Eurovision Song Contest 1975 var den 20. utgaven av Eurovision Song Contest, EBUs årlige sangkonkurranse for organisasjonens medlemmer. Konkurransen fant sted i Sverige som følge av landets seier året før med ABBA og «Waterloo». Konkurransen ble arrangert av Sveriges Radio og avholdt lørdag 22. mars 1975 i St:Eriksmässan i Stockholm. Dette var første gang Sverige arrangerte finalen, og det var den første i Skandinavia siden Danmark arrangerte i 1964. Den svenske regissøren, programlederen og tv-produsenten Karin Falck ledet sendingen.
Deltakerantallet økte til 19 land, noe som var ny rekord. Frankrike og Malta var tilbake, mens Tyrkia debuterte. Hellas, som debuterte året før, valgte å stå over dette året.
I likhet med de to foregående årene, kunne deltakerne synge på det språket de ønsket. EBU innførte dette året en ny juryordning og et nytt poengsystem: Hvert land ga 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. Poengskalaen er fremdeles i bruk i dag.
Nederland vant sin fjerde seier med gruppen Teach-In og sangen «Ding-a-dong», som fikk stor kommersiell suksess etter seieren. Med fire seire var Nederland sammen med Frankrike og Luxembourg konkurransens mestvinnende land, men det skulle bli nederlendernes siste seier på 44 år – inntil Duncan Laurence vant i 2019 med «Arcade». Storbritannia fikk sin niende andreplass med The Shadows og «Let Me Be the One», mens Italias «Era» endte på tredjeplass. Frankrike og Luxembourg ble henholdsvis nummer fire og fem. Norge endte nok en gang i andre enden av resultatlisten. Norge var representert av Ellen Nikolaysen og låten «Touch My Life With Summer», skrevet av Svein Hundsnes. Det norske bidraget endte nest sist med 11 poeng.
Bakgrunn venstre|miniatyr|Stockholmsmässan huset konkurransen. Etter ABBAs seier med «Waterloo» året før sto Sveriges Radio, i dag skilt ut med tv-selskapet SVT, vertskap for konkurransen.
Lenge var den svenske kringkasteren usikker på om den i det hele tatt kunne ta på seg arrangementet, hovedsakelig på grunn av de høye kostnadene – anslått til mellom og svenske kroner. På denne tiden tok vertskringkasteren på seg alle utgiftene, mens de andre landene fikk delta og sende programmet uten å betale for det. Siden konkurransen stadig økte i omfang, besluttet EBU derfor at konkurransen heretter skulle bli et spleiselag mellom deltakerlandene. Hvert land skulle betale en kontingent ut fra landets størrelse og antall lisenser. Denne spleiseløsningen gjaldt først fra og med 1976, slik at Sveriges Radio måtte betale hele konkurransen selv i 1975.
Sveriges Radio la konkurransen til konferansesenteret S:t Eriksmässan, i dag kalt Stockholmsmässan, i Älvsjö i Stockholm. Salen kunne ta flere tusen publikummere, men på grunn av store krav til sikkerhet var det bare rundt 850 akkrediterte pressefolk og delegasjonsmedlemmer i salen. Sveriges Radio fikk heller ikke billettinntekter på arrangementet, siden EBU ikke tillot billettsalg. Sendingen ble overført til 34 land med et potensielt publikum på opptil 600 millioner seere. Sendingen var rekordlang – 2 timer og 12 minutter.
Frankrike og Malta var tilbake i konkurransen, og Tyrkia, som allerede hadde sendt finalen flere år, debuterte. Dermed stilte rekordmange 19 land på scenen i Stockholm. I likhet med de to årene i forveien, kunne landene synge på det språket de ønsket. Alle de nordiske landene og Nederland fremførte sine bidrag på engelsk. Startrekkefølgen ble avgjort ved loddtrekning.
Programleder var Karin Falck som hadde jobbet i svensk fjernsyn siden 1955. Finalen startet med en film som tok for seg Sveriges historie og kultur på en humoristisk måte. Deretter ønsket Karin Falck velkommen på svensk, før hun fortsatte på engelsk og fransk. Hvert land ble introdusert med en videofilm som viste landets artist som prøvde å male et selvportrett og sitt lands flagg.
Rekkefølgen var avgjort ved loddtrekning. Nederland startet konkurransen og avsluttet sin opptreden med å knuse en liten glasskolbe. Det var også flere andre minneverdige øyeblikk blant fremføringene: Tysklands Joy Flemming stilte i mørkegrønn kjole og leverte en meget engasjert fremføring av bidraget «Ein Lied kann eine Brücke sein». Sangens komponist, Rainer Pietsch, var også Tysklands dirigent, og han leverte en like engasjert opptreden da han nærmest trampet orkesteret i gang.
Hiter og vinnere
venstre|miniatyr|Teach-In feirer seieren ved ankomsten på Schiphol i Amsterdam. Storbritannia stilte med Cliff Richards tidligere band‚ The Shadows. Under prøvene hadde gruppens vokalist, Bruce Welch, glemt teksten flere ganger. På direkten snublet han nok en gang i teksten og snudde seg til resten av bandet og utbrøt: «Jeg visste det!» for åpen mikrofon. Tross dette fikk sangen «Let Me Be the One» en andreplass, Storbritannias niende. Etter finalen gikk det britiske bidraget inn på singellistene i Storbritannia og Irland, og i Norge lå sangen 15 uker på VG-lista med en andreplass som toppnotering.
Italia kom på tredjeplass og fikk også stor kommersiell suksess med sin «Era». Låten lå på VG-lista i 15 uker med en tredjeplass som høyeste notering. Også Sveriges bidrag «Jennie, Jennie» nådde VG-lista og lå der i seks uker med syvendeplass som høyeste.
Størst suksess fikk vinnerlåten, nederlandske «Ding-a-dong» med Teach-In, skrevet av Dick Bakker, Will Luikinga og Eddy Ouwens. I Norge toppet sangen VG-lista i åtte uker og lå på listen i til sammen 20 uker. Sangen toppet også hitlistene i Danmark og Sveits, og den nådde en tredjeplass hjemme i Nederland.
Norges bidrag
miniatyr|Ellen Nikolaysen var Norges deltaker. Her fra den norske finalen i 1974. Norge deltok i konkurransen for 15. gang og ble dette året representert av Ellen Nikolaysen. Hun deltok i 1973 som en del av Bendik Singers, og hun hadde vunnet den norske finalen i januar 1975 med låten «Det skulle ha vært sommer nå», skrevet av Svein Hundsnes. Sangen ble oversatt til engelsk før den internasjonale finalen og fikk tittelen «Touch My Life (With Summer)».
Pressen var lite begeistret for den norske balladen og de andre bidragene i den norske finalen. Jurymedlem Terje Rypdal gikk ut i VG og slaktet de innsendte bidragene til den norske finalen og etterlyste nytenkning: «På meg kan det virke som om folk binder seg fullstendig når det blir snakk om Melodi Grand Prix. Da tenker man akkurat som man har gjort de siste årene. Nytenkning virker nesten uhørt.» sa Rypdal. Heller ikke Aftenposten var særlig positiv etter den norske finalen: «En norsk Grand Prix-melodi er like uforanderlig som sfinxen. De fleste av lørdagens finalemelodier kunne like gjerne deltatt i 50-årene.»
Heller ikke artisten selv, Ellen Nikolaysen, var særlig optimistisk før den internasjonale finalen. Da Aftenposten spurte henne om låtens vinnersjanser, svarte hun nøkternt: «Jeg tror det skal bli vanskelig for den å komme opp. Den sitter ikke med én gang, man må høre den en fem–seks ganger først. Men man får jo gjøre så godt man kan.» Det norske bidraget gjorde da heller ikke særlig inntrykk på de europeiske juryene. «Touch My Life (With Summer)» fikk bare 11 poeng: 2 fra Nederland, 2 fra Monaco og 7 fra Italia. Det holdt til en nest sisteplass av 19 deltakere.
Med til Stockholm var Carsten Klouman som Norges dirigent, mens John Andreassen kommenterte sendingen for NRK Fjernsynet. Erik Heyerdahl kommenterte for NRK Radio, mens Sverre Christophersen leste de norske poengene fra studio på NRK Marienlyst i Oslo.
Avstemningen Dette året innførte EBU et nytt poengsystem. Forslaget kom fra finske Yles underholdningssjef Heikki Seppälä som ønsket å unngå at land fikk null poeng, og for mange delte plasseringer.
Hvert land hadde en jury med elleve medlemmer mellom 16 og 60 år. Jurymedlemmene bedømte de andre landenes sanger med poeng fra 1 til 5. Deretter summerte jurysekretæren sammen de elleve jurymedlemmenes individuelle stemmer. Sangen som fikk flest jurystemmer, ble tildelt 12 poeng fra den nasjonale juryen. Andreplassen fikk 10, tredjeplassen 8, fjerdeplassen 7 og så videre ned til tiendeplassen som fikk 1 poeng. Altså ga hvert jury 12, 10 og 8–1 poeng til sine ti favorittsanger. Det var ikke lov å stemme på bidraget fra sitt eget land. Oppsynsmann for avstemningen var Clifford Brown fra EBU.
Hvert land hadde en representant som leste opp juryens poeng via telefon på direkten under avstemningen. Stemmene ble ikke lest opp i stigende rekkefølge fra 1 til 12 som senere (ordningen med å lese opp poengene fra 1 til 12 begynte i 1981). I stedet ble de lest opp i kronologisk rekkefølge ut fra startrekkefølgen. Dette skulle gjøre det enklere for operatørene av den manuelle poengtavlen å holde følge, slik at de raskt og korrekt fikk oppdatert hvert lands poengsum underveis.
Avstemningen ble et tett løp mellom Nederland og Storbritannia, og de to landene fulgte hverandre stort sett under hele avstemningen. Det var først da Sverige stemte som nest siste land, at Nederland sikret seg sin fjerde seier. Storbritannia kom på andreplass for niende gang. Fjorårsvinner ABBA var ikke til stede for å overlevere prisen, i stedet var det EBUs generalsekretær Henrik Hahr som delte ut prisen til Dick Bakker, Will Luikinga og Eddy Ouwens, som hadde skrevet «Ding-a-dong».
Deltakere Liste over deltakerne og det offisielle resultatet. Tabellen er rangert etter startrekkefølge, plasseringen og poengsummen finnes i kolonnene til høyre. Startnr. Land Artist Sang Språk Norsk oversettelse Plass Poeng01 Teach-In«Ding-a-dong»Engelsk–115202 The Swarbriggs «That's What Friends Are For»EngelskDet er hva venner er for96803 Nicole Rieu «Et bonjour à toi l'artiste»FranskOg god dag til deg, artist49104 «Ein Lied kann eine Brücke sein»Tysk, engelskEn sang kan være en bro171505 «Toi»FranskDu58406 Ellen Nikolaysen«Touch My Life (With Summer)»EngelskBerør mitt liv (med sommer)181107 Simone Drexel «Mikado»TyskMikado (pinnespill)67708 Pepel in kri «Dan ljubezni»SlovenskKjærlighetens dag132209 The Shadows«Let Me Be the One»EngelskLa meg være den213810 «Singing This Song»EngelskSynger denne sangen123211 Ann Christy «Gelukkig zijn»Nederlandsk, engelskVære lykkelig151712 Shlomo Artzi «At va'ani» ()HebraiskDu og jeg114013 Semiha Yankı «Seninle Bir Dakika»TyrkiskEt minutt med deg19314 «Une chanson c'est une lettre»FranskEn sang det er et brev132215 Pihasoittajat «Old Man Fiddle»EngelskGammelmannsfele77416 Duarte Mendes «Madrugada»PortugisiskMorgengry161617 Spania Sergio og Estibaliz «Tú volverás»SpanskDu vil komme tilbake105318 Lasse Berghagen«Jennie, Jennie»Engelsk–87219 Wess og Dori Ghezzi «Era»ItalienskDet var3115
Tilbakevendende artister ArtistLandDeltok iMerknaderEllen Nikolaysen1973Som del av gruppen Bendik Singers
Poengtavle Tavlen er ordnet etter stemmerekkefølgen i finalen. DeltakerlandPoenggivende landSumPlass8581012681212312410107121211521664716412143104689812387271712888914834151712103735655864108452271118721062156875421277634251722134312101278128101012751053138218524271232125732171510111152116362401133193421223522135126101254881374721221616 Spania75354443486531077816723866657286443610101010651011210711153
12 poeng Hvert land ga 12 poeng til sin favoritt. Under er en oversikt over alle 12-poengere som ble avgitt under avstemningen.
Antall Mottakerland Land som ga 12 poeng 6 Israel, Malta, Norge, Spania, Sverige, Storbritannia 4 Frankrike, Luxembourg, Monaco, Jugoslavia2 Tyskland, Sveits Irland, Portugal1 Belgia Finland Nederland Tyrkia Italia
Politikk og kulturkritikk
Politiske hendelser I likhet med fjoråret var konkurransen koblet til flere politiske hendelser. Hellas trakk seg fra konkurransen i protest mot at Tyrkia skulle delta. De to landene var i politisk konflikt med hverandre etter den tyrkiske invasjonen av Kypros sommeren før. Hellas og Tyrkia vekslet på å delta i konkurransen årene etter, og det var først i 1978 at de to landene deltok sammen i Eurovision Song Contest.