Hægebostad er en innlandskommune i Agder fylke som grenser til Kvinesdal i vest og nord, Åseral og Lyngdal i sør og øst. Hægebostad har ca. innbyggere, og det er omkring 800 hytter i kommunen.
Natur og geografi Den vestlige delen av Agder tilhører det svekonorvegiske grunnfjellsskjoldet, og består av to geologiske hovedformasjoner av proterozoiske bergarter som er dannet under de gotiske og senere svekonorvegiske fjellkjedeforldingene, med sterk metamorfose under den sistnevnte.Ivar B. Ramberg et al, Landet blir til - Norges geologi, Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71. Et underlag av 1 600 - 1 450 millioner år gammel skifer, kvartsitt, marmor og amfibolitt med noe hornblendegneis, og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både granitt og granodioritt (henholdsvis 1 250 - 1 000 mill år gammelt, og stedvis 1 550 - 1 480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Den kaledonske fjellkjedefoldingen nådde ikke ned hit. Forkastningene går både i sørvest-nordøst retning, og i sør-nord retning.Berggrunnskart over Norge, NGU 2006. (kart )
Elva Lygna, som er varig verna mot kraftutbygging, renner fra nord til sør i kommunen. Elva og vannet Lygne har som følge av kalking godt fiske. Alt i alt er det 988 små og store vann i kommunen.
Kommunen har et rikt dyreliv med elg, bever, rådyr, hare, rype, ørn og gaupe. Nord i kommunen er det beiteområde for landets sørligste villreinstamme.
Det høyeste punktet i Hægebostad er toppen av Oddevassheia, nær kommunens nordligste hjørne. Men snaufjellet strekker seg mot sør helt til Hekkfjell (705 moh) ved nordenden av innsjøen Lygne. Hekkfjell har derfor blitt regnet som den sørligste toppen i Langfjella.
Fylkesvei 42 krysser kommunen i retning øst-vest, og fylkesvei 43 som går sørover gir forbindelse til E39. Sørlandsbanen har stoppested i Hægebostad på Snartemo stasjon. Stasjonen ligger midt mellom to av de lengste jernbanetunnelene i Norge, Kvinesheitunnelen og Hægebostadtunnelen.
Meteorologisk institutt, Avinor og Statens vegvesen driver i samarbeid en stor værradar på Staksteinliknuten (631 moh) i Hægebostad. Radaren stod ferdig i 2000 og dekker sørlige deler av Norge og de nære havområdene utenfor.
Historikk Dagens Hægebostad kommune omfatter de tidligere kommunene Hægebostad og Eiken. De ble slått sammen i 1963. De to kommunene utgjorde én kommune ved navn Øvre Kvinesdal fra 1837 til den ble delt i 1915. Fra 1916 til 1962 var Hægebostad og Eiken selvstendige kommuner.
De eldre kommunale arkivkildene for kommunen (og de tidligere kommunene) finnes i dag hos Arkivsenter sør IKS. Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre, formannskap, fattigstyre, skolestyre og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.
Politikk
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Hægebostad.
Kommunestyrevalget 2023
Severdigheter
Tingdag ved Tingvatn Tinget er Sørlandets eldste marked, og i første del av 1900-tallet i stor grad et hestemarked kalt «sommertinget», senere bare «tinget».«Hestemarked, fylliker og rivbikkjer», jubileumsbok for IKAVA 2010, På den gamle tingplassen ligger et stort fornminnefelt med gravhauger og en gammel veistrekning som var i bruk til ut i mellomkrigstiden, da markedsplassen ble flyttet hundre meter mot vest til den nye veien.«Fornminnefeltet på Tingvatn i Hægebostad», ''historier.no
Etter andre verdenskrig ble 17. juni fastsatt som tingdag, men i 1957 falt datoen på en mandag. Det ble da påpekt at mandag ikke var en passende dag, og herredsstyret vedtok i mars at tingdagen heretter skulle legges til tredje lørdag i juni. Det ble uttrykt bekymring for uro og brudd på søndagsfreden, men markedet 15. juni 1957 forløp uten problemer.«Hestemarked, fylliker og rivbikkjer», jubileumsbok 2010
Referanser
Se også Liste over kulturminner i Hægebostad Bjærumfunnet
Eksterne lenker
Hægebostad - Store norske leksikon Kommunefakta Hægebostad - Statistisk sentralbyrå