Nikolai Johannes Astrup (1880–1928) var en norsk maler, tegner og grafiker. Han er en av de mest særpregede billedkunstnerne i norsk kunsthistorie og var ved siden av Edvard Munch en vesentlig fornyer av grafikk i Norge.
Astrup er kjent for sine landskaps- og naturbilder fra Jølster i Vestland. Han fant størsteparten av sine motiver i hjembygden Jølster, og han brukte samme motiv flere ganger i forskjellige varianter. Han fremstilte naturen og folkelivet med frodighet og fantasi. Astrup var dyktig til å fremstille nyansene i naturfargene, særlig grønnfargene som preger vår og sommer i det grøderike, fuktige klimaet på Vestlandet. Han var særlig opptatt av å gjenskape følelser og stemninger. Det indre sjelelivet var viktig for Astrup, som aktivt brukte sine egne barnetegninger og barndomsminner i kunsten. Mange av bildene hans er preget både av det symbolske og av en barnlig enkelhet.
Naturbildene hans har realistiske, naturalistiske og abstrakte trekk. Med sin naturinnlevelse sto Astrup til dels utenfor kunstutviklingen i samtiden og utenfor de toneangivende miljøene. Han beskrev seg selv som den mest sted- og jordbundne maleren i landet. Tresnitt var lite brukt i Norge da Astrup tok i bruk teknikken, det var stort sett bare Munch som hadde brukt teknikken med godt resultat.
Astrup var godt orientert om det som foregikk i europeisk kunst og var påvirket av samtidens kunst, blant annet gjennom mange studieturer til utlandet.
Hans kone Engel Astrup var tekstilkunstner. Astrup og familien levde i trange kår på en liten gård ved Jølstravatnet. Han var hele livet plaget av astma, og han døde av lungebetennelse 47 år gammel. Gården, Astruptunet, er nå en del av Sogn og Fjordane Kunstmuseum som også eier en del av Astrups verk. Sparebankstiftelsen DNB kjøpte Jon Christian Brynhildsens store Astrup-samling som har fast visningsplass på KODE 4 i Bergen.
Liv
Oppvekst og familiebakgrunn
Nikolai Johannes Astrup ble født 30. august 1880 i Bremanger i daværende Nordre Bergenhus amt. Nikolai Astrups mor var Petra Constance Lodtz (1860–1930), datter av hanskefabrikanten Peder Mørch Lodtz i Bergen, og Nikolais far var Christian Astrup (1844–1919).Lampe, Johan Fredrik (1895): Bergens Stifts Biskoper og Præster efter Reformationen: Biografiske Efterretninger. Kristiania: Cammermeyers Boghandel, s.135. Faren Christian var født i Grue, Hedmark. Astrup-navnet hadde vært i Norge siden fogden Niels Astrup kom fra Danmark i 1707. Alle forfedrene i Norge hadde vært prester, fogder eller sorenskrivere. miniatyr|left|upright=0.6|Prestegården i Ålhus i Jølster, Astrups barndomshjem. Faren var sogneprest i Jølster fra 1883 til 1916, med prestegård på Ålhus like ved Ålhus kirke. Familien flyttet dit fa Nikolai Astrup var 3 år gammel. Bygdefolket opplevde Astrup som strengere enn forgjengeren Johan Greve. Ved unionsoppløsningen i 1905 talte sogneprest Astrup for at menigheten burde stemme for kongedømme med en dansk prins som konge. Farens brødre Nils Astrup og Hans Jørgen Synnestvedt Astrup var misjonsprester i Zululand (i det senere Sør-Afrika). Astrup fikk avsmak for den stive og strenge kristendommen faren representerte.Loge (1986) s. 17 Etter at faren døde i 1919 var Nikolais mor mye på Sandalstrand hos Nikolai.
Nikolai Astrup var eldst av 14 søsken; den yngste søsteren ble født i 1908. Søsteren Petra Kristine (født 1888) var mor til kunstmaler Anna Margrethe Norum, kjemiker Otto Bastiansen og forretningsmann Peter Bastiansen. Nikolais brødre Peter, Kristian og Johannes ble prester. miniatyr|venstre|upright=0.6|Ålhus kirke, der faren var prest, med Sandalstrand på motsatt side av Jølstravatnet. Astrup ble gravlagt ved Ålhus kirke på familiegravstedet.
Tidlig skolegang
Han gikk først i folkeskole hos lensmannen og han leste latin hos faren. Faren var en ivrig riksmålsmann ("det almindelig språk ...som Gud har givet oss") og lærte Nikolai å snakke pent og skrive dansk. Senere reiste Nikolai til Gloppen der presten Lunde holdt skole for gutter som skulle videre til middelskolen. Lensmannens datter malte og oppmuntret Nikolai.Gløersen (1954) s.8-12 Prestegården var både bosted og en vanlig gård i drift der Astrup som guttunge lærte praktisk gårdsarbeid. Prestegården var relativt fattigslig og våningshuset var delvis råttent og forfallent.Loge (1986) s. 15.
Det var forventet at han som eldste sønn skulle bli prest som sin far eller sorenskriver, slik det var vanlig i Astrup-slekten. Nikolai ble sendt til Trondheim katedralskole i 1895 med sikte på en karriere i kirken, men studiene ved katedralskolen lå ikke for ham. Han utmerket seg bare i naturkunnskap og i oppførsel. Katedralskolens protokoller vitner om mye fravær, delvis på grunn av sykdom. Astrups karakterer var dårligst i klassen, og blant de dårligste det året.
Astrup-biograf Øystein Loge antyder at fraværet skyldes turer til Trondhjems Kunstforening, der Astrup kunne se malerier av J.C. Dahl, Adolph Tidemand, Hans Gude, Eilif Peterssen (som senere kjøpte et bilde av Astrup), Frits Thaulow og Gerhard Munthe. Det var i Trondheim han først fikk se bildekunst og var særlig opptatt av nasjonal stemningspregede bilder blant annet av Eilif Peterssen, Lars Jorde, Otto Henning og Otto Ludvig Sinding, og særlig beundret han Chr. Skredsvig. Astrup hadde bestemt seg for å bli kunstner da han var 14 år gammel og begynte å samle egne tegninger fra han var 15. Bare 14 år gammel skrev han utførlig om opplevelsen av landskapet på reise fra Jølster via Gloppen til Bremanger. Slike opplevelser beskrev han ofte, i opp til 60 sider lange brev, til vennen Arne Giverholt.Loge (1986) s. 18.
Etter en dårlig eksamen vendte han hjem til Ålhus i Jølster og underviste der en tid sine yngre søsken. Faren ville heller se ham som håndverker enn som kunstmaler. På denne tiden laget han mønster til noen tepper, inkludert såkalte åkle, som moren og hennes venninner vevde.Loge (1986) s. 25.
Astrup snakket ofte bittert om faren som ikke lot ham begynne med kunstmaling tidligere. Dessuten ville ikke faren la ham gå ut på sankthanskvelden fordi det var hedenske skikker innblandet – noe som kan spores i Astrups bilder med sankthans som motiv. Fra prekestolen hadde faren fordømt den ugudelige skikk med «likdans» der den avdøde ble hedret med dans og drikk før liket ble lagt i kisten. Astrup beskrev hvordan han med dårlig samvittighet snek seg ut for å oppleve både St.Hansbål og likdans.Gløersen (1954) s. 20-22. Opplevelsen av denne jølstertradisjonen gjenskapte han i tegningen «Likdans». Ifølge forfatteren Anders O. Klakegg opplevde neppe Astrup selv likdans, men han kan ha opplevd likvake der ungdommer satt sammen og sang gjennom natten. Likdans var trolig noe han hadde hørt om av eldre folk i bygda.
Ekteskap og familie miniatyr|«Kollen» eller «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» malt i 1906 fra gården Sunde der han møtte Engel (da 14 år gammel). miniatyr|Kollen fotografert fra omtrent samme utsiktspunkt som Astrups Etter omkring tre år med studier blant annet i utlandet, flyttet Astrup i 1902 tilbake til Jølster for godt. De første årene bodde han på prestegården og var kunstnerisk svært produktive. Han giftet seg med Engel Sunde (1892–1966) 23. desember 1907. Hun var da ennå ikke fylt 16 år og ekteskapet vakte oppsikt i bygda. De to møttes da Astrup ville male Kleivafjellet (Kollen) ved Kjøsnesfjorden. Den beste utsikten til fjellet fant han på gården Sunde, der Astrup fikk lov til å stå i et rom i en av bygningene. Astrup malte bildet «Rå novembermorgen på Sunde i Jølster» (senere kjent som «Kollen»).Loge (1986) s. 78, 236
Nikolai og Engel Astrup fikk åtte barn som vokste opp på plassen på Sandalstrand.Lande (1999) s. 46 Paret fikk sitt første barn, Kari, i 1911. Deres eldste sønn fikk navnet Arnold Böcklin Astrup. Deres yngste sønn levde fortsatt i 2019.
Bolig og småbruk Ekteparet bodde første i prestegården på Ålhus før de flyttet til en leid bolig på Myklebust, på sørsiden av Jølstravatnet, i januar 1912. Det oppsto uenighet med grunneieren på Myklebust om tomten der Astrup hadde investert egne og lånte penger i hus. Der ordnet Astrup et eget arbeidsrom eller atelier like ved.
I 1912 kjøpte han husmannsplassen på Sandalstrand (nå Astruptunet) 3 km sør for Myklebust. Eiendommen var på 30 dekar. Familien flyttet dit i 1914. Astrup hadde fortsatt atelier på Myklebust til han innredet et rom på sin egen eiendom. Astrup gikk 3 kilometer til atelieret for å arbeide og solgte atelieret og huset på Myklebust etter noen år. Eiendommen var en forfallen husmannsplass i en bratt bakke, men plassen ble i løpet av noen få år satt i stand. Ved siden av gårdsdrift og familieforpliktelser på Sandalstrand fortsatte Astrup sitt kunstneriske virke, men økonomien var svært trang, og han slet med dårlig helse. Astrup bodde på Sandalstrand resten av sitt liv.
Gården lå så bratt til at Astrup til dels måtte anlegge terrasser for å få plass til åker og eng. Han plantet blant annet mange slag rabarbra som er gjengitt i flere av bildene hans.Lande (1999) s. 37. I hagen på Sandalstrand, der terrenget flere steder skrår 27 grader, arbeidet Astrup opp en hage der han bygde terrasser for å forhindre ras og sørpeskred. Astrup brukte hagen som motiv i flere av sine malerier.
Astrup var interessert i gammel byggeskikk og bygget egenhendig opp gården. Byggematerialene til hovedhuset var hentet fra så mye som fem eldre laftede «stuer» (bolighus) som han satte sammen i den bratte bakken.
Forfatteren Hans E. Kinck og den norske maleren Ludvig Ravensberg besøkte Sandalstrand i 1922 etter en lang fottur fra Myrdal gjennom Flåmsdalen.
I 1920 skaffet han seg radio, i 1923 installerte han selv telefon hjemme og på den siste utenlandsreisen ville han gjerne prøve fly som han var opptatt av. Han bygget sitt eget fotoapparat.
Sykdom og død Astrup var fra barndommen plaget av astma. Det har vært diskutert i medisinske artikler om hans astma har påvirket hans kunstneriske virksomhet. Anfallene tvang ham ofte til å gå ute om natten for å få puste, noe som kan spores i hans forkjærlighet for nattbilder. Sykdom nevnes hyppig i Astrups brev, og medisinen han brukte i perioder ga trolig synsforstyrrelser. Omkring 1924 beskrives synsforstyrrelsene nøye. Han røkte astmatobakk som inneholdt atropin fra belladonnaurt. Klimaet i Jølster og den vasstrukne jorden på Ålhus kan ha forverret plagene. I 1906 var han sterkt rammet av tuberkulose. Han medisinerte seg selv med adrenalin i sprøyteform. I et brev fra 1909 skriver han at han var erklært smittefri. Tidlig i januar 1928 reiste han i åpen bil til Førde, ble forkjølet og døde av lungebetennelse 21. januar. og begravelsen ble betalt av Jølster kommune.
Engel ble sittende alene med åtte barn i under 17 år. Bygdefolk og venner tok kontakt med Stortinget som bevilget pensjon til enken og barna.
Utdanning og studiereiser miniatyr|Astrup malt av vennen Henrik Lund i 1900 (Oslo bymuseum). De to ble kjent på Harriet Backers malerskole. Kristiania 1899–1901 Faren lot motvillig Nikolai begynne på Den Kongelige tegneskole i Kristiania høsten 1899. Faren betalte for den lange reisen med båt via Bergen til Kristiania. For å få råd til oljemaling tegnet Astrup julekort som han solgte til et forlag.Lande (1999) s. 17.
Etter en kort stund på tegneskolen (som han mislikte – «ein laak skule»Loge (1986) s. 58.) begynte han på Harriet Backers private kunstskole i 1900, der han studerte akttegning og arbeidet med oljemaleri. Backer omtalte Astrup som en av sine beste elever: «jeg lot han gå helt i den retning han ønsket, jeg skjønte at han virkelig var selveste geniet ved skolen». Backer sa at hun ikke måtte lære ham for mye, slik at det spesielle han hadde med seg ble tatt vare på.Loge (1986) s. 68