For andre betydninger av «USA» og «Usa», se: USA (andre betydninger). USA, offisielt Sambandsstatene,Sambandsstatene. (2009, 15. februar). I Store norske leksikon. Hentet 2. oktober 2017 fra https://snl.no/Sambandsstatene. eller De forente stater,Nordlie, Haavard & Notaker, Hallvard. (2017, 23. januar). USA. I Store norske leksikon. Hentet 2. oktober 2017 fra https://snl.no/USA. er en forbundsrepublikk i Nord-Amerika som består av 50 delstater, forbundsdistriktet District of Columbia (som også er hovedstad og er bedre kjent under navnet Washington, D.C.) og en rekke mindre territorier. De 48 delstatene som utgjør det kontinentale USA grenser til Canada i nord og Mexico i sør.
USA har et areal på kvadratkilometer. Det gjør USA til verdens tredje største land, etter Russland, og Canada. USA har rundt 335 millioner innbyggere pr. 2023, noe som også gjør landet til verdens tredje mest folkerike, kun forbigått av India og Kina.
Føderasjonen bestod opprinnelig av tretten kolonier som løsrev seg fra Storbritannia i 1776. I løpet av 1800-tallet ekspanderte USA kraftig mot vest, samtidig som landet tok imot store mengder innvandrere fra hele Europa. Innvandrerne – som siden 1900-tallet har kommet fra hele verden – har gjort det amerikanske samfunnet demografisk svært heterogent, og landet består av mange forskjellige etniske og religiøse grupper.
Etter andre verdenskrig ble USA en av verdens to «supermakter» ved siden av Sovjetunionen, samtidig som amerikansk film, musikk og annen kultur fikk stor påvirkning på hele verden. Etter den kalde krigens slutt i 1989 har USA vært verdens klart ledende økonomiske og militære makt. Landet huser mange av verdens mest kjente universiteter og forskningsinstitusjoner, og er verdensledende innenfor høyteknologi.
Som forbundsrepublikk er den politiske makten i USA delt mellom de føderale styresmaktene i Washington og delstatene. På føderalt nivå er makten delt mellom presidenten (siden 2025 Donald Trump), en kongress med to kamre og høyesterett. En tilsvarende struktur følges i store trekk i de fleste delstatene, med en politisk valgt guvernør, en delstatskongress og en delstatshøyesterett. De to store og dominerende partiene i USA kalles republikanerne og demokratene. Under Donald Trump har USA vært preget av demokratisk erosjon og angrep på uavhengige institusjoner, ytringsfrihet og minoritetsgrupper. Samtidig har Trump ført en aggressiv utenrikspolitikk, herunder en hybridkrig mot Grønland i et forsøk på å tiltvinge seg øya, og erklært at han ikke føler seg bundet av folkeretten.
Navn og etymologi Navnet «Amerika» ble på første gang brukt i et verdenskart laget av den tyske kartografen Martin Waldseemüller i 1507, og kommer etter oppdageren Amerigo Vespucci.En alternativ forklaring er at navnet "Amerika" skriver seg fra waliseren Richard Ameryk, mannen som finansierte John Cabots ekspedisjon til Nord-Amerika i 1497 og 1498. Begrepet «De forente stater» (The United States) ble for første gang brukt i uavhengighetserklæringen i 1776, og i grunnloven av 1777 (Konføderasjonsartiklene) ble navnet «Amerikas forente stater» (United States of America) offisielt.
På engelsk er formen «the United States» vel så mye brukt som «United States of America»-navnet, og vanlige kortformer er «the U.S.», «US», «USA» eller bare «America».
På norsk brukes mest adjektivet «amerikansk» om forhold som gjelder USA, og en innbygger kalles oftest en «amerikaner», selv om ordet i videre forstand også kan vise til folk fra andre land i verdensdelene Nord-Amerika og Sør-Amerika. På bokmål kan «USA-amerikaner» benyttes om en person fra USA og «USA-amerikansk» om forhold som gjelder USA. Formene ble introdusert i 2001 av Norsk språkråd. Betegnelsen «US-amerikansk» benyttes også noen ganger ved behov for tydelig avgrensning, men er verken normert bokmål eller riksmål. «Sambandsstatene» er også blitt brukt om landet.
Naturgeografi miniatyr|upright=1.2|Topografisk kart over USA USA er verdens fjerde største land i areal (etter Russland, Canada og Kina) og tredje etter innbyggertall (etter Kina og India). Landet er stort og har vidstrakte geografiske forhold. Landet ligger nesten i sin helhet på Den vestlige halvkule, og består av til sammen 48 fastlandsdelstater på det nordamerikanske kontinentet, delstaten Alaska vest for Yukon i Canada og øygruppa og delstaten Hawaii i Stillehavet. I tillegg kommer en rekke amerikanske territorier verden over, de fleste av dem i Stillehavet eller i Karibia. Territoriene inkluderer Puerto Rico, Guam, De amerikanske Jomfruøyer, Nord-Marianene, Amerikansk Samoa og en rekke andre. Landet har landgrenser til Canada og Mexico, i tillegg til sjøgrense med Russland.
De 48 fastlandsdelstatene strekker seg fra Stillehavet i vest til Atlanterhavet i øst, med Mexicogolfen i sør. Alaska er den største delstaten og er separert fra fastlandsdelstatene med Canada. Alaska grenser til Stillehavet i sør og Arktis i nord.
Klima miniatyr|venstre|Områdene langs Mexicogolfen opplever ofte orkaner og påfølgende flom på høsten. Satellittbildet viser orkanen Katrina i august 2005. USA er kjent for store variasjoner i klima, og mange steder har raske vekslinger i været. Mesteparten av landet har innlandsklima, med ofte svært varme somrer, og store temperaturvariasjoner i løpet av døgnet. Vestkysten har et kystklima, med relativt milde vintre. Det er stor forskjell på den nordlige og sørlige delen av vestkysten, der de nordlige delene (Washington, Oregon og det nordlige California) har et maritimt klima. Disse områdene har ofte mye nedbør, spesielt om høsten. I det sentrale og sørlige California er det svært lite nedbør, og ofte sol året rundt. Et av verdens varmeste områder, Death Valley, ligger i Sør-California.
Øst for Rocky Mountains ligger The Great Plains. Dette området består av store stepper, med et spesielt klima. Her møtes fuktig luft fra Mexicogolfen og kald luft nordfra, noe som fører til svært ustabilt vær. Området er kjent for tornadoer, og har også mange snø- og haglstormer. Midtvesten er kjent for sine korte vårer og høster, og har ofte lange vintre.
I sørstatene langs golfen er klimaet varmt, ofte helt uten ordentlige vintre. Disse områdene plages ofte av orkaner om høsten, noe som kan forårsake store skader. På østkysten og i Appalachene er klimaet mer variert, ofte med mye nedbør. Østkysten er i mindre grad enn vestkysten preget av påvirkning fra havet, og har ofte et typisk innlandsklima. De nordøstlige deler av USA har ofte svært mye snø om vinteren, også langs kysten.
Naturforhold Topografisk kan det amerikanske fastlandet inndeles i fem soner. Langs kysten av Atlanterhavet stiger en kystslette opp mot Appalachene. Kystsletten strekker seg ut i havet, noe som fører til øyer som Long Island. Østkysten har også store elvemunninger, som Chesapeake Bay ved Virginia og Maryland.
Appalachene er en lang og uavbrutt fjellkjede som strekker seg fra Alabama til Canada. Fjellkjedene er i stor grad dekket av løvskog, og har store kullforekomster. De østre delene av Appalachene kalles Blue Ridge Mountains, og er geologisk eldre enn resten av Appalachene. Appalachene har også flere større daler, som Shenandoah Valley.
Vest for Appalachene ligger Midtvesten, et enormt, flatt område. Dette området strekker seg fra De store sjøer ned til Mexicogolfen, og går helt frem til Rocky Mountains i det vestlige USA. Midtvesten dreneres av flere store elver, som Ohio, Mississippi og Missouri. De østlige delene av midtvest-delstatene Ohio, Tennessee og Kentucky er noe mer kuperte enn præriedelstatene i vest.
Midtvesten går over i Rocky Mountains. Overgangen er temmelig brå i New Mexico og Colorado, og noe mer gradvis lenger nord. «The Rockies» er kjent for flott natur, og har blant annet nasjonalparkene Yellowstone og Grand Canyon. Et annen spesiell del av Rocky Mountains er den store saltsjøen i Utah, Store Saltsjø.
Vestkysten er også svært kupert. I Oregon og Washington finner man Cascade Range, som senere glir over i Sierra Nevada. I Cascade Range finnes flere vulkaner, blant annet Mount St. Helens. I Washington har man også de mektige Olympic Mountains. I California finnes San Andreas-forkastningen langs kysten, et område med hyppige jordskjelv. Det mest kjente er jordskjelvet i San Francisco i 1906.
Planteliv miniatyr|Tongass National Forest i sørøstre Alaska er landets største nasjonalskog. Den har mange dyre- og plantearter som er svært sjeldne og utrydningstruede. I det fjellrike vest finnes det store barskoger og alpin vegetasjon. Det sørvestlige USA er svært tørt, med ørkenvegetasjon. Det er likevel et rikt planteliv i ørkenen, på tross av hva mange kanskje tror. California er kjent for sine mamuttrær, som kan bli hele 3000 år gamle. Hoveddelen av disse finnes i Redwood nasjonalpark. Prærien i Midtvesten er godt jordbruksland, men praktisk talt uten trær. Prærien er dekket av kort steppegress. Østkysten har i hovedsak bartrær. Disse har kommet til de siste par hundre årene, og i kolonitiden var det løvskog som dominerte landskapet.
Dyreliv miniatyr|venstre|Hvithodehavørn er USAs nasjonalfugl. I det nordlige USAs barskoger finnes blant annet elg, jerv, oter og rødrev. Større utbredelse har svartbjørn, rødgaupe, stinkdyr, pungrotter, bever og bisam.
I de tørre områdene i sørvest finnes det en mengde krypdyr. I fjellene i Rocky Mountains finnes murmeldyr, snøgeit og pipehare.
Europeernes ankomst til USA førte til store omveltninger i dyrelivet i USA. Europeerne brakte med seg hester, sauer og kyr, samt flere fuglearter. Samtidig ble bison og prærieantilopen praktisk talt utryddet gjennom nybyggernes ekspansjon vestover på attenhundretallet. Både disse og pumaen er utrydningstruet og fredet. Hvithodehavørnen var også lenge utrydningstruet, men bestanden har i de senere år tatt seg betraktlig opp.
Demografi miniatyr|USA er en nasjon bygd på immigrasjon. Her vises bøhmiske sigarmakere i New York på slutten av attenhundretallet, i et fotografi av den dansk-amerikanske sosiale reformatoren Jacob Riis. New York er spesielt kjent som kulturell smeltedigel. Det anslås at USAs befolkning er på (april 2024).U.S. and World Population Clock, U.S. Census Bureau. Dette inkluderer illegale immigranter, som i 2012 ble anslått til 11,4 millioner.Bryan Baker og Nancy Rytin: Estimates of the Unauthorized Immigrant Population Residing in the United States: January 2012, Department of Homeland Security. Den amerikanske befolkningen har nesten blitt firedoblet i løpet av det 20. århundre, fra rundt 76 millioner mennesker i 1900. USA er den tredje mest folkerike nasjonen i verden, etter Kina og India.
USA har en svært mangfoldig befolkning. Hvite amerikanere er den største etniske gruppen, hvor tysk-amerikanere (17,1 %), irsk-amerikanere (11,9 %) og engelsk amerikanere (9,0 %) utgjør de største gruppene. Amerikanere av afrikansk avstamning er landets største minoritet. Amerikanere av asiatisk avstamning er den nest største minoriteten. De to største asiatiske gruppene er kinesiske- filippinske amerikanere.
Befolkningsveksten av spanske og latinamerikanske amerikanere (begrepene er offisielt utskiftbare) er en stor demografisk trend. 50,5 millioner amerikanere av er av latinamerikansk avstamning. 64 % latinamerikanere er av meksikansk avstamning. Mellom 2000 og 2010 økte landets latinamerikanske befolkning med 43 %, mens resten av befolkningen økte med 4,9 %. Mye av denne veksten er på grunn av innvandring fra Sør-Amerika. 12,6 % av den amerikanske befolkningen var utenlandskfødte, med 54 % av dette tallet var født i Latin-Amerika.