Vornedskab (av gammeldansk: warthnath, «vern», «beskyttelse», avledet av warthæ, «verne», «bevokte») var fra slutten av 1400-tallet en forpliktelse for bønder på Sjælland, Møn, Falster og Bogø (dvs. området der «Sjællandske lov» gjaldtJohannes Steenstrup: Vornedskabet hos den danske Bonde, kap. 7) der vornede menn ikke fikk forlate godset der de var født, uten først å ha fått tillatelse av godseierenFrandsen, Karl-Erik; Møller, Per Grau: «vornedskab» i Lex på lex.dk. Hentet 17. februar 2026 fra (jfr stavnsbånd). Kvinner var aldri vornede eller stavnsbundet.
Ordningen skulle gjøre godseieren i stand til å stille tilstrekkelig mange gårdsarbeidere til militæret; men den egentlige hensikt var å unngå «ødegårder». Godseierens konstante skrekk var at han ikke klarte å bygsle bort alle gårdene, slik at noen ble stående tomme og forfalt. Var det derimot etterspørsel etter gårder, kunne proprietæren skjerpe festevilkårene og føre streng kontroll med driften.Gunnar Olsen: Stavnsbåndet og tjenestekarlene. tidsskrift.dk (s. 199)
Vornedskabet nevnes første gang i 1446 og utviklet seg videre til at en herremann kunne selge sine vornede bønder, jfr livegenskap. Dette ble forbudt i Christian 2.s regjeringstid 1513-1523.<ref>[https://cas.au.dk/danmarkshistorien/lektioner/lektion-3-senmiddelalderen-1340-1523/6-reformkongen-christian-2 «Reformkongen Christian 2.», cas.au.dk]</ref> Iblant lyktes det vornede å ta seg til en kjøpstad uten å bli oppsporet av herremannen, jfr det tyske ordtaket Stadtluft macht frei'' («byluft gjør fri»). I 1542 satte Christian 3. en frist på 3 år for å ettersøke vornede som var rømt. Var de ikke funnet innen da, forble de frie.Fridlev Skrubbeltrang: Husmand og Inderste. Studier over sjællandske Landboforhold i Perioden 1660-1800, ISBN 87-7500-831-9
Også Christian 4. prøvde å oppheve vornedskabet, men motstanden fra storgodseierne i rigsrådet ble for stor. I hans recess av 1643 var dermed fastsatt at en gårdsarbeider fikk forlate arbeidsplassen bare etter lovlig oppsigelse, med sin frihet bekreftet av sognepresten. Denne bestemmelsen ble tatt med i Danske Lov. 7. november 1682 kom et forbud mot at gårdsarbeidere forlot riket, men fortsatt fikk menn flytte fra én provins til en annen. Forordning av 19. februar 1701 fastsatte at ingen prest fikk gi skussmål til en gårdsarbeider før dennes arbeidsgiver - enten proprietæren eller (på krongods) amtmannen - hadde gitt lovlig oppsigelse. Proprietærene hadde i tillegg nytte av landmilitsordning fra 22. februar 1701 som fastsatte at ingen innrullert gårdsarbeider fikk ta tjeneste utenfor det sognet han var innrullert i.Gunnar Olsen: Stavnsbåndet og tjenestekarlene. tidsskrift.dk
I riksdagen 1660 ble spørsmålet brakt på bane igjen, og senere av Christian 5. i Danske Lov i 1682. I 1696 ble vornedskabet opphevet på Møn og i 1702 på de andre øyene, for de bøndene som var eller ble født etter Frederik 4.s tronbestigelse (1699). Men det ble erstattet av stavnsbåndet, innført i 1733 for utskriving av bønder til landmilitsen. Stavnsbåndet gjaldt over hele Danmark, unntatt Bornholm.Anders Holm Rasmussen: «Det bornholmske landbosamfund i 1700-tallet», ''bornholmske-samling.dk
Referanser
Eksterne lenker Thomas Munch: Vornedskabet under den tidlige enevælde (Historie/Jyske Samlinger, Ny række, Bd. 11; 1974) Johannes C. H. R. Steenstrup: Vornedskabet hos den danske Bonde (Historisk Tidsskrift, Bd. 5, rk. 6; 1886)
Kategori:Danmarks historie