Hoy er en betegnelse på et fartøy fra England mellom 1400- og 1700-tallet for kystfrakt på Den engelske kanal fra de engelske havnestedene som hadde deres opprinnelse i Nederland. Ordet stammer fra det mellomnederlandske ordet «hoey» og var tatt i bruk så tidlig som i 1495.

Fartøytypen nedstammet fra den lokale typen heuden, et kravellbygd seilfartøy med en enkel mast rigget med stagfokk, sneiseil og noen ganger et råseil som toppseil. Den engelske betegnelsen ble tatt i bruk om de nederlandske heuden-fartøyene som kom i tjeneste hos det engelske Royal Navy.

Men betegnelsen var løst benyttet på ulike fartøyer med varierte utseende gjennom århundrene, så det er en meget stor variasjon i skrogform, dimensjoner og rigging på skipene som ble betegnet som «hoy» i deres samtid. Noen var fiskefartøyer, noen var fraktfartøyer, andre var passasjerfartøyer og rekognoseringsfartøyer. I tråd med deres funksjon hadde utseendet blitt endret om fra lastevarianten med en meget stor dekksluke til lasterommet til passasjervarianten med firkantet hekk.

De fleste hoyere på 1700-tallet hadde stor dypgang i forhold til størrelse, og buttede stevner med rektangelformet skrog fra baug til hekk. Som et tradisjonelt fraktfartøy som kunne frakte last ut til de større skipene som lå for anker eller bragte passasjerer nedover Themsen, hadde typen ikke lenger senkekjøl som et par århundrer tidligere. Hoyene ble brukt av Det britiske ostindiske kompani for å betjene de større skipene som ikke kunne dra oppover Themsen til London. Som et rent passasjerfartøy ble hoyen attraktiv for folk som ønsket å unnslippe forholdene i den tett befolkede storbyen til fordel for landlige omgivelser, og ferdsel ombord på hoyer til feriebyer som Margate i Kent var populært.

Den typiske hoyen på 1700-tallet hadde dypt skrog, lang baugspyd, dels reist halvdekk omringet av skansen på akterskipet mot hekken med rorkult. De større variantene hadde to master, men de fleste hadde kun en mast med gaffelseil og mersseil samt klyverseil. Det var mulig å ro fartøyet med årer i vindstillhet tross en størrelse på mellom 10,7 og 23,5 m i lengde med en besetning på minst fem mann. I dette århundret ble forskjellige betegnelser tatt i bruk på hoyer ut fra deres benyttelse. Disse båtene for Det britiske ostindiske kompaniet ble betegnet som East India Hoy, mens de mellom London og Margate eller Southampton, ble betegnet som Margate Hoy og Southampton Hoy.

De nederlandske hoyene som lokalt var bedre kjent under ulike betegnelser som heuden, heude, heudenaar og heudeschip, kunne ha senkekjøl i motsetning til de engelske, med deplasement på mellom 100 og 300 tonn, hadde noen ganger fungert som konvoifartøyer under betegnelse «uitlegger» eller «convoyer» på 1600-tallet.

Litteratur Aak to Zumbra, a dictionary of the World`s Watercraft, Basil Greenhill, 2000 ISBN 0-917376-46-3

Kategori:Seilskip Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet