thumb|A. H. Tammsaare (Nikolai Triik, 1927) thumb|Huset der Anton Hansen Tammsaare ble født thumb|Minnetavle over Anton Hansen Tammsaare i Tartu thumb|Anton Hansen Tammsaare på den estiske 25-kroonseddelen thumb|Baksiden av den estiske 25-kroonseddelen med et bilde av gården til Tammsaare Anton Hansen Tammsaare (født 30. januar 1878 på Tammsaare i Järva maakond, død 1. mars 1940 i Tallinn) var en av de viktigste forfatterne i Estland i mellomkrigstiden. Hans roman Tõde ja õigus («Sannhet og rettferdighet», 1926–1933) i fem deler ble sett på som et av de viktigste verkene i den estiske litteraturen.
Biografi Anton Hansen Tammsaares far var bonde og familien var fattig, men de klarte likevel å betale for skolegangen til Tammsaare. Familien var relativt godt utdannet og abonnerte på dagsaviser, noe svært få bønder i Estland gjorde på slutten av 1800-tallet. Tammsaare studerte i Väike-Maarja, ved Hugo Treffner-gymnaset i Tartu og senere ved universitetet i same by, der han studerte juss. Studiene til Tammsaare ble avbrutt da han fikk tuberkulose i 1911. Han var på sanatorium i Sotsji i ett år og bodde deretter hos sin bror i Koitjärve i seks år og leste verk av Cervantes, Shakespeare og Homer.
I sin studietid var Anton Hansen Tammsaare med i «Noor-Eesti», en gruppe modernistiske forfattere og kunstnere som ville øke kulturutvekslingen mellom Estland og resten av Europa.
Da Estland ble selvstendig i 1918 flyttet Tammsaare til Tallinn. Det var der han skrev de mest kjente verkene sine. Motivene hans var estisk historie og det estiske folket. I tillegg kan en finne tilknytting til tanker fra Henri Bergson, Carl Jung og Sigmund Freud, i tillegg til at en har sett påvirkning fra forfattere som Knut Hamsun og André Gide i verkene hans.
Verk De tidlige verkene til Tammsaare er preget av lyrisk, landlig realisme. En del av dem er også preget av de revolusjonære stemningene fra 1905-revolusjonen i Russland. Under den såkalte «andre perioden» hans fra 1908 til 1919, skrev han noveller og korte fortellinger fra bymiljø. I Poiss ja liblik (1915) viser Tammsaare påvirkning fra Oscar Wilde.
Tõde ja õigus (1926–1933) inneholdt fem bind uten egne titler. Det første bindet har blitt sett på som det sterkeste, med en skildring av bondelivet som minner om Knut Hamsun og som viser den estiske nasjonalkarakteren, spesielt gjennom figurene Andres og Pearu, to bønder i en feide. Den andre delen med skildring av studentlivet i Tartu er kanskje den mest leste i Estland i dag. Det tredje bindet inneholder en skildring av 1905-revolusjonen i Russland gjennom et individperspektiv på en måte som minner om romanene til Albert Camus, snarere enn et ideologisk perspektiv. De ble derfor ofte slått sammen med den andre delen av den sovjetiske sensuren. I blant har den tredje delen blitt sett på som den kunstnerisk svakeste delen, selv om skildringen av revolusjonen har blitt sammenlignet med Boris Pasternak i Doktor Zjivago. Tammsaare selv mente senere at de fem bindene skildrer henholdsvis hvordan menneskene forholdte seg til landet sitt, til Gud, til samfunnet, til seg selv og mennesket sin oppgave.
Hele Tõde ja õigus er oversatt til tysk, og det første bindet til fransk, finsk og polsk, men mer lest utenfor Estland blir den siste romanen til Tammsaares, Põrgupõhja uus Vanapagan.
Utvalgte verk Kaks paari ja üksainus, 1902 Vanad ja noored, 1903 Raha-auk, 1907 Uurimisel, 1907 Pikad sammud, 1908 Üle piiri, 1910 Noored hinged, 1909 Poiss ja liblik, 1915 Keelest ja luulest, 1915 Kärbes, 1917 Varjundid, 1917 Sõjamõtted, 1919 Juudit, 1921 Kõrboja peremees, 1922 Pöialpoiss, 1923 Sic Transit, 1924 Tõde ja õigus I–V, 1926-33 Meie rebane, 1932 Elu ja armastus, 1934 Ma armastasin sakslast, 1935 Kuningal on külm, 1936 Hiina ja hiinlane, 1938 Põrgupõhja uus Vanapagan, 1939 Miniatures, 1977 Kogutud teosed, 1977–1993 (18 bind) – samlede verk
Referanser
Eksterne lenker Who is A.H.Tammsaare? Anton Hansen Tammsaare Museum i Kadriorg
Kategori:Estiske forfattere Kategori:Personer fra Järvamaa