miniatyr|høyre|Haugebonden er en type båtnisse/tomte i denne folkeballaden. I denne illustrasjonen fra en av Hans Christian Andersens historier er en nisse avbildet av den danske kunstneren Vilhelm Pedersen.
«Haugebonden» er en folkevise av typen som kalles middelalderballader. I TSB-katalogen har den typenummer TSB A 73. Balladen er knyttet til gammel folketro om samspillet mellom mennesker og ånder. Denne ballade fremføres også som en norsk julesang. Det er en av de mest populære norske folkeballadene, og det finnes 100 dokumenterte versjoner av den fra Telemark, en innlandsfylke i Sør-Norge.
Visa er kjent i Norge og på Færøyene (CCF 133 Gullsteinur). De fleste variantene av denne visa er fra Telemark, men den har også vært kjent langs kysten fra Lista, Agder i sør til Trondenes, Harstad, Troms i nord (dvs. i norsk Lappland). Innholdet tyder på at det kan ha vært en «kystvise».
Visa forteller at bonden går ut i skogen på julekvelden og der møter han haugebonden (i den færøyske visa heter han Gullsteinur), som klager over at drengene til bonden uroer han. Bonden svarer at haugebonden har brukt skipet hans i mange år uten å betale leie.
I telemarkstradisjon er en haugebonde det samme som en fjøsnisse. Han er gardvoren, den første rydningsmann på garden og den som ligger i gravhaugen. Men i visa blir det fortalt at haugebonden holder til på skipet. Dette kan bety at haugebonden opprinnelig har vært en skipsnisse eller klabautermann, i så fall har han blitt haugebonde først når visa spredde seg til Telemark og der er blitt en innlandsvise. Den vanligste teksten i nyere sangbøker er et utvalg av Knut Liestøls rekonstruerte tekst.
En kjent versjon av sangen ble fremført av det norske folkebandet Bukkene Bruse, med vokalist Arve Moen Bergset. En annen kjent versjon ble fremført av Agnes Buen Garnås, denne versjonen kommer fra Rikard Gøytil fra Rauland, Telemark (denne versjonen er en a cappella-versjon fremført med kveding-vokalteknikken). I tillegg ble enda en innspilt versjon av sangen fremført av det norsk-svenske folkebandet Folk och Rackare. En nyere innspilt vokal-instrumental (symfonisk) versjon av denne balladen ble også utgitt av norsk folkemusiker Odd Nordstoga i samarbeid med Det Norske Kammerorkester.
Kilder Tekst og kommentarer av Knut Liestøl i: Knut Liestøl og Moltke Moe, Norske Folkevisor II, Kristiania 1922, mange nyere utgaver Knut Liestøl artikkel i Håløygminne VII (1945–48), s. 211 Olav Sande 3 oppskrifter med melodier fra Hordaland i Norsk Folkekultur 2 (1916) s. 158f. M.B. Landstad har visa som nr. 37 i Norske Folkeviser fra 1853.
Se også Rosensfole, et samarbeidende studioalbum fra 1989 mellom den virtuose saksofonisten Jan Garbarek og Agnes Buen Garnås som inkluderer tradisjonelle norske middelalderballader
Referanser
Kategori:Norske folkeviser