Søvn hos dyr kan beskrives som en atferdsmessig og fysiologisk tilstand hos organismer, preget av:

thumb|250px|Sovende isbjørner

Reversibelt nedsatt bevissthet Liten eller ingen respons på stimuli fra omgivelsene Motorisk passivitet (med visse unntak; se nedenfor om søvnen til pattedyr som lever i vann og til fugler) Daglig regelmessighet

hvor Deprivering av denne tilstanden resulterer i en kompensatorisk økt, lengre og dypere søvn i ettertid Individet inntar en artstypisk kroppsposisjon for søvn.

Denne definisjonen fokuserer på atferd og skiller seg fra nevrofysiologiske definisjoner som baseres på hjerneaktivitet, øyebevegelser og muskeltonus. Selv om organismer må ha et nervesystem for å kunne sove, er en atferdsbasert søvndefinisjon den eneste som kan anvendes hos svært enkle dyr. Det er heller ikke sikkert at aktivitet hos de enkleste dyrene er analogt med å være våken hos høyere utviklede dyr. Selv om det ikke er påvist at alle dyr sover, har forskning vist at mange ulike arter praktiserer søvn.

Forskning på søvnens rolle i læring og hukommelse har gitt motstridende resultater. Likevel er det kjent at enkelte dyr som hindres fra å sove, dør etter cirka to uker.

thumb|Sovende hvalper Vi har fremdeles ikke fullstendig og presis kunnskap om funksjonen til søvn hos mennesker og dyr.

Søvn hos virvelløse dyr

Å gjennomføre elektrofysiologiske studier av søvn hos små virvelløse dyr er utfordrende. Til tross for dette viser selv enkle dyr som bananfluer tegn til søvn. Systematisk hindring av søvn hos disse fluene fører til redusert kognisjon. Det finnes flere metoder for å måle slike funksjoner hos bananfluer, hvorav en vanlig tilnærming er å la fluene velge mellom å fly gjennom en lys eller mørk tunnel. Normalt vil fluene bevege seg mot lyset, men ved å plassere noe de ikke liker i enden av den lyse tunnelen og sukker i enden av den mørke, lærer fluene gradvis å foretrekke mørket. Fluer som lider av søvnmangel bruker lengre tid på å tilegne seg denne kunnskapen og glemmer den raskere.

I laboratorieforhold vil en leddyr som holdes våken lenger enn vanlig, oppleve at hvileperioden som følger varer lengre. Hos kakerlakker er denne hvileperioden preget av følehornene som ligger ned, og responsen på stimuli fra omgivelsene reduseres. Søvn hos kreps er også blitt studert, og det observeres at dyret blir passivt, har en økt terskel for sensorisk stimulering og viser et EEG-mønster som tydelig skiller seg fra mønstrene når krepsen er våken.

Søvn hos fisk og krypdyr thumb|En sovende komodovaran, den største nålevende øglen. Søvn hos fisk har ikke blitt grundig studert. Forskning indikerer imidlertid at de fleste fiskearter praktiserer søvn. Det er tegn på at visse fisker, som for eksempel blinde fisker som lever i hull eller grotter, kanskje ikke har søvn som en tydelig atferd. En gruppe fisk som er kjent for å sove, er karpefisk. Som hos mange mer avanserte dyr, observeres det at de raskt faller i søvn og sover lengre enn normalt når de blir holdt våkne utover det vanlige.

thumb|left|Sovende afrikansk Fischers dverg-kameleon: Kinyongia tavetanum, tidligere kjent som Bradypodion tavetanum. «Hornet» på snuten er karakteristisk for Kinyongia. Når det gjelder krypdyr eller reptiler, har elektrofysiologiske studier av søvn blitt gjennomført, hvor elektrisk hjerneaktivitet registreres mens dyrene sover. EEG-mønstrene skiller seg betydelig fra dem man ser hos pattedyr og andre avanserte dyr. Det er observert økt søvn hos reptiler etter perioder med søvndeprivering, og det kreves kraftigere stimuli for å vekke dem. Dette indikerer at søvnen hos reptiler etter søvndeprivering kan være kompensatorisk dypere.

Søvn hos fugler thumb|En nymfekakadu som sover Søvn hos fugler deler flere fellestrekk med søvn hos pattedyr, hvor begge opplever stadier av REM-søvn og NREM-søvn. Dette har bidratt til tanken om at søvn hos høyere utviklede dyr, som pattedyr og fugler, sannsynligvis har utviklet seg parallelt med varmblodighet. Når likhetene mellom søvn hos pattedyr og fugler har blitt tydeligere enn tidligere antatt, har det også vært spekulert i at:

"...den uavhengige evolusjonen av lignende søvnstadier hos fugler og pattedyr kan være knyttet til det faktum at begge gruppene uavhengig utviklet store hjerner med kapasitet for komplekse kognitive prosesser."

Fugler kompenserer for søvnunderskudd ved å oppleve en dypere og mer intens NREM-søvn i begynnelsen av neste søvnepisode, parallelt med måten pattedyr kompenserer. Både REM- og NREM-søvn hos fugler viser EEG-mønstre som ligner på de samme stadiene hos pattedyr.

Noen fuglearter sover mange timer om dagen, mens andre sover mindre. De kjente sammenhengene mellom størrelse (kropp eller hjerne) og stoffskifte, som man ser hos pattedyr, er ikke blitt funnet hos fugler. En forklaring på variasjoner i søvnmengde mellom ulike fuglearter er at de som sover i miljøer med rovdyr, har kortere episoder med dypsøvn sammenlignet med de som sover i tryggere omgivelser.

Søvn med halve hjernen thumb|left|300px|En flamingo med minst den ene hjernehalvdelen våken, da det synlige øyet er åpent Fugler deler en egenskap med sjøpattedyr, og muligens også med visse øglearter (den siste delen er fortsatt usikker), nemlig evnen til å praktisere unihemisfærisk søvn. Dette innebærer at halvparten av hjernen sover mens den andre halvdelen er våken (mer detaljer nedenfor). Når bare den ene hjernehalvdelen sover, vil det kontralaterale øyet være lukket. Med andre ord, når den høyre hjernehalvdelen sover, vil det venstre øyet være lukket, og vice versa. Mengden søvn med hele hjernen eller bare halvparten avhenger av både hvilken halvdel som har vært mest aktiv i den våkne perioden som gikk forut (den aktive halvdelen vil oppleve dypere søvn), samt om dyrene føler seg truet av rovdyrangrep. Ender i utkanten av en flokk, som sannsynligvis vil oppdage rovdyrangrep først, viser mer unihemisfærisk søvn enn de som sover midt i flokken. Disse reagerer på farer med det åpne øyet.

Verken fugler eller andre dyr kan ha REM-søvn med bare den ene halvparten av hjernen mens den andre er våken. REM-søvn krever at hele hjernen sover og begge øynene er lukket. Fugler kan derimot oppleve NREM-søvn enten med hele hjernen eller bare den ene hjernehalvdelen.

Søvn i lufta? Det råder uenighet når det gjelder søvn hos trekkfugler, og det er usikkert om de kan sove mens de flyr. Teoretisk sett kan visse former for søvn være mulig under flyvning, men det har vært tekniske begrensninger som har hindret registrering av fuglers hjerneaktivitet mens de er i luften.

Studier av delfiner, som også opplever unihemisfærisk NREM-søvn, viser at de kan svømme ved hjelp av musklene som kontrolleres av den sovende hjernehalvdelen, samtidig som de holder kontakt med flokken. Dette har ledet til resonnementet om at fugler muligens kan fly og sove samtidig. Den våkne hjernehalvdelen under unihemisfærisk søvn befinner seg i en tilstand mellom søvn og våkenhet. Selv om det er kjent at fugler kan reagere på synlige rovdyr med det åpne øyet, er det uklart om de kan oppdage mer subtile endringer i omgivelsene eller navigere mens halvparten av hjernen sover. Det kan også være avgjørende for fugler hvilken hjernehalvdel som mottar synsinntrykk under navigering; for eksempel navigerer duer lettere når venstre øye er dekket til sammenlignet med det høyre. Tanken om at fugler kanskje kortvarig våkner for å orientere seg før de sovner igjen, er foreløpig bare en hypotese.

Det er mindre sannsynlig, men ikke utelukket, at fugler kan oppleve REM-søvn mens de flyr. Muskeltonus reduseres under REM-søvn, og begge øynene er lukket. Til tross for dette har fugler mindre tap av muskelaktivitet sammenlignet med de fleste pattedyr. De har en tendens til å sove stående, og REM-søvn hos fugler varer ofte svært kort, ned i et par sekunder. Noen fugler, som tårnseileren (Apus Apus), kan være i luften i over et år uten å lande. Studier antyder at fugler trolig kan redusere søvnbehovet betydelig under flukt og likevel prestere godt på kognitive tester. Derfor er det ikke sikkert at fugler kan sove mens de flyr.

Søvn hos pattedyr thumb|Sovende flaggermus

Som for fugler er grunnregelen for pattedyr (med visse unntak, se nedenfor) at de har to prinsipielt ulike søvnstadier: REM og NREM.

Søvnmengde Noen dyr, som flaggermus, har en søvnmengde på 18 til 20 timer per døgn, mens andre, som sjiraffen, kun sover 3 eller 4 timer. Det kan også være betydelige variasjoner mellom nært beslektede arter.

thumb|En katt som sover. Man ser på ørene at katten er i NREM-søvn. I REM-søvn ville ørene ha ligget nede på grunn av den funksjonelle paralysen som kjennetegner REM-søvn hos pattedyr.

Dyrenes søvnvaner korrelerer med deres matvaner. Kjøttetere har generelt behov for mer daglig søvn, altetere trenger mindre, og planteetere har det minste behovet. Mennesker har ikke unormalt mye eller lite søvn sammenlignet med andre dyr, men vi sover mindre enn mange andre altetere. Mange planteetere, som drøvtyggere, tilbringer mye av tiden i en tilstand som ligner søvn, muligens som en forklaring på det relativt lave søvnbehovet. Det er vanlig at store planteetere sover mer enn små, noe som kan forklare rundt 25% av forskjellene i søvnmengde mellom dyrearter.. I tillegg er lengden på en søvnsyklus (REM + NREM) knyttet til størrelsen på dyrene, slik at større dyr generelt har lengre søvnsykluser enn mindre dyr. Søvnmengden er også påvirket av faktorer som basalt stoffskifte, hjernemasse og relativ hjernemasse. Når det gjelder andelen REM-søvn som en prosentandel av den daglige søvnen, har pattedyr som fødes godt utviklet, som hester og giraffer, vanligvis mindre REM-søvn enn de som er mindre utviklet ved fødselen, som for eksempel katter og rotter. Dette kan tolkes som en refleksjon av den større andelen REM-søvn hos nyfødte sammenlignet med voksne hos de fleste pattedyr.

Søvn hos kloakkdyr

Kloakkdyr, en gruppe eggleggende pattedyr, anses som den eldste evolusjonært sett blant pattedyrene. Denne gruppen har vært spesielt interessant for forskningen om søvn hos pattedyr. Tidlige studier kunne ikke klart påvise REM-søvn hos disse dyrene, og det førte til en feilaktig teori om at REM-søvn oppsto etter at kloakkdyrene hadde skilt seg fra andre pattedyr. Det er nå etablert at EEG-registreringer fra hjernestammen til kloakkdyr viser et mønster som ligner sterkt på det som observeres under REM-søvn hos høyere utviklede pattedyr. Faktisk har det australske nebbdyret mest REM-søvn av alle dyr som er blitt studert.

Søvn hos sjøpattedyr thumb|Sovende sel

Både seler og hvaler tilhører sjøpattedyrgruppen, og innenfor selene finnes det to familier, øreseler og ekte seler, som har løst utfordringene knyttet til søvn i vann på ulike måter.

Ekte seler praktiserer søvn med hele hjernen, altså bihemisfærisk, noe som er i tråd med de fleste andre pattedyr. Disse selene kan holde pusten mens de sover under vann, og de må periodisk våkne for å komme opp til overflaten for å puste. Alternativt kan de også sove på land eller henge ved vannoverflaten, puste der, og oppleve både REM- og NREM-søvn. Det er imidlertid verdt å merke seg at de ikke har REM-søvn mens de er under vann.

På den andre siden praktiserer øreseler, i likhet med hvaler, unihemisfærisk søvn. Den sovende halvdelen av hjernen hos øreselene våkner ikke når selene går opp for å puste. Når den ene halvdelen av hjernen sover, er loffene og værhårene på motsatt side av selkroppen slappe. Disse selene tilbringer nesten hele året til havs og opplever hovedsakelig NREM-søvn i denne perioden, uten behov for REM-søvn i ukevis. Når de beveger seg på land, sover de som landdyr, inkludert REM-søvn. Det er overraskende at de ikke viser en kompensatorisk økning i REM-søvn for å kompensere for den tidligere mangelen, spesielt med tanke på at rotter, ifølge studier, dør innen få dager når de blir helt frarøvet REM-søvn, selv om de får sove uforstyrret NREM-søvn.