Våpenamnesti er når myndighetene i et land frafaller strafferettslig ansvar for personer som har registreringspliktige våpen som ikke er registrert, ved at det blir enten innlevert for destruksjon, salg, eller registrering.
Våpenamnesti i Norge Det var våpenamnesti i Norge for første gang fra 1. september 2003 til 30. august 2004, hvor 35 724 våpen og 22 tonn med ammunisjon ble innlevert.Dagbladet - 13660 våpen levert inn til politiet 22. oktober 2008 Andre gang med våpenamnesti var fra 1. mai til 30. september 2008, hvor 13 660 våpen og 10 733 kilo ammunisjon ble levert inn. Det tredje våpenamnestiet var fra 1. mars til 31. mai 2017, hvor 8 066 våpen ble innlevert. Det fjerde var fra 1. januar til 1. juni 2023, hvor 18 653 våpen ble innlevert.
Hensikt Det er straffbart etter våpenloven å eie et registreringspliktig våpen uten at det er registrert, samt ammunisjon om man ikke har våpenkort på våpen som bruker den aktuelle ammunisjonen. Lovdata – Lov om skytevåpen og ammunisjon m.v. 4. januar 1963 Enkelt- og dobbeltløpete hagler (men ikke magasinhagler, det vil si halvautomatiske hagler eller pumpehagler) ervervet før 1. oktober 1990 er ikke omfattet av registreringsplikten. Det er derfor tillatt å eie et uregistrert enkelt- eller dobbeltløpet haglgevær som man har ervervet før 1. oktober 1990. Ved eierskifte må også slike haglgeværer registreres hos politiet.
Hensikten med amnestiet er å gi alle som eier et registreringspliktig våpen, uten at dette er registrert, muligheten til straffefritt til å ordne opp i dette.Våpenamnesti - Justis og Politidepartementet 23. mai 1997 Det overordnede målet er:
Redusere antall våpen i kriminelle miljøer Redusere antall våpen i samfunnet Øke kontrollen med sivile våpen
Alternativer Hvis våpenet aldri har vært registrert har en flere muligheter til å bestemme hva du vil gjøre med våpenet (ifra 2008):Hardanger Folkeblad – Politiet gir våpenamnesti 17. april 2008
Våpenet kan leveres for destruksjon (gjelder både registrerte og uregistrerte våpen). Dette kan gjøres anonymt hvis det ønskes. Våpenet kan registreres på ny eier med vanlig søknadsprosedyre. Salg til andre må gå via politiet, som vil være behjelpelig hvis det ønskes. Våpenet kan gjøres varig ubrukbart. Plombering (deaktivering) må foretas av børsemaker med fagbrev. Skriftlig bekreftelse må leveres til politiet. For hagler er det særskilte bestemmelser: Hagler innkjøpt før 1. oktober 1990 kan etterregistreres – uten gebyr. Hagler ervervet etter 1. oktober 1990, samt ordinære rifler og magasinhagler vil det for ett eller noen få våpen være kurant å få etterregistrert. For slike våpen vil det ikke bli gitt tillatelse til å erverve ammunisjon. Hvis søker kan fremvise godkjent dokumentasjon (Jegerregisteret/– skytterlag- klubb eller idrettslag som er godkjent av Politidirektoratet og som utøver program for skyting med den aktuelle våpentype det søkes om) kan løyve til erverv av ammunisjon gis. For pistoler/revolvere kreves det i utgangspunktet ordinær behovsprøving. Dersom innehaver ikke kan vise til godkjent behov, vil våpenet etter innlevering bli destruert. Når det gjelder helautomatvåpen og halvautomatiske våpen som ikke er ordinære jaktvåpen, skal det i stedet for etterregistrering og som alternativ til destruksjon, gis tilbud om at våpenet plomberes, ev. overdras via politiet, til godkjent våpensamler, eller museer innenfor gjeldende regler. Ammunisjon, sprengstoff eller granater, kan innleveres til politiet etter avtale.
Referanser
Kategori:Våpen Kategori:Strafferett