thumb|300px|«Sallie Gardner i galopp» fra 1878 har blitt sitert som den eldste filmen. Den var dog satt sammen av bilder tatt med flere fotoapparat og ikke filmkamera. thumb|right|300px|Et eldre filmkamera.
Film, også kalt spillefilm eller levende bilder, er en rekke av fotografiske enkeltbilder, som når de vises i en rask rekkefølge, skaper en illusjon av bevegelse som kalles phi-fenomenet. Denne optiske illusjonen oppstår ettersom publikum oppfatter en kontinuerlig bevegelse mellom adskilte objekter som blir sett i rask rekkefølge. En film er framstilt ved å filme med et filmkamera. Ordet film har sin opprinnelse fra den tynne lysømfintlige filmen eller hinna på celluloidstrimmelen som bildene ligger på. I nyere tid har en riktignok gått over til mindre brannfarlige filmbaser enn celluloid, og med digitaliseringen forsvinner også filmbasen i fysisk forstand. Det engelske ordet film hadde først kun betydningen «tynn hinne»,«film» , Bokmålsordboka men siden 1899, ved filmens spede begynnelse, fikk det utvidet betydning som spillefilm og som verb, å filme.«film (n.)», Online Etymolgy DictionaryHinnen henviste da til den tynne lysømfintlige filmen eller hinna på celluloidstrimmelen som bildene kan ligge på. I nyere tid har en riktignok gått over til mindre brannfarlige filmbaser enn celluloid, og med digitaliseringen forsvinner også filmbasen i fysisk forstand.
De fleste spillefilmer, det vil si skjønnlitterære fiksjonsfilmer, blir innspilt etter et manus, med skuespillere som fremfører manusets dialog og handling. Regissørens visjon tolkes i samarbeid med filmfotografen, lyddesigneren, produksjonsdesigneren og filmprodusenten. Innspillingen av en film foregår ved bruk av digitale eller analoge kameraer. I dag er Kodak den siste gjenværende produsenten av film.Kodak Inks Deals With Studios to Extend Film's Life Noen få filmer har også blitt spilt inn ved videokamera.[https://foreverstudios.com/top-5-best-movies-shot-on-a-camcorder/ Forever studios: The Top 5 Most Important Movies Shot on a Camcorder (publisert 19. oktober 2024 av Heather F.= Besøkt 11. januar 2025
Før filminnspillingen deles manuset opp i et nedbrekk der scenene fordeles utover opptaksdagene. Etter innspilling blir råmaterialet klippet sammen til en helhet, og deretter vanligvis vist på kino, fjernsyn, DVD eller Blu-ray.
I animasjonsfilm blir rollefigurene tegnet, malt, fremstilt ved hjelp av dukker eller dataanimert. Filmindustrien er i sterk vekst over hele verden og de største produksjonene blir i dag laget i Hollywood i USA og Bollywood i India.
Filmhistorie
Teknikken rundt filmfremvisning ble utviklet av flere visuelle oppfinnelser i slutten av 1800-tallet, som zoetropen og stillbildekameraet. Det som ofte betraktes som den første offisielle filmframvisningen ble utført i Paris i 1895 av brødrene Lumière. Senere kom flere stumfilmer med en finere klippeteknikk, og forskjellene fra teateret var tydelige på grunn av den begrensede plassen til replikker på tekstplakatene som representerte dialoger.
Etter hvert ble Lumières teknikk kombinert med fonografteknikken, slik at lyd og bilde kunne presenteres samtidig. Den første tegnefilmen El Apóstol ble laget i 1917 av Don Federico Calle.
Siden 1920-tallet har Hollywood dominert det internasjonale filmmarkedet og den tekniske utviklingen. Den første suksessfilmen som var delvis presentert med lyd, var den amerikanske Jazz-sangeren fra 1927. Etter dette ble lydfilmen mer vanlig. Filmteknikken har blitt utviklet ytterligere siden den gang; fargefilmen fikk sitt gjennombrudd med Tatt av vinden fra 1939, 3D-filmer ble utviklet på 1950-tallet, og omtrent samtidig kom lyd i fire kanaler. Filmen har konkurrert med TV gjennom store deler av sin historie.
Filmproduksjon
Prosessen med å produsere en film er ofte lang, og involverer mange steg. Spillefilmer er basert på et filmmanus med detaljerte sceneanvisninger og en forberedt dialog. Arbeidet starter med at en manusforfatter presenterer sin idé for et produksjonsselskap eller en filmprodusent. Hvis ideen blir kjøpt blir den videreutviklet til et manus.
Manuset blir så gitt til en regissør og en ansvarlig produsent som sammen ansetter resten av produksjonspersonellet, som fotograf, lyd- og lystekniker, scenograf og kostyme/sminkeansvarlig. Siden vil man finne passende skuespillere til filmen ved å holde en audition eller velge ut skuespillere man kjenner til fra før. Samtidig går man gjennom manuset før filminnspillingen, skriver eventuelt om til et storyboard, og lager seg et budsjett. Til slutt bygger man opp dekorasjoner og rekvisita.
Under innspillingen er det regissøren som har det overordnede ansvaret for å koordinere skuespillere, statister, lyd, bilde og resten av produksjonspersonellet.
Etter innspillingen klippes de filmede scenene sammen til en helhet, legger på lydeffekter og musikk, og skaper en endelig versjon av filmen. Denne markedsføres og distribueres til enten kinoer eller rett på video. I dag kommer de fleste filmene først på kino, så på DVD og Blu-ray, og deretter på kabel-TV og TV.
Filmtyper
Filmer kan deles inn i flere undergrupper. Den kanskje vanligste inndelinger er etter hva filmen handler om, altså filmens sjanger. Disse sjangrene kan for eksempel være skrekkfilm, spenningsfilm, filmkomedie eller dramafilm. Sjangerbegrepet er lånt fra litteratur- og teaterverdenen, men i ettertid har man også utviklet egne filmsjangre, som for eksempel spaghettiwestern.
Andre typer inndeling kan gjøres etter produksjonsmetode (for eksempel dogmefilm eller animasjonsfilm), eller hvor lang spilletid filmen har (for eksempel kortfilm, i motsetning til spillefilm). Men hovedsakelig deles det inn i to sjangre: Dokumentar og fiksjon.
Novellefilm Novellefilmer er et mellomformat, som vanligvis har en varighet mellom 20 og 60 minutter. Både kortfilmer og novellefilmer har egne festivaler.
Spillefilm Spillefilm er den mest kjente og sette filmtypen. Det har vanligvis en lengde fra 1 time og utover. Det finnes mange typer langfilm:
Stumfilm thumb|Charlie Chaplin var en av de største stumfilmstjernene. Stumfilm er film som er spilt inn uten tale eller lydeffekter. Ettersom lydinnspillingsteknikken hadde flere brister fram til slutten av 1920-tallet ble de fleste filmene før den tid laget som stumfilmer. Stumfilmene ble som oftest akkompagnert av levende musikk. Mange stumfilmer inneholder tekstplakater som dekker hele filmruten med jevne mellomrom og representerer filmens dialog.
Animasjonsfilm Animasjonsfilm er et samlenavn for analoge og dataanimerte filmer, tegnefilmer og dukkefilmer. Dataanimerte filmer er betegnelsen på filmer som er skapt ene og alene i en datamaskin, gjennom for eksempel et 3D-program. Den aller første fullstendig dataanimerte langfilmen var Toy Story, produsert av Pixar. Tegnefilm består imidlertid av filmer der hver enkelt bilderute er håndtegnet.
En dukkefilm kan lages ved hjelp av kitt- eller leirefigurer eller dukker. Den mest kjente norske dukkefilmen er Flåklypa Grand Prix. Man regner ofte også filmer gjort med stop motion-teknikker under denne sjangeren, en teknikk som betyr at man flytter figurene litt mellom hver gang man tar et bilde av dem for å skape en illusjon av bevegelse. Teknikken ble en kunstart takket være Ray Harryhausen. Wallace & Gromit-filmene er laget med denne teknikken.
Dokumentarfilm Dokumentarfilm tar utgangspunkt i å fortelle en historie fra virkeligheten i den virkeligheten som finnes i situasjonen. I prinsippet skal dokumentarfilmen dokumentere virkeligheten, akkurat som nyhetsfotografiet, og personer, situasjoner, lyssetting, og lignende virkemidler fra spillefilmens fiksjon skal ikke benyttes eller så lite som mulig for at ikke troverdigheten skal brytes. Fortellingen og personene utfolder seg i sitt naturlige miljø. Regissøren bruker tid for å bli kjent med figurene og følger med dem i sin hverdag. Allikevel er det rom for at regissøren kan forme måten historien fortelles på sammen med klipperen når dramaturgien skal legges ved hjelp av utsnitt, kameravinkler, hva som filmes og hva som ikke filmes. En fullstendig objektiv film er ikke mulig, kun grader av troverdighet.
Det motsatte av dokumentarfilmens troverdighet er propagandafilmer, som har til hensikt å påvirke og forlede til en bestemt hensikt eller inntrykk, enten det er politisk, eller kommersielt. Sistnevnte er reklamefilmer som skal påvirke konsumentens oppfatninger og interesser til å velge eksempelvis et bestemt produkt framfor et annet.
Bildeformater
Det er utviklet flere ulike standarder for filmfremvisning gjennom filmhistorien. De vanligste formatene er i dag 1,66:1 (i europeisk film) og 1,85:1 (for amerikansk film), begge for 35mm film. De ulike bildeformatene påvirker ikke nødvendigvis innholdet, men kvaliteten kan likevel brukes for å påvirke fremstillingen. I filmen The Blair Witch Project benyttet man for eksempel et lavoppløselig "billig" kamera for å gi et inntrykk av at filmen var en dokumentar til tross for at det var en fiktiv dokumentarfilm, på engelsk kalt «mockumentary».
De vanligste analoge opptaksformatene er 35mm, 65mm, 16mm eller 8mm. De vanligste digitale opptaksformatene er RED, Viper, HDCAM, DV Cam, Digi-Beta eller DVC pro.
Om den ferdige filmen skal vises på kino kan det lages kopier i 35mm, 70mm eller 16mm. Filmen kan utspilles digitalt til DVD eller Blu-ray, eller eksporteres som digital DV eller HD-fil. Tapebaserte utspillingsformater som kan tas i bruk er HDV tape, DV tape, Digi-Beta, DVC pro eller VHS.
Lyd
Dialog er lyden av personer som konverserer. I enkelte scener er dette den viktigste lyden. På alle standarder innen flerkanals hjemmekino brukes den midtre, senterhøyttaleren til å spille av dialog i film. Dette er for å gi en realistisk følelse av hvor lyden kommer fra, samt at det avlaster de andre høyttalerne.
Lyd som ikke inngår i handlingen som vises i bildet kalles ikke-diegetisk ved at den ikke inngår i handlingen. Diegetisk musikk er musikk som fremføres i bildet for eksempel i Barry Lyndon der «Lillibullero march» og «British Grenadiers» spilles av britiske soldater som vises i bildet.Lash, D. (2017). Distance Listening: Musical Anachronism in Stanley Kubrick’s Barry Lyndon. Cinergie–Il Cinema e le altre Arti, 6(12), 83-93. https://cinergie.unibo.it/article/view/7348Ciment, Michel: 'Samtale med Stanley Kubrick om Barry Lyndon.' I Arnstein Bjørkly (red.) Kubrick - overblikk og labyrint, s.117. Oslo: Aschehoug.Gengaro, Christine Lee (2013). Listening to Stanley Kubrick: The Music in His Films. Rowman & Littlefield.
Film og andre medier
Film og litteratur Film har i lang tid anvendt litterært kildemateriale: Flere av Shakespeares dramatiske skuespill har vært innspilt på film flere ganger, og Sherlock Holmes har blitt til film flere ganger enn noen annen litterær figur. Å forvandle en roman eller et skuespill til film kalles adapsjon, og har en egen kategori i oscarutdelingen.
Etter 1960-tallet ble det motsatte også virkelighet, da storfilmer kom ut i bokform, ofte i billige utgaver med filmens plakat på fremsiden, og noen bilder fra filmen samlet i et særtrykk midt i boken. Eksempler på slike er Tid for hevn og flere av de nyere James Bond-filmene.
Film og drama Film (og fremfor alt spillefilmer) er i likhet med teater et dramatisk medium. Begge bygger på en allerede bestemt handling som blir delt inn i scener, med like forutbestemte rollefigurer og replikker. Filmproduksjon skiller seg imidlertid fra en teaterproduksjon på flere områder, blant annet på grunn av at skuespillet i en film blir lagret på fotografisk film eller digitalt. Siden tidlig på 1900-tallet har regissører dessuten arbeidet med ulike bildeutsnitt, montage-teknikker og musikk for å skape stemninger.
Film og radio