En fylkesvei er en norsk vei i fylkeskommunal eie som vedlikeholdes av fylkeskommunen veien ligger i. miniatyr|Fylkesvei 7596 i Lofoten Ordningen med riks-, fylkes- og bygdeveier (senere kommunale veier) ble innført i 1931. Fra 1912 hadde veiene vært inndelt i hovedveier og bygdeveier.
Fylkesveienes nummerering Oslo og Moskenes kommuner og Svalbard har ingen fylkesveier. I Trondheim ble fylkesveiene nedklassifisert til kommunale veier som et forsøk og ble driftet av Trondheim Bydrift fra 2004 til 2007. Fra 1. januar 2008 fikk disse veiene igjen status som fylkesveier.NUUG kart: Fylkesveger i Trondheim (1. februar 2008)Trondheim kommune: Saksframlegg Fylkesvegplan 2008–2011 med budsjett 2008 (23. april 2007)
Primære fylkesveier Dette var opprinnelig de fylkesveiene som var riksveier før 1. januar 2010. De fleste av disse veiene har beholdt de veinumrene de hadde frem til 2009, noen veier fikk nytt nummer for å unngå nummerkonflikt. Primære fylkesveier skiltes med svarte veinummer på hvit bakgrunn. De har nå nummer fra 17 til 890. Noen fylkesveier med firesifrede nummer eller deler av disse er også primære (uskiltete) fylkesveier, som regel dreier det seg om veistrekninger som forbinder skiltete fylkesveier.
Sekundære fylkesveier Disse var fylkesveier også før 1. januar 2010 og er ikke skiltet, med få unntak. De har fra 2019 vanligvis nummer med fire sifre, og de er unike for landet og kan krysse fylkesgrenser uten å bytte nummer.
Reformer Forvaltningsreformen av riksveinettet Det var i 2009 i alt 27 262 km fylkesveier i Norge. Dette utgjorde 29,2 % av de 93 247 km offentlige veiene i Norge.Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2009 Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert. 1. januar 2010 førte forvaltningsreformen til at de fleste riksveier som ikke var stamveier (kalt øvrige riksveier) ble overført til fylkene og ble fylkesveier. 17 200 km riksvei (og 78 ferjesamband) ble omgjort til fylkesvei og gitt til fylkene, mot en kompensasjon på 6,9 milliarder kroner.Byggeindustrien.no – Får 6,9 mrd vei-kroner Fylkene har etter dette rundt 44 000 kilometer vei, mens staten har cirka 10 000 kilometer i sitt veinett. Etter at reformen trådte i kraft er det to typer fylkesveier i Norge – de opprinnelige fylkesveiene som ikke var skiltet, og skiltet fylkesvei, dvs. de tidligere riksveiene. De riksveiene som ble omklassifisert til fylkesveier, hadde i noen tilfeller samme veinummer som en allerede eksisterende fylkesvei. For å unngå nummerkonflikt fikk her den sekundære veien nytt nummer. En del mente etterpå at «fylkeskommunene fikk lempet over dårlige veier uten at det fulgte noen midler med ansvaret».Ministeren vil ikke bygge vei fra Pasvik til Finland
Regionreformen Sekundære fylkesveier i Trøndelag fikk i sammenslåingen 2018 nye nummer med fire sifre for å gi alle fylkesveier et unikt nummer på landsbasis. I 2020 ble 13 fylker slått sammen til 6 fylker, og sekundære fylkesveier fikk i 2019 nye nummer med fire siffer. De fleste primære fylkesveier som i dag er skiltet, vil beholde sine nåværende nummer.
Fylkesveiene ble før 2019 nummeret innenfor hvert fylke. Det betydde at flere fylkesveier kunne ha samme nummer - én for hvert fylke. En del riksveier hadde også samme nummer som primære eller sekundære fylkesveier. Det er ikke så etter 2019.
Fra og med 2020 tok fylkeskommunene over vedlikeholdet og veiadministrasjonen av fylkesveiene.
Andelen av fylkesveier med fast dekke Denne tabellen er for fylkesveier nummerert innenfor hvert fylke. Data fra 2007.Dagbladet (papirutgaven): Mangler vedlikehold for 40 mrd. kr. (Publisert 21. august 2007). Kilder for artikkelen: NAF, Statistisk sentralbyrå, Samferdselsdepartementet, Statens vegvesen, Vegdirektoratet, Opplysningsrådet for veitrafikken. Det har forandret seg med reformen av riksveinettet 2010 og med byggetiltak.
Fylke Andel fast dekke Akershus 90 % Aust-Agder 84 % Buskerud 98 % Finnmark 100 % Hedmark 61 % Hordaland 100 % Møre og Romsdal 80 % Nordland 72 % Nord-Trøndelag 44 % Oppland 80 % Oslo Ingen fylkesveier Rogaland 97 % Sogn og Fjordane 100 % Sør-Trøndelag 62 % Telemark 89 % Troms 78 % Vest-Agder 64 % Vestfold 100 % Østfold 76 %
Alle ordinære skiltede fylkesveier er asfaltert. Unntakene er veier med spesiell status eller vern. «Grusveipakken» var prosjektet som sørget for at alle daværende riksveier som ikke hadde verdi i henhold til Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, fikk asfaltdekke. Riksvei 716, i dag Fv716, mellom Bergli og Valen på Frøya i Sør-Trøndelag var den siste ordinære riksveistrekningen med grusdekke. De to gjenværende kilometerne ble asfaltert 17. desember 2003 blant annet ved hjelp av daværende samferdselsminister Torild Skogsholm.
Riksveier – i dag fylkesveier – som ble beholdt som grusveier i henhold til verneplan er fylkesvei 252 (Tyin–Eidsbugarden), fylkesvei 258 (Grotli-Ospeli bru) og fylkesvei 886 (Bjørnstad–Jacobselv).
Se også Riksvei
Referanser
Eksterne lenker Vegvesenet Veglister for fylkes- og kommunale veger 2013
Kategori:Veier i Norge