Absalon Taranger (1858–1930) var en norsk rettshistoriker.
Liv Absalon Taranger var eldste sønn av landhandleren/bakeren Anders Absalonsson Taranger (1829-1910) fra Austevoll og Inga Nilsdotter Oldereide (1831-1915) fra Bømlo. Faren oppholdt seg i 1880-årene tre år i Clarkfield i Minnesota. Ifølge Inntrykk fra America (1927) var det da kona, som verken kunne skrive eller regne, som bestyrte butikken i Sund på en fremragende måte. Hun hadde alle regnskapstall i hodet. Absalon gikk i snekkerlære i Bergen, før han 1877–79 var elev ved Stord seminar. I 1883 tok han examen artium i Kristiania og begynte først å studere teologi, men måtte oppgi dette studiet på grunn av en halssykdom. Fra 1885 var han assistent i Riksarkivet, og her debuterte han i 1888 som historiker med en avhandling «Om betydningen af herað og herðskirkja i de ældre kristenretter» i Historisk tidsskrift. Året etter fikk han Kronprinsens gullmedalje for en avhandling om «Den angelsaksiske kirkes indflytelse paa den norske». Den 28. august 1891 ble han gift på Undesløs med Alfhild Scheel (1862-1953), søster av malerinnen Signe Scheel.Scheel, Christian Fredrik: Slekten Scheel i Danmark og Norge mv (3. utgave, 2011), s. 13.1-b; «hun var datter av Jens Herman S. og Cathrine Marie Ræder.»
Taranger studerte siden jus, tok embetseksamen i 1893 og ble deretter universitetsstipendiat i historie. I 1897 tok han juridisk doktorgrad og ble i 1898 utnevnt til «ekstraordinær professor» (et professorat opprettet til en bestemt person som ikke overføres etter dennes avgang) i rettshistorie. Fra 1904 var han dessuten lærer i kirkerett ved det praktisk-teologiske seminaret. Han var medlem av den departementale universitetslovkomiteen som ble nedsatt i 1900, og skrev sammen med byråsjef Klaus Hoel utkastet som lå til grunn for den nå opphevede universitetsloven av 1905.«universitetsloven - opphevet» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 13. november 2025 fra
Han gikk av som professor i 1928.
Taranger og Den norske kirke I 1906 ble Taranger medlem av en komité som skulle utarbeide forslag til en ny kirkeforfatning, og som formann ledet han arbeidet med å forberede lovforslagene som forberedte statskirkens overgang til «folkekirke». 1908–11 var han medlem av en kommisjon hvor flertallet forkastet forslaget til folkekirke og det utarbeidede forslaget til en lov om menighetsråd og menighetsmøter. I 1907 deltok han ved stiftelsen av Det norske Kirkepartiet, og var formann i partiet fra 1910 til 1920, da partiet ble reorganisert som «Det kirkelige landslag». Fra 1908 var han medlem av Det kirkelige landsutvalg, som i 1923 ble omdannet til Det frivillige kirkeråd.
Taranger som historiker og forfatter Fra 1896 arbeidet Taranger med en utgave av Norges gamle lover mellom 1388 og 1604. Det første bindet utkom i 1912. Siden utga han en Norsk samfundslære til bruk i skolen og en Udsigt over den norske rets historie i fire bind. Etter arbeidet i kirkekommisjonen utarbeidet han to halvbind av Norges historie fremstillet for det norske folk, omfattende årene 1319–1536. Deretter gikk han tilbake til sine rettshistoriske studier.
Foruten de nevnte bøkene offentliggjorde Taranger en rekke mindre skrifter, samt artikler i tidsskrifter og aviser. Etter en reise i USA utga han sine Inntrykk fra America.
Utmerkelser Taranger var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania fra 1902 og Hon. Life Member of the Viking Club i London fra 1906. Samme år ble han utnevnt til æresdoktor ved universitetet i Aberdeen.
Verker 1887: Om Betydningen av Herad og Herads-Kirkja i de ældre Kristenretter 1889: De Norske Perlefiskerier i Ældre Tid 1890: Den angelsaksiske kirkes indflydelse paa den norske 1892: Fremstilling af de Haalogalandske almenningers retslige stilling 1898–1907: Udsigt over den norske rets historie 1902–1903: Norsk samfundslære til skolebrug 1911: Lærebok i norsk familieret 1915–1917: Norges historie fremstillet for det norske folk 1915: Tidsrummet 1309–1442 1917: Tidsrummet 1443–1537 1925: Norwegische Bürgerkunde: Verfassung und Verwaltung 1926: Norsk familierett 1927: Inntrykk fra America 1929: Trondheimens forfatningshistorie Referanser
Litteratur Salmonsens konversationsleksikon, 2. utg., bind XXIII, s. 91. København: J. H. Schultz, 1922.
Eksterne lenker
Kategori:Norske rettshistorikere Kategori:Kirkejurister Kategori:Personer fra Sund kommune Kategori:Personer begravet på Vestre Aker kirkegård