Collegial-Tidende var navnet på et dansk tidsskrift som kom ut i perioden 1798—1848. Tidsskriftet inneholdt mengdevis av opplysninger om offentlige foranstaltninger som forordninger, reskripter og avgjørelser fattet av Kollegiene. I de eldre årgangene inneholdt det også justissaker, utnevnelser og avskjedigelser, ledige embeter, benådninger med ordener og beretninger fra offentlige myndigheter. Fra 1841 het det Ny Collegial-Tidende.
Tidsskriftets historie Tidsskriftet ble utgitt av embetsmenn i Kanselliet. I perioden 1798-1813 av Christian Knudsen og Peter Johan Monrad, i 1814 av Monrad alene, i perioden 1815—33 av Monrad og Anders Sandøe Ørsted, fra 1834 av Ørsted alene.
Inntil 1814 omfattet tidsskriftet også Norge.
Bladet brakte også innberetninger som ga innsikt i kanselliets indre virke. Dikteren Peter Andreas Heiberg opplevde blant annet at regjeringen i begynnelsen av 1799 hadde beordret rettssak mot han i forbindelse med en rekke forskjellige skrifter. Dette lenge før han hadde mottatt den siktelsen som til slutt skulle ende med at han ble landsforvist.Peter Andreas Heiberg, Læsning for Publikum, Nr. 1, s. 4-9. Heiberg karakteriserte satirisk Collegial-Tidende som:Læsning for Publikum, Nr. 1, s. 4.
Særlig interesse fikk tidsskriftet i den perioden Ørsted var medutgiver eller utgiver, ved å meddele forarbeider og motiver til de kongelige forordningene. Collegial-Tidende ble i 1848 avløst av Departementstidende.
Det opinionsstyrte eneveldet Collegial-Tidende ble opprettet som følge av en herskende stemning i regjeringen om mer åpenhet i regjeringssaker, som en del av det fenomen i tiden som historikeren Jens Arup Seip har kalt «teorien om det opinionsstyrte eneveldet».Kjartan Soltvedt - Folketellingen i 1801 - Norsk Statistisk sentralbyrå Bladets redaksjon fremla sitt idégrunnlag i et forord til første nummer, hvor det fortelles om formålet: Dessuten ble dette bildet supplert ved en etterskrift til første årgangs siste nummer, hvor det forklares at
Året etter at bladet ble lansert ble imidlertid Trykkefrihetsforordningen av 1799 innført som bl.a. innskrenket privatpersoners rett til å uttale seg om regjeringens forhold og derfor anser f.eks. professor i politisk kommunikasjon Anker Brink Lund at bladet snarere må anses som å være et ledd i statens monopol på formidling av politisk stoff under eneveldet.Anker Brink Lund, Statens informationsvirksomhed og dens politiske funktioner , s. 27-29 in: Politica, Bind 9 (1977) 2, s. 26-67.
Referanser
Kategori:Nedlagte danske tidsskrifter Kategori:Etableringer i 1798 Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1848 Kategori:Publikasjoner etablert på 1700-tallet Kategori:1790-årene i Danmark Kategori:1848 i Danmark