thumb|Hans Helle Hans Helle (1912–1990) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig.
Bakgrunn Hans Helle hadde en sentral rolle for motstands- og flyktningearbeid i Bergen under okkupasjonen av Norge 1940-45.
Hans Helle var den sjette av åtte søsken på familiegården Uthella, 5 km nord for Manger i Radøy kommune. Fire av søsknene døde i tenårene og en femte kom i pleie. Han hadde også en fosterbror. Jordbruk og fiske var levebrødet for familien, og tuberkulose krevde liv blant søsken. Samhold og hjelpsomhet ble viktig for familien for å komme seg gjennom vanskelige tider. I tidlig ungdom jobbet han på skip i internasjonal trafikk. Senere drev han med boksing på fritiden. I 1936 giftet han seg med bergensjenten Kitty, datter av Petra og Jens Nilsen. Svigerforeldrene sin adresse ble senere en viktig base for motstandsarbeidet. Kitty og Hans bodde med sine tre sønner i Blekenberg 23, beliggende i en smal gate med murhus i rekke, oppunder Løvstakkenfjellet i Bergen.
Motstandskamp Hans Helle deltok i kampene i Sognefjorden, mot den tyske invasjonen, den korte tiden det varte. Deretter gikk han over til aktiv flyktninghjelp og våpensmugling i samarbeid med Shetlandsgjengen og Norsk Folkehjelp Sanitet. Han skjulte ettersøkte kollegaer fra Norsk Blikkvalseverk på Laksevåg, ute på familiegården til foreldrene. Han ble kontaktmann med Shetlandsgjengen i Øygarden, nord for Bergen.
I okkupasjonsårene 1940-45 ble det etterhvert innført dødsstraff for å flykte eller å hjelpe andre med å flykte ut av landet.
Med fare for eget liv, egenfinansierte midler og falskt pass, organiserte Hans Helle en vellykket fluktrute ut fra Bergen til hemmelige møteplasser med Shetlandsgjengen helt nord i Øygarden. Han smuglet samme vei tilbake våpenlast og hemmelige agenter han mottok fra Shetlandsgjengen, inn til Bergen. Våpenkassene ble skjult i bunnen av store matkasser, som ble avlevert Milorg.
Ruten ble aldri avslørt inntil krigen tok slutt, og 125 ettersøkte flyktninger ble reddet fra Gestapo, via kontrollstasjonen på Flatøy, skjult underveis i mannskapslugar på rutebåten «Varden» fra Bergen.
Blant viktige samarbeidspartnere var maskinassistent Alfred Skjold på rutebåten "Varden", Olav Rasmussen, formann i Norsk Folkehjelp Sanitet i Bergen, foreldrene til Hans, som skjulte de første flyktningene på familiegården på Uthella, 5 km nord for Manger.
Senere ble enken Dorthea Skagenes, overtalt til å huse mesteparten av flyktningene fordi hennes hus lå strategisk viktig til på et øde område litt nord for Manger. På hemmelig signal fra Shetlandsgjengen, ble flyktningene transportert av Helle over Hjeltefjorden i en liten fiskebåt, der noen av flyktningene ble forkledd som fiskere, for at de tyske vaktbåtene ikke skulle avsløre dem.
Hans Helle unnslapp 2 mislykkede arrestasjonsforsøk fra Gestapo, etter dramtiske episoder i Bergen. I tillegg unnslapp han den tyske vaktbåten såvidt i Hjeltefjorden, ved å senke skøyten sin bak en holme, fullastet med våpen fra Shetland, og gjemme seg over en time i sjøen vinterstid, som medførte helseplager resten av livet. Det strenge hemmeligholdet av fluktruten, som trolig sparte et helt bygdesamfunn for katastrofale konsekvenser om den hadde blitt avslørt av Gestapo, holdt på å ties ihjel etter krigen.
Etter krigen ble det en ny kamp med søknader til Stortinget for å tilbakebetale opparbeidet gjeld, skuffelser mot Milorg's arroganse og utfordring med å holde lovnaden om nytt tak til huset på Skageneset, som takk til Dorthea Skagenes sin innsats. Men til tross for svikt fra myndighetene, ble privat initiativ ordnet med innsats fra en takknemlig flyktning og pengestøtte fra en skipsreder, så ble lovnaden til Dorthea oppfylt.
Andre verdenskrig Den hemmelige fluktruten thumb|Hans Helle ble ettersøkt av Gestapo, og måtte derfor gå i dekning under falsk pass med navnet Elling Manger. Passet ble ofte benyttet ved kontrollstasjoner, og aldri avslørt Like etter angrepet på Norge i 1940 dro Helle nordover til Sognefjorden for å delta i krigføring mot tyskerne. Det ble strid mot tyske bombefly, der Helle ble vitne til at liv gikk tapt i kamp, og mennesker som mistet kroppsdeler, som følge av bombene tyskerne slapp. Etterhvert som soldatene nærmet seg Voss, innså man at det tyske krigsmaskineriet ble for sterkt, og befalet gav ordre om demobilisering. (Helles bok, side 19-20.)
I det sivile liv jobbet Hans Helle ved Norsk Blikkvalseverk på Laksevåg i Bergen, men gikk etterhvert over til aktiv våpen-og flyktningtransport i samarbeid med Shetlandsgjengen.
Gestapo foretok med jevne mellomrom massearrestasjoner på arbeidsplassen hans av ettersøkte personer som ble mistenkt for å motarbeide den tyske krigsmakt. Den 13. desember 1943 delte han på oppgaven med kollega Alf Nytun om å varsle sine kolleger om massearrestasjonen som var i vente. Nazistene brukte angivere som infiltrerte arbeidsplasser. Helle disponerte egen radio i hjemmet sitt på Blekenberg i Bergen. Her lyttet han på meldinger fra England, og ved hjelp av blåpapir trykte han sin egen avis, som han kopierte opp og distribuerte til betrodde medarbeidere og til aktive motstandsfolk.
Radioen som Helle benyttet tilhørte Nils Petersen, sjef for en gruppe som kalte seg B.40 på Laksevåg. Petersen samarbeidet med Helle, og mottok to håndskrevne aviser hver dag i to år fra ham. Helle samarbeidet tett med Norsk Folkehjelp Sanitet ved Olav Rasmussen, som blant annet fremskaffet Helle's falske pass. Helle organiserte en fluktrute for ettersøkte personer ut av Bergen til Shetlandsgjengen. Ingen nøkkelperson, utenom Helle, visste mer enn sin rolle, i tilfelle ruten ble avslørt, var strategien slik at kun ett ledd i organiseringen skulle erstattes. Skulle hele fluktruten med hemmelige kontakter avsløres, var det Helle Gestapo måtte ha tak i.
Fluktruten gikk fra Strandkaien i Bergen, via rutebåten D/S «Varden», takket være maskinassistent Alfred Skjold, som stilte sin lugar til disposisjon, der flyktningene ble skjult ombord. Rutebåten gikk nordover til Manger på Radøy, via den farlige kontrollstasjonen på Flatøy, der tyske soldater kontrollerte passasjerlistene med antall passasjerer, og med ettersøkte personer. Fra Manger ble flyktningene rodd til familiegården på Uthella. Både Hans Helle sin mor, Bertha og far Hans (samme navn), huset de første flyktningene Helle kom med. Flyktningene fikk bo i skjul på Helle gård på Uthella, nord for Manger i mange uker, inntil klarsignal fra enten mannskapet til Larsen (ShetlandsLarsen), Salen eller Eidsheim nærmet seg kysten, for å frakte flyktningene i sikkerhet ut av Norge, til Shetland, en britisk øygruppe på samme breddegrad rett vestover. De ettersøkte var kolleger fra Norsk Blikkvalseverk. Faren til Hans ble urolig for konsekvensene for hele bygdesamfunnet dersom flyktningene ble avslørt. Gården lå for eksponert til langs hovedveien og risikoen for å bli oppdaget var for stor. Det ble derfor søkt etter alternative gjemmesteder, og slik kom Dorthea Skageneset sin viktige rolle med, da hennes hus lå øde og strategisk til ved kysten, men først måtte hun overtales.
Våren 1943, da Helle skulle frakte tre ettersøkte kolleger med rutebåten, oppdaget han ved en tilfeldighet Nils Petersen på blomstertorget. Han sa han var ettersøkt av Gestapo, og hadde ventet i to timer på en som skulle få ham ut av landet. Helle oppfordret ham å være med på fluktruten sin, da rutebåten snart skulle ta av, men Petersen avslo. Gestapo endevendte Petersens leilighet, knuste bryllupsbildet deres for å ta bildet av ham med seg. Etter dette flyktet Petersen til Bontveit i Fana, og senere opp på Gullfjellet der han var bevæpnet. Han ble til slutt skutt av tyskerne. En minneplate av Petersen's fall er reist idag ved Bontveit. Etter krigen leverte Helle radioen tilbake til enken etter Nils Petersen. Han beklager i sin bok at han ikke greide å overtale ham, da det ville sannsynlig ha reddet livet hans.
Viktige og riktige samarbeidspartnere Senere inngikk Helle samarbeid med Dorthea Skagenes. Årsaken var at det var for risikabelt å huse flyktningene hos foreldrene sin gård på Uthella, da den ligger eksponert langs hovedveien. Faren til Hans fryktet det kunne bli en ny skjebne lik den som rammet Telavåg. Tyske soldater patruljerte ofte langs hovedveien mellom Vågenes festning og sørover til Manger.
Sammen med sin viktige støttespiller, Mikal Harkestad, pekte Helle og Harkestad ut huset til Dorthea Skagenes, fordi det lå øde og strategisk til ved kysten. Hun var enke med forsørgeransvar for tre barn. Harkestad klarte å overtale henne til å ta imot flyktningene. Helle bragte flyktningene til hennes hjem ved Manger i ly av natten. Med hjelp fra sine barn og Ingeborg i Helleneset, ytet de sammen en betydelig innsats for flyktningene som lå i skjul inntil Shetlandsgjengen nærmet seg kysten. Etter hemmelig signal, ble dem transportert ut over Hjeltefjorden, nord for Toska, mot Øygarden, til hemmelig avtalt sted med Shetlandsgjengen.
Det var avgjørende for en vellykket organisering av fluktruten at man hadde riktige samarbeidspartnere man kunne stole på, som fulgte interne retningslinjer. Tyske soldater patruljerte hovedveiene på bygden, derfor var det viktig at flyktningene ble rodd til og fra Skageneset, eller benyttet utmarken. Det var avgjørende at retningslinjene i samarbeidet ble fulgt.
Hans Helle fikk avverget en katastrofe da han oppdaget en mindre rutinert medarbeider valgte å føre flyktninger og 2 agenter fra London, Louis Pettersen og Christian Tønseth, langs hovedveien (!), for å ta av i veikrysset mot Hella kai. Hans Helle oppdaget dette i rette øyeblikket fra utsikten på familiegården, at 12 tyske soldater i marsjfart komme nordfra Vågenes mens flyktningene kom sørfra, like før krysset mot Hella kai. Helle sprang de tyske soldatene i møte med ullsekk, viste sitt falske pass, og oppholdt dem med tomsnakk om å bytte ull med tobakk, bare for å vinne tid, slik at flyktningene fikk ta av ved krysset mot Hella kai. Helle fikk satt den tyske lagførerens tålmodighet på prøve, tilstrekkelig nok til at flyktningene, 700 meter unna, intetanende om episoden gikk klar møte med patruljen. (Helles bok, side 59-60). (En papirsekk med ull, Måne over Øygarden, Haga, 1988.)
I dekning i iskald sjø Shetlandsgjengen tok imot flyktninger og fraktet dem i sikkerhet til Shetland. Helle tok i mot våpenlast, viktige dokumenter og pengebeløp, som ble fraktet samme vei tilbake til Bergen, via mannskapslugaren til Alfred Skjold, på rutebåten Varden.
Den 6. desember 1944 tok han imot 10–15 tonn krigsmateriell, samt agentene Louis Pettersen og Christian Tønseth. Senere tok han også imot to millioner kroner som ble formidlet via kontaktpersoner til militærorganisasjonen Milorg. Ferden over Hjeltefjorden var ikke risikofri, da den ble overvåket av tyske vaktbåter og fra festningene Vågenes på Radøy og Skjellanger, like nord for Askøy. En gang unnslapp Helle såvidt å bli oppbragt av et tysk patruljefartøy. Vaktbåten skjøt flere varselskudd. Hans klarte såvidt å manøvrere båten bak en holme, helt nord på øya Toska, senket båten på grunt "stråk" sammen med våpenlasten, for deretter å holde seg i skjul blant tang og tare i omtrent en time i sjøen. Vaktbåten kom ikke gjennom det trange sundet, og brukte ekstra tid rundt holmen, tidsnok for Hans til å gjemme seg, og den viktige lasten. Vaktbåten søkte rundt en time uten å finne ham. (Helles bok, side 82.) Denne historien forteller Hans på programmet Frokost TV, som gjengis senere i artikkelen her.