Sverre Wilhelm Malling (født 1977) er en norsk billedkunstner og en av landets ledende samtidskunstere.
Malling debuterte på Høstutstillingen som 17-åring, i 1995. Han var elev ved Einar Granums Malerskole 1996–1997, Statens Kunst og Håndtverkskole (SHKS) 1997–2000 og Statens kunstakademi 2000–2004. Han har hatt soloutstillinger ved blant Lillehammer Kunstmuseum, Galleri Haaken, Kunstnerforbundet og deltatt på gruppeutstillinger ved Gallen-Kallela Museum i Finland, Kunstforeningen Gammel Strand i København, studio MKII i London, Reykjavik kunstmuseum, Island og British Museums utstilling Nordic Noir i London.
Han er innkjøpt av blant annet Nasjonalmuseet for Kunst, Astrup Fearnly Museet, Sørlandets Kunstmuseum/Kunstsilo, Drammens Museum, Haugar Kunstmuseum i Tønsberg, Nordnorsk Kunstmuseum og The British Museum i London.
Han mottok Høstutstillingsprisen i 2009, Aksel Waldemars Minnepris i 2010 og ble også tildelt det første stipendet fra Jakob Weidemanns Minnestipend. Han ble i 2014 tildelt 10-års «Stipend for etablerte kunstnere» av Norsk Kulturråd.
Hans figurative tegninger med sin detaljrikdom henter inspirasjon fra engelsk, tysk og skandinavisk kulturhistorie. Temaer og motiver hentes fra mytologi, musikk, botanikk, kunsthistorie og populærkultur.Heidi Borud: Kampklar med kullstift og blyant. - Portrettintervju med Sverre Malling i A-magasinet 30. jan. 2026
Posisjon i nyere kunst Malling er en sentral figur i fremveksten i den nye generasjonen av tegnere på 2000-tallet.<ref>I boken Ny norsk kunst etter 1990 (Fagbokforlaget, 2011) plasserer Øystein Ustvedt Malling blant den nye generasjon tegnere som arbeider med «tegning i utvidet forstand eller med en mer konseptuell tilnærming til medier.....Detaljrikdommen og den nitide gjennomføringen i Sverre Mallings store tegninger med symboltunge hippie- og skolebusser forlatt som stumme fossiler i et skoglandskap, kan minne om gammeltestamentlige dommedagsfremstillinger samtidig som de har noe av Black Metal-kulturens dyrkelse av det mystiske, rituelle og okkulte.</ref> Tommy Olsson Jag gillar Sverre Wilhelm Mallings bilder också; kanske det är vad jag gillar allra mest den här eftermiddagen; mörka, nattliga skogslandskap där nakna kvinnor antingen flyr från skuggorna eller skamlöst bjuder ut sig för betraktaren. Det är i och för sig inte måleri, men det skiter jag i. - Kunstkritikk.no - 2004Line Ulekleiv: Den innadvendte og infernalskhimmelske grunntonen er fin hos Malling, idyllen knekker opp i okkulte understrømninger. En tander poetlignende fyr står eksempelvis og resiterer på et blad, boken i hånden tilhører ved inspeksjon kategorien svart magi) - kunstkritikk.no, 2. mars 2007 Mallings kunst trekker veksel på barokkens stillebensmotiver og memento mori-oppsett, men slekter også på romantikkens fragment-tenkning, symbolismens interesse for drømmer og motkultur, foruten en lang rekke popkulturelle kilder som skrekkfilmer, psykedelika-musikk, flower power, og andre typer alternative kulturer som Hells Angels og bandet/performance-prosjektet Throbbing Gristle. Mallings kunst befinner seg i spenningfeltet mellom gammelt og nytt, tradisjonsfast og lekenhet, det kultiverte og vulgære, voksne og infantile, søtladne og groteske. I vakre, men ofte urovekkende tablåer, bringer han frem en dissonant nerve i relasjonen mellom natur og kultur, brutalitet og uskyld, mainstream og utenforskap, lek og alvor. Under det hele beveger han seg i et spenningsfylt historisk rom hvor nostalgien etter tapte fortider og drømmer som brast forenes med en vilje til eller et ønske om å finne utopier som kan vise veien videre. Det som forener alt dette er en fascinasjon for møtepunktet mellom håp og håpløshet, utopi og sammenbrudd, utenforskap og autoritet.
I 2008–2009 var Malling også en sentral i diskusjonen om «nyromantikk».Kunsthistoriker Maria Veie Sandvig: «Mallings arbeider kan ved første øyekast se ut som «pen, folkelig kunst», men ved nærmere undersøkelse er dette verk med like stor grad av populærkulturell sampling som vi opplever innen musikk. På dette grunnlaget lanserte jeg en ny isme høsten 2004: romantismen» - Pamfletten Underskog: Bevegelser nå i norsk kunst og musikk, forfattet sammen med komponist og forfatter Eivind Buene. Frekk Forlag, 2010).Arve Rød: «Den romantiske forståelsen av kunst og kunstnerrollen er fremdeles en kraft å regne med. Kunstnere som skulptøren og maleren Steinar Haga Kristensen, tegneren Sverre Malling og performancekunstneren Monica Winther er representanter for tre ulike varianter av en romantisk tilnærming, der en nær kontakt med materialene og tilvirkningsprosessene skiller dem fra mange av konsept- og kontekstkunstnernes mer «administrative» fremgangsmåte, der håndens avtrykk spiller liten rolle". - Dagbladet 13. des. 2019.
Malling gjorde seg blant annet bemerket ved sine portretter under rettssaken mot Anders Behring Breivik. Tegningene ble publisert i Klassekampen og senere utgitt som bok med tekster av Tom Egil Hverven og etterord av Kjetil RøedTerrorens ansikt. Skisser fra 22. juli-rettssaken, Flamme Forlag, 2013. Tegningene ble stilt ut på Høstutstillingen 2012 etter invitasjon av juryen.Høstustllingens jury beskrev tegningene slik: «I tegningene er det som om det oppstår en tidskapsel, en nedtegnet bevitnelse av noe som var der synlig i et øyeblikk, i et sekund av rettssaken. Mens tv-mediets sekund bare er et blaff før bildet farer videre, fanger tegningene sekundets evige varighet. Vi leter, i ansiktstrekk og blikk, etter svar på noen av de spørsmål hele Norge søker å forstå». - Dagsavisens Oda Bhar skrev: «Sverre Mallings rettstegninger, seks portretter fra ulike vinkler. Her henger han altså på galleriveggen og er vel blitt det han håpet – kjendisen Breivik. Jeg ønsker at juryen hadde spart oss for dette,» - Dagsavisen 7. sept. 2012. - Kunstanmelder i NRK Mona Pahle Bjerke skrev: «De er så intense, de skildrer den skremmende kynismen, det fanatiske, men også den dype ensomheten som står som et gufs omkring dette mennesket, som selv etter en grundig rettssak, med omfattende psykiatrirapporter og utallige vitnemål fremdeles fremstår som en mørk gåte for oss." - nrk.no 7. sept. 2012.
Allegorier og fragmenter Mange av Mallings verk består av rester eller fragmenter, blant annet i Arrangement, (Toad) (2007), hvor vi kan se en padde omgitt av fragmenter fra kulturen: En flaske, en sigaretteske, en skje, en tomflaske, en sprøyte og noen piller fra en tapt pilleeske. Stilleben-motiv som dette er møtepunkt mellom ulike påvirkningskilder og kunsthistoriske linjer i Mallings kunstnerskap. Barokkens skogsstilleben, hvor alskens kryp som tilhører og etterlatenskaper ble vist frem, er et naturlig bakteppe for Malling, Andre verk går dypere inn i den barokke impulsen ved å utvikle tydeligere allegoriske elementer, som Skullbong (2007), som skriver seg inn i barokkens memento mori-tradisjon, men samtidig knytter seg til sekstitallets hippiebevegelse og vår tids outsideres ruskultur.
Allegorien er også forbundet med en kronologisk dissonans hos Malling, siden han knytter seg til forskjellige epoker som kunsthistorisk ligger langt fra hverandre. Dette utvikles i for eksempel Wittenberg (2014), hvor den store grisen som er verkets hovedelement henviser til Martin Luthers antisemittisme, særlig hans beskrivelse av jøden som Judensau. Grisen blir både direkte og i overført betydning lerret for andre montasjer mellom ulike tider, siden den er dekket av en mengde tegninger og symboler som vitner om andre historiske øyeblikk. En slik akronologisk og montasjebasert måte å tenke kunstens kronologi på speiles også i hans mangefasetterte blikk på historien, hvor elementer fra ulike tidsepoker og kulturelle/sosiale miljøer plasseres innenfor samme motiv. Malling tar i flere verk opp motivelementer fra norsk og nordisk kultur som kan spores tilbake til nasjonalromantikken og stiller kritiske spørsmål til vårt forhold til grensen mellom natur og kultur, som i hovedverket Norwegian Muskox (2015/2016), hvor en kjempemessig moskusokse dominerer. Oksen, som oppfattes som noe urnorsk, er imidlertid importert fra Grønland. Dyrets detaljrikdom blir et tankebilde for tegnearbeidets langsomme håndverk, og målbærer en kognitiv kvalitet ved utførelsen og som en refleksjon også knyttet til 22. juli-terroren i sin belysning av utenforskap.
Malling kan for eksempel trekke veksel på tegnere som Louis Moe eller Theodor Kittelsen og fører disse sammen med Elsa Beskows barnebøker, episke undergangsvisjoner a la Hieronymus Bosch eller elementer fra skrekkfilmer som Eksorsisten og Nightmare on Elm street. Her ligger også en åpning mot Mallings fascinasjon for ulike typer motkulturer, deriblant 70-tallets alternative bevegelser (blant annet biker-kulturen, flower power-bevegelsens undergrupperinger samt forskjellige psykedelika–bevegelser) og mystiske og esoteriske bevegelser og forbund, som innbefatter alt fra frimureri, Hells Angels, Aleister Crowley og ulike typer eksotisme. I denne sammenhengen er Mallings verker ofte forbundet med forskjellige typer utopisk tankegods, ofte rester av utopiske prosjekter som har strandet. Mallings verk hverken bejaer eller fornekter slike tradisjoner men redder restene av dem og stiller spørsmål om det er en rest av et slags håp, et funksjonelt utopisk element i outsiderfiguren og motkulturen som vi kan lære noe av.
Malling har i forskjellige sammenhenger snakket om hvordan uteliggere og rusmisbrukere og de stedene og livsformene de skaper, gjerne ligger i grenselandet mellom kultur og natur: I kratt langs en større vei eller bosetning, i utkanten av parken, på benker ved en bensinstasjon osv. Dette er også «andre steder», fordi de faller utenfor det kretsløpet av nytte samfunnet vanligvis opererer med som verdifullt og viktig: Disse outsiderne hverken produserer noe eller tilfører fellesskapet noen målbar verdiskapning. Både barokkens allegorier og romantikkens fragment-tenkning åpner for alternative blikk på slike steder, slik Malling belyser dem, og de kan til og med betraktes i forlengelse av andre kontra-steder eller heterotopier. Mens utopier fremstiller samfunnet eller virkeligheten i sin ideelle form er heterotypien virkelig eksisterende steder som ikke lar seg innlemme i noen enkel fortelling om fremskritt eller opplysning. Om vi betrakter de figurene og stedene Malling er opptatt av i sitt kunstnerskap, er det slike heterotopiske momenter i samtid eller fortiden han er opptatt av - former, ideer, steder eller skikkelser som ikke har noen naturlig plass i den etablerte historien, men som nettopp derfor markerer et annet utgangspunkt for virkelighetens og livets sammensetning. Med utgangspunkt i det eller den utstøtte eller tiloversblevne ideen, landskapet eller personen, kan vi, synes Malling å antyde, kanskje finne andre innganger til vår egen og andre tider som setter oss i stand til å fortelle en annen historie om både kunsten og livet.
Utvalgte utstillinger Many a Blossom Shall Its Leaves Unfold (2007), Galleri Haaken.