Rana

Rana er en norsk kommune i landskapet Helgeland i Nordland fylke. Med et areal på 4 460,19 km² er Rana den største kommunen i Nordland, den fjerde største i Norge og den største utenfor Finnmark. I areal er den Norges største bykommune.

Rana hadde innbyggere per , og er den tredje mest folkerike kommunen i Nord-Norge etter Tromsø og Bodø. Administrasjonssentrum er Mo i Rana, som ligger innerst i Ranfjorden, ved utløpet av Ranelva.

Rana grenser i nord mot Meløy, Beiarn og Saltdal, i sør mot Hemnes og Leirfjord, i vest mot Nesna, Lurøy og Rødøy, og i øst mot Sverige (Sorsele kommune og Storumans kommune i Västerbottens län, og Arjeplog kommune i Norrbottens län).

I nord-sør retning knytter E6 kommunen sammen med Bodø i nord og Trondheim i sør. I østlig retning går E12 og i vestlig retning kystriksveien. I tillegg finnes det ni fylkesveier. Nordlandsbanen går gjennom Rana, og kommunen har Nord-Norges nest største havn. I 1968 ble Mo i Rana lufthavn, Røssvoll en del av det norske kortbanenettet, med trafikkering av turbopropfly.

Fra 1589 til 1738 var Rana et sogn i Alstahaug prestegjeld. I 1738 ble ytre Rana skilt ut som Nesna prestegjeld, mens indre Rana ble et sogn i Hemnes prestegjeld. I 1838 ble dette sognet delt i Nord-Rana sogn og Sør-Rana sogn, og i 1843 ble Nord-Rana sogn innlemmet i det nye Mo prestegjeld; i 1964 ble sistnevnte delt i tre, gjennom utskillelsen av Nord-Rana prestegjeld og Gruben prestegjeld.

Denne geistlige inndelingen fikk betydning for gjennomføringen av formannskapslovene. I 1838 ble Nesna herred og Mo herred opprettet. Geografisk omfattet Nesna ytre Rana, mens Mo herred tilsvarte indre Rana. I 1839 ble Hemnes herred skilt ut fra Mo herred. Det bestod av Sør-Rana sogn, mens det resterende Mo herred omfattet Nord-Rana sogn. I 1923 ble Mo herred delt i de to kommunene Nord-Rana og Mo bykommune. I 1964 ble Nord-Rana, deler av Sør-Rana, Mo bykommune samt Sjonaområdet i Nesna slått sammen til den nye Rana kommune.

Kommunen er rik på jernmalm og har en industri-historie som går tilbake til 1799. Kommunevåpenet symboliserer skogene og jordene (grønn) og kommunens rikdom på mineraler (gul). Det ble vedtatt brukt av den tidligere bykommunen Mo 29. april 1960, og ble Ranas kommunevåpen 5. mars 1965.

Navnet Rana thumb|200px|right|Statue i bronse av Rana-Niejta i sentrum av Mo i Rana Navnet Rana [] er enten av norrøn eller samisk opprinnelse.

Det kan være avledet av det norrøne elvenavnet Raðund. Raðr betyr snar, rask, snøgg, radig, og kan knyttes til Ranelva,Oluf Rygh: Norske Elvenavne. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføiede Forklaringer av K. Rygh, Kristiania, 1904Jørn Sandnes og Ola Stemshaug: Norsk stadnamnleksikon, Det Norske Samlaget, Oslo, 1976, ISBN 82-521-0544-0 elvenavnet Radantia (idag Rednitz) i Tyskland og urindoeuropeisk *rodhos, «elveløp».Hans Krahe: Alteuropäische Flussnamen, Beiträge zur Namenforschung 4, 1953Hans Krahe: Unsere ältesten Flussnamen, Wiesbaden, O. Harrassowitz, 1964, Online Computer Library Center 10374594 Rana kan også kan henvise til strømmen i Ranfjorden.

I 1500- og 1600-årene ble navnet skrevet Radenn, Rade, Raenn, Raen (1666) eller Ran []. Ran var dativ-formen av Rana (nominativ), men ble brukt som nominativ, hvorav navnet «Ranen» oppstod (1731). Navnet Rana ble tatt i bruk av den lokale administrasjonen i 1920.

Alternativt er navnet tilknyttet umesamenes legende om Sala Niejta («solens datter») og Rana Niejta («jordens datter»).Bo Lundmark: Bæi'vi mánno nástit (umesamisk) = Sol- och månkult samt astrala och celesta föreställninga bland samerna, Acta bothniensia occidentalis, Skrifter i västerbottnisk kulturhistoria, Umeå, Västterbottens museum, 1982 Rana var i så fall sommerens grønne jord for reindriftsnæringen. På 1800-tallet ble en av «samebyene» nær Tärnaby i Sverige kalt «Ranbyen».

I 1971 ble det satt opp en statue i bronse av Rana-Niejta i parken nedenfor butikken LA Meyer i Mo i Rana. Statuen ble laget av kunstneren Arne Durban, og ble finansiert av Bergens Privatbank i forbindelse med bankens 25-årsjubileum i Mo i Rana. En lignende statue sto utstilt i det tidligere bygget til Bergens Privatbank, senere Bergen Bank og deretter Den norske Bank (DNB) i Fridtjof Nansens gate 29. Etter at Nordlandsbanken ble et datterselskap av DNB vinteren 2003, ble statuen flyttet fra DNB-bygget til Nordlandsbankens filial i Nordahl Griegs gate 10 i Mo i Rana. Filialen ble heleid av DNB oktober 2012.

Geografi Geologi

Mest glimmerskifer, kalkstein og granitt Størstedelen av berggrunnen i Rana er glimmerskifer og krystallinsk kalkstein i konsentriske sirkler rundt et granittmassiv som delvis dekkes av Svartisen

Dunderlandsdalen og Langvassgrenda I Dunderlandsdalen og Langvassgrenda danner kalksteinen bratte vegger i dalsidene.

I Dunderlandsdalen er det betydelige mengder jernmalm, marmor, dolomitt, hematitt og magnetitt. Et massiv med marmor i Langvassgrenda danner «marmorslottet». Vestmofjellet i Rana har store forekomster av svovelkis; i druserom flere kilometer inne i fjellet finnes de sjeldne mineralene apofylitt og thaumasitt. Ved Alteren finnes forekomster av kleberstein. thumb|200px|right|Granskog i Rana (6. oktober 2007)

Fjellet Høgtuva Spesielt rik på mineraler er Høgtuva. I tillegg til gangmineraler har Høgtuva forekomst av 25 malm-mineraler.Ingvar Lindahl, Peter M. Ihlen, Tore Vrålstad, Ola Torstensen og Arne Vaag: Mineralressurser og arealdisponering i Nordland fylke, punkt 32. Høgtuva, Rana: Beryllium, uran og zirkon, Norges geologiske undersøkelse, Rapport no.: 2007.072, ISSN 0800-3416

Gangmineraler kvarts kalifeltspat albitt biotitt amfibol muskovitt kloritt titanitt apatitt flusspat kalkspat

Malm-mineraler fenakitt høgtuvaitt magnetitt zirkon sinkblende blyglans molybdenglans kobberkis svovelkis ilmenitt wolframitt cassiteritt fluoceritt yttrialitt thalenitt kainositt euxenitt fergusonitt uraninitt thoritt pyroklor arsenkis genthelvin gadolinitt allanitt

Grotter og underjordiske elver Elver som har tært bort kalklag, er blitt til underjordiske elver og grotter. Det finnes omkring 200 grotter i Rana, deriblant:

Grønligrotta Jordbrugrotta Pluragrotta, som er Nord-Europas største underjordiske vannsystem Setergrotta

Flora Rana kommune er den nordligste delen av Norge hvor gran forekommer i naturlig og vill tilstand. Forekomster av granskog nord for Storvoll i Dunderlandsdalen skyldes menneskelig planting.

Verneområder thumb|Informasjon om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ved Polarsirkelen på Saltfjellet. Alterhaug naturreservat Engasjyen naturreservat Fisktjørna naturreservat Glomådeltaet landskapsvernområde Hammarnesflåget naturreservat Kvannlia-Sølvjodalen Naturreservat Lian naturreservat Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Solhaug naturreservat Tiurhaugen naturreservat

Vatn thumb|Ranelva er en av Nordlands lengste elver thumb|Ranfjorden Akersvatnet Andfiskvatnet Bjørnefossvatnet Blerekvatnet Bogvatnet Fisklausvatnet Gråvatnet Helgåvatnet Holmvatnet Kallvatnet Kjerringvatnet Langvatnet Litlumvatnet Nedre Fagervollvatnet Raudvatnet Reingardslivatnet Storrøvatnet Tverrvatnet Umbukta Över-Uman Virvatnet

Elver Bjøllåga Blakkåga Eiteråga Glomåga Grønfjellåga Gubbeltåga Helgåga (Helgåvassdraget) Langvassåga Leiråga Messingåga Plura Ramnåga Randalselva Ranelva Røvassåga Revelelva Stormdalsåga Svartisåga Tespa Trolldalselva Tverråga Virvasselva

Fjorder thumb|Høgtuva er kjent for sin rikdom på mineraler thumb|Dunderlandsdalen har vært bebodd siden steinalderen thumb|Grønligrotta er et populært turistmål

thumb|Fra grenda Eiterå Nordrana Nordsjona Ranfjorden Sjona

Fjell Andfjellet Ardekfjellet Auronasa Austre Mofjellet Bjørnhaugen Bolna Bureken Båtfjellet Fetterbakk Gaffelfjellet Gárgadasoajvve Grønfjellet Hammarhaugen Hauknestinden Heinfjellet Høgtuva Ismellomfjellet Jarfjellet Junkeren Junkerfjellet Junkerskardet Kallfjellet Kjerringfjellet Kjerringskardet Kopparen Kopparskardet Krabbfjellet Kufjellet Kuhaugfjellet Lappflyttarskardet Lasken Laupen Littlkjerringfjellet Melfjellet Melkfjellet Nasafjellet Nedre Bogfjellet Nedre Staupåtinden Nordaksla Randalsfjellet Raudfjellet Risfjellet Rostafjellet Rundtinden Røysskardet Saltfjellet Skukken Slagfjellet Slettafjellet Småtindan Snøfjellet Snøtinden Stangfjellet Steindalstind Steinhovudet Stokkafjellet Storaksla Strandtindan Svangsfjellet Sølvklumpen Tespfjellet Tromberget Umskaret Vardfjellet Vegaksla Vest Mofjellet Virvassfjellet Vårhompen Ørtfjellet Østerdalsknabben Øvre Bogfjellet

Dalfører Bjøllådalen Bjørnådalen Blakkådalen Dalselvdalen Dunderlandsdalen Grønfjelldalen Plurdalen Randalen Røvassdalen Stormdalen Svartisdalen Tespdalen Virvassdalen

Bebygde områder Tettsteder Mo i Rana (administrativt senter) Hauknes Storforshei

Forsteder og bydeler Alterneset Båsmoen Brennåsen Dalsgrenda Gruben Hammern Langneset Mjølan Selfors Sentrum Skonseng Ytteren Åga

Grender Dunderland Eiterå Krokstrand Langvassgrenda Nevernes Nordsjona Røssvoll Skonseng Storvoll Utskarpen

Administrativ historie Ranen sogn Mellom 1589 og 1738 var «Ranen» sogn en del av Alstahaug prestegjeld (Alstahaugsysla). Alstahaugsysla ble etterhvert delt inn i «fjerdinger». Ifølge Digitalarkivet omfattet «Raens fiering» blant annet Melfjordbotn i den senere Rødøy kommune under manntallet i 1666 (men ikke i 1701). Sognet omfattet også i en periode deler av det som senere ble kommunene Leirfjord og Hattfjelldal.

Indre Rana og Ytre Rana (Nesna) Kongelig åpent brev av 30. mars 1731 besluttet at Ytre Ranen (Nesna prestegjeld og senere Nesna kommune) og Indre Ranen (Rana og det som senere ble Hemnes kommune) skulle skilles ut som to selvstendige prestegjeld etter magister Anders Dass' død. Delingen fant sted i 1738.

Lokalt selvstyre ble opprettet den 20. januar 1838 under navnet Sør-Ranen sogn og Nord-Ranen sogn. Den 13. mars 1839 ble Sør-Ranen sogn utskilt som Hemnes herred, mens Nord-Ranen sogn ble til Mo herred.Kriste Petersen-Øverleir: Hemnes kommune - Jubileums-skrift 1837-1987 i anledning formannskapslovene av 14. januar 1837, utgitt av Hemnes kommune, Rana Blad trykkeri 1987, ISBN 82-991512-0-1

Hemnes, Korgen, Elsfjord og Sør-Rana Hemnes herred, i Sør-Ranen sogn, ble opprettet den 13. mars 1839. Navneformen ble i 1853 endret til Hemnes kommune.

Ved kongelig resolusjon 17. april 1843 ble Sør-Ranen sogn omdannet til Hemnes prestegjeld.

Den 1. juli 1918 ble Hemnes kommune delt i de to nye kommunene Korgen (1 369 innbyggere) og Hemnes (3 567 innbyggere). Den 15. april 1929 ble resten av Hemnes kommune delt i de tre nye kommunene Sør-Rana (1 708 innbyggere), Hemnes (1 077 innbyggere) og Elsfjord (765 innbyggere).Dag Juvkam: Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, rapport 99/3, 1999

Kommunen Elsfjord (920 innbyggere) ble slått sammen med Vefsn den 1. januar 1962.FOR-1961-06-16-13: Forskrift om sammenslåing av Vefsn, Drevja, Mosjøen og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 585, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 374FOR-1961-05-24-3: Forskrift om sammenslåing av Mosjøen, Vefsn, Drevja og Elsfjord kommuner, Nordland, Norsk Lovtidend avd. I, 1961, s. 450, Norsk Lovtidend avd. II., 1961, s. 258