Fra embedsmannsstat til ettpartistat er et foredrag og et essay av den norske historikeren Jens Arup Seip. Foredraget ble holdt i Det Norske Studentersamfund 14. september 1963, og det ble utgitt i bokform senere samme år.Jens Arup Seip: Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays. Universitetsforlaget, 1963 Seips foredrag inngikk som en del av debatten under Kings Bay-saken, hvor Seip framstod som en av de skarpeste kritikerne mot Arbeiderpartiregjeringen.

I foredraget legger han fram en hypotese om at norsk historie fra 1814 kan deles inn i tre deler: Embedsmannsstaten fra 1814 til 1884 Flerpartistaten fra 1884 til 1940 Ettpartistaten under Arbeiderpartiet etter 1945.

Foredraget var ment som et angrep på Arbeiderpartiets statsskikk. Friheten var ifølge Seip innskrenket under «Arbeiderpartiets cæsarisme». I motsetning til sosialdemokratiske historikere som Sverre Steen så Seip Einar Gerhardsens sosialdemokrati som en pervertering av det frie Norge.

Seip analyserte også forskjellen mellom Gerhardsen og Haakon Lie.Referat fra foredraget gjentas i et intervju med Seip i Aftenposten 30.1.1988, «Ekspertveldet har overtatt». Utfyllende sitat: «Et glitrende og høyst personlig ekspose over 150 års norsk historie» het det i Aftenpostens referat fra foredraget. Referenten fra den overfylte Studentkroa fremhevet også den «fremragende formuleringskunst og (de) sterke poenger» .Særlig var det omtalen av Arbeiderpartiet og dets to ledende menn, Einar Gerhardsen og Haakon Lie, som vakte oppsikt. Ifølge Seip var det første gang at motsetningen mellom disse to ble bragt åpent frem. Gerhardsen forente på en hånd partisjefen og regjeringssjefens makt. Dette ble kalt cæsarisme. Ordet stalinisme ble brukt til å beskrive et parti som var stålsatt til bruk gjennom et indre kontrollapparat drevet av Haakon Lie. Om noen kalte Gerhardsen «landsfaderen», så Seip ham som «en som kunne skyte når noen måtte dø».<ref>[https://www.khrono.no/maktkritikeren-som-dyrket-makta/1016027 Sverre Gunnar Haga: «Maktkritikeren som dyrket makten», khrono.no]</ref>

Seip satte foredraget inn i en tradisjon for historiefaglig modellbygging; og viste til at det var gått 100 år siden Sars hadde fremlagt sin historiske syntese, og 50 år siden Koht hadde presentert sin. Foredraget regnes som skoledannende, og innegår i flere utvalg av klassiske norske tekster.Se Norges litterære kanon

Professor Seip skildret bondebevegelsens kamp mot embedsstaten og arbeiderbevegelsens mot kapitalistene. Om byråkratiet skrev han at det «fikk hodet knust i 1884, men fortsatte etter sin natur å vokse, det trenger det ikke hode til. Etter 1945 har det fått sin gjenkomst. Hvor er byråkratiet i dag? Det er overalt. Vi har statsapparatet med sitt embedsverk, det gamle. Vi har et nytt byråkrati i den funksjonærstand organisasjonene har utsondret. Ombud er blitt embede. Som en søyle innen organisasjonsbyråkratiet står de maktutøvende politiske tillitsmenn.''»Egil Frøyland: Verpekassen, Pax forlag, (s. 232)

Seip skrev at direktørene for private bedrifter fikk fortsette i sine posisjoner, samtidig som planøkonomiske reguleringer sparte dem for problemet med konkurranse. Aksjeeierne stod svakt grunnet reguleringsøkonomiske tiltak; aksjebørsen var av liten betydning. Kapital kom for en stor del fra et system kjent som «kredittsosialisme», der bedrifter kunne søke om å få utstede obligasjoner de stod fritt å selge til banker og privatpersoner (jfr finansieringen av Ulrikstunnelen). Men for å få slik tillatelse måtte bedriften følge myndighetenes instruks og retningslinjer for industrialiseringen, «en indirekte planøkonomi».Sejersted, Francis: «Industristaten» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. mai 2026 fra

Referanser

Eksterne lenker Utgaven fra 1963 hos Nasjonalbiblioteket.

Kategori:Norske essay Kategori:Norges historie Kategori:Bøker fra 1963