mini|Leikanger kirke fotografert av Anders Beer Wilse i 1936. mini|Leikanger gamle prestegård på Bygdøy i Oslo oppført av sogneprest i 1752. I 1911 ble huset revet og flyttet til Norsk Folkemuseum. mini|Erik Nordal, sogneprest fra 1618 til 1658, malt av Elias Figenschou i 1641. Nordal er stamfar til slekten Leganger. mini|Jens Bugge, sogneprest fra 1658 til 1684, og ektefellen Christine Dorothea Skjelderup malt av Elias Figenschou i 1661. mini|Jakob Liv Rosted Sverdrup, sogneprest i Leikanger 1878–1884, senere stortingsrepresentant og statsråd. Leikanger prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Indre Sogn prosti. Det omfattet sogn i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane fylke, og hovedkirken var Leikanger kirke.
Leikangers kirkesogn er nå en del av Sogndal kirkelige fellesråd, og underlagt Sogn prosti i Bjørgvin bispedømme i Den norske kirke.
Historikk
Leikvangir sókn (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet. Leikanger prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden, og besto fra denne tiden av hovedsognet Leikanger med Fresvik, Feios, Tjugum, Fjærland og Vangsnes annekssogn.Nasjonalarkivet: Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane
Leganger prestegjeld dannet grunnlaget for Leganger formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.
Ved kgl.res. av 1. mars 1849 ble det vidløftige Leikanger prestegjeld delt ved at Tjugum, Vangsnes, og Fjærland sogn skilt ut fra og lagt til det nye Balestrand prestegjeld, og fra 1. august 1999 ble Feios og Fresvik overført til Vik prestegjeld.Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag, side 53, 106, 116, 135Prestegjeld og sogn i Sogn og Fjordane, arkivverket.no
Fra 2004 ble prestegjeldene som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk de også ut av lovverket.
Kirkesogn
Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende sogn og kirker: Leikanger
Prester
Leikanger har hatt 29 prester etter reformasjonen. Den som har sittet lengst er , som var prest fra 1565 til 1607 (42 år), deretter kommer , stamfar til slekten Leganger, som satt i 40 år, fra 1618 til 1658. Den med kortest tid er , som var prest fra 1617 til 1618.
Prester før 1536 var den siste katolske og første lutherske presten i Leikanger. Han innehadde embedet fra 1522 til 1552. Man kjenner ikke til andre prester i prestegjeldet før reformasjonen i Norge, utenom en Hr. Otto.
Prester 1537–1848 Jon Røg 1522–1552 Erik Loss 1550–1565 Jens Engelsøn 1565–1607 Hans Kruse 1607–1617 Hans Nilsen Arctander 1617–1618 Erik Iversen Nordal 1618–1658 1658–1684 Samuel Bugge 1685–1718 Iver Iversen Leganger 1719–1750 1750–1764 Ole Bernhoft Friis 1764–1782 Nils Frantzsøn Wolff 1783–1789 Anders Daae 1789–1819 Niels Norman 1816–1822 Peter Johan Norman 1823–1839 Søren Wilhelm Thorne 1840–1848 Listen med årstallene er i hovedsak fra Leikanger kyrkje: frå mellomalderen til idag side 135. Det samme gjelder listene nedenfor.
Prester 1849–1999 Da Leikanger prestegjeld ble delt i 1849 ble sognene Vangsnes, Tjugum og Fjærland skilt ut som Balestrand prestegjeld. Dette skjedde på skiftet etter Søren Wilhelm Thorne, slik at den nye presten ble sogneprest i Leikanger, og kapellan Harald Ulrik Sverdrup ble sogneprest i Balestrand.
Johan David Haslund 1849–1869 Iver Olaus Widerøe 1870–1878 Jakob Liv Rosted Sverdrup 1878–1884 1884–1896 Fredrik Vilhelm Bull–Hansen 1897–1923 Sverre Daae 1923–1960Daae var permittert fra 1945 til 1952. I mellomtiden gjorde Nils Ruset vikartjeneste som sogneprest. Einar Bjorvand 1960–1965 Oddmund Hjermann 1965–1975 Bjarne Imenes 1975–1985 Einar Hansen 1986–1988 Tore Wigen 1989–1990 Kjell Sæter 1991–2004 (2007)Kjell Sæter var sogneprest frem til 2007. Artikkelen omhandler prestegjeldet og dette ble avviklet som administrativ enhet i 2004.
Feios og Fresvik sogn ble overført til Vik prestegjeld 1. august 1999. Etter dette var Leikanger prestegjeld identisk med Leikanger sogn, frem til ordningen med prestegjeld ble avskaffet i 2004.
Kapellaner
Sogneprestene i prestegjeldet holdt seg med kapellaner fra Erik Nordals tid. I begynnelsen var det snakk om personellkapellaner, som de lønnet selv. Blant kapellanene er navnene Bugge, Leganger og Daae gjengangere. Noen av dem ble senere sogneprester i Leikanger eller naboprestegjeldene. En av dem var Ludvig Daae, som senere ble prest og kirkeeier i Lindås. En annen var Jørgen Johan Ibsen (1724–1801), personellkapellan 1754–1761 og bror til Henrik Ibsens tippoldefar.
Leikanger Residerende Kapellani Leikanger Residerende Kapellani ble opprettet i 1742. Stillingen som residerende kapellan ble fjernet da prestegjeldet ble delt i 1849.
Jakob Jersin 1764–1775 Magnus Wigeboe 1776–1785 Anders Daae 1785–1789 Casper Junghans 1789–1793 Johan Peter Cappelen 1793–1796 Leonard Irgens 1796–1797 Hans Rasmus Astrup 1797–1805 Niels Andreas Boserup 1805–1814 Ludvig Daae 1814–1823 Ledig grunnet mangel på søkere 1823–1829 Fredrik Geelmuyden 1829–1835 Truls K. Koch 1835–1839 Jacob Andreas Lindeman 1839–1844 Harald Ulrik Sverdrup 1845–1849
Noter
Referanser
Litteratur
Kategori:Leikanger Kategori:Prestegjeld i Sogn og Fjordane Kategori:Prestegjeld i Bjørgvin bispedømme