkårene som Washington underskrev inkluderte en innrømmelse at han hadde «myrdet» Jumonville. Dokumentet var skrevet på fransk som Washington ikke kunne lese. «Jumonville-affæren» ble en internasjonal hendelse og hjalp til med å sette i gang krigen mot franskmenn og indianere, kjent utenfor USA som syvårskrigen.
Washington ble løslatt av franskmennene med løfte om ikke å vende tilbake til Ohio på ett år. I 1755 deltok Washington i Braddock-ekspedisjonen, et betydelig forsøk av den britiske hær på å ta tilbake Ohio. Ekspedisjonen endte i katastrofe i slaget om Monongahela. Washington utmerket seg i spetakkelet, han fikk to hester skutt under seg og fire kuler trengte gjennom uniformen hans, og han forholdt seg kaldt under skuddveksling da han organiserte tilbaketrekningen. I Virginia ble Washington utropt til helt og han ledet det første Virginia-regimentet i flere år, selv om fokuset i krigen hadde vendt til andre steder. I 1758 deltok han i Forbes-ekspedisjonen som lyktes i å drive franskmennene vekk fra Fort Duquesne.
Washingtons mål i begynnelsen av hans militære karriere hadde vært å sikre seg en tjeneste som britisk offiser, som i de britiske koloniene var et stort steg opp fra å være en enkel kolonioffiser. Forfremmelsen kom ikke, derfor sa Washington opp sin stilling i 1759 og giftet seg med Martha Dandridge Custis, en rik enke med to barn. Washington adopterte de to barna, men fikk aldri egne barn. De nygifte flyttet til Mount Vernon hvor han tok opp livet som landbruker og slave-eier. Han ble medlem av Burgesse-huset.
Innen 1774 hadde Washington blitt en av kolonienes rikeste menn. Det året ble han valgt som delegat fra Virginia til den første kontinentale kongress. Selv om den amerikanske revolusjonen ikke hadde utviklet seg til åpen krigføring, fortsatte spenningen mellom koloniene og Storbritannia å stige, og Washington deltok på den andre kontinentale kongressen (1775) i militæruniform, som eneste delegat i uniform.
Den amerikanske revolusjonen Hovedartikkel: Den amerikanske revolusjonskrigen thumb|left|350px|Washington krysser Delaware, av Emanuel Leutze, 1851, Metropolitan Museum Den kontinentale kongressen utnevnte Washington som øverste leder av den nylig dannede kontinentale hær 15. juni 1775. Massachusetts' delegat John Adams foreslo å utnevne ham og viste til hans «dyktighet som offiser... store talenter og universale karakter.» Han overtok kommandoen 3. juli.
Washington lyktes i å drive de britiske styrkene ut av Boston den 17. mars 1776 ved å plassere artilleri på Dorchester-høydene. Den britiske hær, ledet av general William Howe, trakk seg tilbake til Halifax, Canada og Washingtons hær flyttet til New York i påvente av en britisk offensiv der. Washington tapte slaget ved Long Island 22. august men klarte å redde mesteparten av sine styrker. Men flere andre slag i området sendte Washington over New Jersey, noe som satte fremtiden til revolusjonen i usikkerhet.
Natten 25. desember 1776 ledet Washington de amerikanske styrkene over Delaware-elven for å angripe hesser-styrkene i Trenton, som ikke ventet et angrep nær jul. Washington fulgte opp angrepet med et overraskelsesangrep på general Charles Cornwallis' styrker i Princeton kvelden 2. januar 1777 og tok til slutt tilbake kolonien. De vellykkede angrepene bygde opp moralen blant kolonister som var for uavhengighet.
Senere det året ledet general Howe en offensiv som hadde som mål å ta kolonihovedstaden Philadelphia. Han beseiret Washingtons styrker kraftig i slaget ved Brandywine 11. september og lyktes i sitt foretak. Et forsøk på å vippe britene av pinnen, slaget ved Germantown, mislyktes på grunn av tåke og forvirring og Washington ble tvunget til å trekke seg tilbake for vinteren til Valley Forge.
Men Washingtons hær hentet seg inn etter nederlagene og harde vinterforhold og trente hardt gjennom våren under den tyske baron Friedrich von Steuben og forbedret jevnt og trutt sin kampevne. Senere angrep hæren den britiske hær som beveget seg fra Philadelphia til New York i slaget ved Monmouth 28. juni 1778.
Mot enorme odds opprettholdt Washington sin hær gjennom revolusjonen og bandt de britiske styrkene i sentrum av landet mens generalene Horatio Gates og Benedict Arnold vant slaget om Saratoga i 1777. Etter Monmouth konsentrerte britene sine offensiver i de sørlige koloniene, og i stedet for å angripe dem der, flyttet Washington sine styrker til Rhode Island hvor han kommanderte militære operasjoner til krigen sluttet. Hans evne til å forsinke britiske fremrykninger gav ham kallenavnet «den amerikanske Fabius».
I 1779 beordret Washington en femtedel av hæren til å utføre Sullivan-ekspedisjonen, en offensiv mot fire av de seks nasjonene til irokeser-konføderasjonen som hadde alliert seg med britene og angrep patriotiske samfunn langs grenselandet. Minst 40 irokeserlandsbyer ble ødelagt i den massive ekspedisjonen, dette (ifølge noen kilder) fikk irokeserne til å kalle Washington «landsby-ødeleggeren».
Amerikanske og franske styrker og en fransk flåte hadde general Cornwallis i en felle i 1781 ved Yorktown i Virginia. Washington rykket raskt frem sørover og sluttet seg til arméene 14. september og drev beleiringen fremover til den overgav seg. Den britiske overgivelsen der var den effektive slutten på britiske forsøk på å knuse revolusjonen. I mars 1783 fikk Washington kjennskap til en konspirasjon som ble planlagt av noen av hans offiserer som var misfornøyd med lønningen i den kontinentale hærens leir ved Newburgh, New York. Han klarte å forhindre dette komplottet. Senere i 1783 anerkjente Storbritannia gjennom Paris-traktaten, amerikansk uavhengighet. Som et resultat gav general Washington sin avskjedstale til hæren ved Rocky Hill, New Jersey, 2. november. Han tok formelt avskjed med sine offiserer i Fraunces Tavern i New York 4. desember.
Aktiviteter mellom revolusjonen og presidentskapet thumb|280px|George Washington av John Trumbull, malt i London, 1780, fra hukommelsen. 23. desember 1783 sa general George Washington opp sin stilling som øverstkommanderende av hæren ovenfor kongressen, som da var i møte i statshuset i Maryland i Annapolis. Denne hendelsen var av stor betydning for den unge nasjonen og etablerte en presedens som sa at sivilt valgte tjenestemenn, fremfor militære offiserer, hadde øverste autoritet. Washingtons stilling var så sterk at dersom han hadde ønsket å ta og beholde makten, som Julius Cæsar før ham eller Napoleon etter ham, ville han antagelig klart å gjøre det. Der var til og med noen tilhengere av ham som ønsket å gjøre Washington til en permanent hersker eller konge, men Washington, i likhet med de fleste grunnleggerne av USA, var sterkt imot tanken.
Washington ledet konstitusjonskongressen i Philadelphia i 1787. For det meste deltok han ikke i debatten, men hans prestisje var stor nok til å skape samhold og bestyrke delegatene i sitt arbeid. Han tvang gjennom hemmeligholdelsen som konvensjonen påla seg selv gjennom sommeren. Mange antar at presidentskapet ble skapt med Washington i tankene. Etter konvensjonen overbeviste hans støtte mange, inkludert den lovgivende forsamlingen i Virginia, til å støtte den amerikanske grunnloven.
Washington dyrket rundt 32 km². Som mange plantasjeeiere i Virginia på den tiden hadde han ofte gjeld og hadde aldri mye penger. Faktisk hadde han lånt £600 for å flytte til New York, som da var sentrum for den amerikanske styresmakten, for å overta embetet som president.
George Washington ble valgt til den første amerikanske president i 1788–9. Den første amerikanske kongressen stemte for å betale Washington en lønn på $ i året, en betydelig sum i 1789. Washington, hvis formue har blitt anslått fra alt mellom $500 millioner til $1 milliard i dagens verdi, nektet innledningsvis å ta imot lønnen. Imidlertid skiftet han holdning i dette spørsmålet da han ble gjort oppmerksom på at det ville skape presedens om stillingen var ulønnet, slik at bare formuende landeiere ville ha råd til å bli presidenter og at en ulønnet stilling også ville kunne friste til å ta imot bestikkelser.
Presidentskapet Hovedartikkel: Washington-administrasjonen Regjeringen