Super Bowl XXV var en amerikansk fotballkamp mellom Buffalo Bills, vinnerne av American Football Conference (AFC), og vinnerne av National Football Conference (NFC) New York Giants, som avgjorde ligamestrene for National Football League (NFL) for -sesongen. Giants slo Bills 20–19, og sikret dermed sin andre Super Bowl-tittel.
Kampen ble utspilt i Tampa Stadium i Tampa i Florida 27. januar 1991, midt under Gulfkrigen. Før kampen hadde Whitney Houston en minneverdig fremføring av «The Star-Spangled Banner». American Broadcasting Company (ABC), som stod for dekning av kampen i USA, viste ikke halftime-showet (med gruppen New Kids on the Block) direkte. De valgte heller å sende en spesialrapport fra ABC News med Peter Jennings med dekning fra krigen, og viste heller halftime-showet etter kampen.
Bills og deres eksplosive no-huddle angrep nådde sitt første Super Bowl etter å ha avsluttet seriespillet 13–3, og ledet ligaen i poeng totalt med 428. På vei til sitt andre Super Bowl hadde Giants også avsluttet seriespillet 13–3, men med et angrep som fokuserte på ballkontroll og et forsvar som kun tillot 211 poeng, færrest i ligaen. Super Bowl XXV ble det første hvor to lag fra samme delstat møttes, selv om Giants teknisk sett spilte i New Jersey.
Kampen er kjent for Bills' placekicker Scott Norwoods forsøk på et field goal helt mot slutten av kampen, som gikk wide right for målstengene, og som startet en fire kamper lang nederlagsrekke i Super Bowl for Bills. Det var det eneste Super Bowl med en poengforskjell på kun ett poeng, og det første hvor ingen av lagene hadde en turnover. Giants satte en Super Bowl-rekord for ballinnehav med 40 minutter og 33 sekunder. De kom også tilbake fra å ligge under 12–3 i andre kvarter og hadde et 75-yard touchdown drive som satte en Super Bowl-rekord på 9 minutter og 29 sekunder. Giants' running back Ottis Anderson, som hadde 21 løp for 102 yards og en touchdown, ble utpekt til Super Bowl MVP. Han var den første til å bli tildelt det nylige navngitte Pete Rozelle-troféet (oppkalt etter NFLs tidligere kommissær, Pete Rozelle). Anderson tok også imot en pasning for syv yards. På NFLs 100 Greatest Games-serie ble kampen rangert som #10.
Bakgrunn NFLs eiere stemte for å tildele Super Bowl XXV til Tampa under et møte 20. mai 1987 i Coronado i California. Det var den andre gangen byen var vert for kampen; Super Bowl XVIII ble arrangert i Tampa 22. januar 1984.
Bills og Giants hadde nådd kampen med veldig forskjellig spillestil: Bills ledet ligaen i poeng totalt (428), mens Giants ledet ligaen i færrest poeng tillatt (211).
Lagene hadde møttes tidligere i sesongen. I en kamp 15. desember vant Bills 17–13 over Giants i Giants Stadium.
New York Giants
Giants' hovedtrener Bill Parcells hadde bygget opp laget i henhold til sine krav for «power football»: et forsvar og et angrep med fokus på lange drives. Giants' forsvar var nummer to i ligaen for færrest yards tillatt totalt (4 392) og nummer en i ligaen for færrest poeng tillatt, og hadde tre Pro Bowlere: defensive tackle Erik Howard, og linebackerne Pepper Johnson og Lawrence Taylor. Giants' secondary var ledet av defensive back Everson Walls plukket opp fra Dallas Cowboys i offseason, med seks interceptions og safety Greg Jackson med fem interceptions og fire sacks. Giants' angrep var ikke særlig spektakulært; de var rangert som #17 i ligaen i yards og #13 i poeng. Til tross for det slet de ut motspillernes forsvar med ekstremt lange drives, og hindret dermed motspillernes angrep å komme seg på banen for å score. Giants satte også en NFL-rekord med å kun gi opp 14 turnovers i et seriespill på 16 kamper. En viktig årsak for lagets suksess på angrep kom fra blokkeringer fra linemen Bart Oates og William Roberts, de eneste to Pro Bowlerne på angrepet. Ottis Anderson ledet laget på løp med 784 yards og 11 touchdowns, og tok også imot 18 pasninger for 139 yards. Kick returner Dave Meggett ledet NFL i punt return yards (467), og hadde også 492 yards på kickoff returns, 164 yards på løp og 410 yards fra 39 mottakelser.
New York begynte seriespillet med seier i sine ti første kamper før prestasjonsnivået sank og de tapte tre av sine neste fire. En uke etter å ha tapt 31–13 mot divisjonsrivalene Philadelphia Eagles tapte Giants, da 10–1, 7–3 i en defensiv kamp under Monday Night Football mot San Francisco 49ers, som da hadde vunnet de to siste Super Bowls og skulle avslutte seriespillet denne sesongen 14–2. Da New York tapte 17–13 mot Bills pådro startende quarterback Phil Simms, som da hadde kastet for 2 284 yards og 15 touchdowns med kun 4 interceptions, seg et brudd i foten som plasserte ham på benken ut året.
Simms' erstatning Jeff Hostetler hadde kun stilt til start to ganger i sine syv år som reserve for Giants. I løpet av sin begrensede spilletid i seriespillet fikk han derimot vist seg frem som treffsikker og lett på foten, med kun én interception og ingen fumbles. Under Hostetler vant Giants sine to siste kamper og avsluttet seriespillet 13–3, som skulle være godt nok for divisjonstittelen i NFC East og andre seed i sluttspillet.
Buffalo Bills
Bills' spillerstall var full av talent, med blant annet ni Pro Bowlere. Forsvaret var ledet av defensive end Bruce Smith, som hadde 19 sacks, forårsaket fire fumbles, og vant NFL Defensive Player of the Year Award. Bak ham ble tre av Bills' startende linebackere, Darryl Talley, Shane Conlan og Cornelius Bennett, utvalgt til Pro Bowl. Defensive back Kirby Jackson ledet laget i interceptions med 3. På special teams var Pro Bowler Steve Tasker en stor trussel med harde taklinger, blokkeringer av spark, og flere fumbles forårsaket.
Til tross for det solide forsvaret var det Bills' angrep som tiltrakk seg størsteparten av oppmerksomheten. Ulikt Giants brukte Bills ofte en no-huddle-taktikk med den hensikt å storme ned banen og score poeng kjapt. Istedenfor å gå inn i en huddle etter hvert play sendte quarterback Jim Kelly angrepet rett til scrimmagelinjen og tok avgjørelser der etter å ha lest forsvaret. Strategien hindret motspillerne fra å lese Bills' oppstilling, bytte ut spillere, eller generelt sett fått en liten pause.
Bills' no-huddle K-Gun angrep var effektivt nok til at Kelly avsluttet seriespillet som ligaleder i passer rating (101,2), med 2 829 yards, 24 touchdowns og kun ni interceptions. En av grunnene for hans suksess var to utmerkede wide receivere: fremtidig Hall of Famer Andre Reed, hvis spesialitet var å krysse midten på slants og kryssende løperuter, tok imot 71 pasninger for 945 yards og åtte touchdowns, og fremtidig Hall of Famer James Lofton, med 35 mottakelser for 712 yards (i snitt 20,3 yards per pasninger). Tight end Keith McKeller tok imot 34 pasninger for 464 yards og fem touchdowns. Pro Bowl running back Thurman Thomas ledet AFC med 1 297 yards på løp, tok imot 49 pasninger for 532 yards, og scoret 13 touchdowns. Thomas ledet ogs NFL i yards fra scrimmage for andre år på rad. Bills' angrep hadde ikke vært vellykket om ikke for den solide blokkeringen fra lagets angrepsrekke, ledet av All-Pro center Kent Hull og Pro Bowl left tackle Will Wolford.
Til tross for at Kelly gikk glipp av sesongens to siste kamper med en kneskade, pådratt i samme uke som Giants mistet Simms, fullførte Bills seriespillet 13–3.
Sluttspill
Giants begynte sluttspillet med en enkel seier over Chicago Bears, 31–3. Hostetler kastet kun 17 pasninger, men to av dem var for touchdowns og han hadde ingen interceptions. Han styrte også laget på bakken hvor de sanket 194 yards hvorav 43 (og en touchdown) kom fra Hostetler. Kampen var en forhåndsvisning for Super Bowl XXV, da Giants scoret på drives som gikk for 75, 80, 49 og 51 yards, over henholdsvis ni, 11, 11 og 16 plays. Samlet hadde New York et ballinnehav på 38 minutter og 22 sekunder, sammenlignet med Chicagos 21 minutter og 38 sekunder. New York mistet derimot nok en viktig spiller da running back Rodney Hampton, lagets nest beste på løp i seriespillet med 455 yards, knakk foten.
Søndagen etter overrasket Giants med en 15–13 seier over San Francisco 49ers i NFC Championship Game. 49ers, som ledet NFL med et seriespillresultat på 14–2 og som hadde vunnet de to siste Super Bowls, var klare favoritter før avspark. Forsvaret deres var ledet av fremtidig Hall of Fame defensive back Ronnie Lott og linebacker Charles Haley, som ledet NFC i sacks. San Franciscos angrep ble sett på som det beste i NFC, med fremtidig Hall of Fame quarterback Joe Montana og wide receiver Jerry Rice. Sett bort fra en 61-yard touchdownpasning fra Montana til wide receiver John Taylor begrenset Giants 49ers' angrep bra. En sack av Giants defensive end Leonard Marshall tidlig i fjerde kvarter slo Montana ut av kampen. Til tross for sitt solide forsvar lå Giants under 13–9 halvveis i fjerde kvarter, før et 30-yard løp av linebacker Gary Reasons på et falskt punt dekket bordet for kicker Matt Bahrs fjerde field goal, som kuttet ledelsen til 13–12. 49ers (nå under Steve Young) prøvde å sløse resten av tiden på sin neste possession, men running back Roger Craig fikk ballen slått bort av nose tackle Erik Howard, og Lawrence Taylor plukket ballen ut av luften med 2:36 igjen av kampen. Fem plays senere sparket Bahr sitt femte field goal, fra 41 yards, idet tiden løp ut, som gav New York seieren.
Jim Kelly returnerte etter skaden og ledet Buffalo til en 44–34 seier over Miami Dolphins. Bills tok en tidlig 20–3 ledelse, men Miamis quarterback Dan Marino ledet laget tilbake og kuttet Buffalos ledelse til 30–27 på vei inn i fjerde kvarter. Buffalo scoret deretter en touchdown på første drive i kvarteret med et 5-yard løp av Thurman Thomas. Kicker Scott Norwood plukket så opp et fumble fra Miami på det påfølgende avsparket, som lot Bills sikre seieren med Kellys 26-yard touchdownpasning til Andre Reed. Kelly avsluttet kampen med 336 pasningsyards, tre touchdowns og 37 yards på løp. Reed spilte også en viktig rolle, da han tok imot 123 yards og to touchdownpasninger. James Lofton tok imot syv pasninger for 149 yards og en touchdown. Thomas ledet Bills på bakken med 32 løp for 117 yards og to touchdowns, og tok også imot tre pasninger for 38 yards.
Buffalo knuste deretter Los Angeles Raiders 51–3, som var det mest ensidige resultatet i AFC Championship Games historie. Bills' forsvar dominerte Raiders' angrep, som hadde mistet running back Bo Jackson til en karriereavsluttende skadet mot Cincinnati Bengals uken før. Raiders fikk kun et field goal tidlig i kampen, og quarterback Jay Schroeder kastet fem interceptions. Bills' angrep samlet opp 502 yards, og sikret både poeng og yards så kjapt at kampen allerede var over innen slutten av første halvdel. Kelly fullførte 17 av 23 pasninger for 300 yards, og to touchdowns til Lofton. Thomas hadde 138 yards på løp og 61 fra mottakelser, og reserven hans Kenneth Davis tangerte en sluttspillrekord med tre touchdowns.
Merknader før kampen Bills var klare favoritter før Super Bowl XXV. De fleste ekspertene mente at Giants' forsvar ikke kom til å klare seg mot Bills' no-huddle-angrep, som hadde scoret 95 poeng på to sluttspillkamper. Mange stilte også spørsmål ved hvor effektivt Giants' angrep kom til å være etter at de ikke hadde scoret en eneste touchdown i NFC Championship Game. I tillegg hadde Bills allerede slått Giants i seriespillet, 17–13, i uke 15.
Ettersom at Gulfkrigen hadde begynt ti dager før kampens avspark 27. januar hadde det gått rykter om en mulig utsettelse eller kansellering av enten tittelkampen for conferencene eller Super Bowl. NFL svarte tidlig med å erklære at kampene kom til å spilles ut som planlagt.
Mediedekning