Niels Laurits Høyen (født 4. juni 1798 i København, død 29. april 1870) var en dansk kunsthistoriker. Han var den første vitenskapelige utdannede i dette faget i Danmark.
Høyen hadde stor interesse for kunst og var stadig på besøk for å se Kobberstiksamlingen og Akademiets avstøpningssamling. Han ønsket å sette seg mer inn i kunstens historie, men fant lite litteratur på området. Han fikk plass som lærling ved Akademiets tegneskole, lærte perspektiv og anatomi og fikk adgang til kunstnere som Eckersberg, Christian David Gebauer, Jens Peter Møller, hvor han kunne sette seg inn i malernes arbeidsmåte og farvenes anvendelse.
Han reiste utenlands for å studere og var i perioden 1822-1825 i Tyskland og Italia. I Tyskland mottok han sterke inntrykk fra den tyske romantikken og i Italia ble han påvirket av renessansen. Da han kom tilbake til København startet han med forelesninger ved Akademiet og han fikk etter hvert stor innflytelse på dansk nasjonal malerkunst og kulturliv, hvor han ofte grep aktivt inn.
I 1825 var han medstifter av Kunstforeningen som ble konstituert i 1827.
I 1829 ble han professor ved Kunstakademiet og den først utnevnte dosent i kunsthistorie ved Københavns Universitet (1856).
Han var også i en periode direktør for malerisamlingen på Christiansborg.
Høyen holdt i flere år forelesninger som trakk et stort antall tilhørere. Slik beskrives seansen i Philip Weilbachs leksikon:
Hans Skrifter I–III ble utgitt etter hans død (3 bd., 1871–76)
Referanser
Eksterne lenker Weilbachs leksikon
Kategori:Den danske gullalder Kategori:Personer fra København Kategori:Danske kunsthistorikere Kategori:Professorer ved Det Kongelige Danske Kunstakademi Kategori:Ansatte ved Københavns Universitet Kategori:Alumni fra Det Kongelige Danske Kunstakademi Kategori:Riddere av Dannebrogordenen