Håkon I den gode, Håkon Haraldson eller Håkon Adalsteinsfostre (norrønt: Hákon Aðalstein, Hákon góði, Hákon Aðalsteinsfóstri) var født ca. 915 og døde ca. 961. Han var konge på Vestlandet fra ca. 933 til ca. 961.

Håkon var sønn til Harald Hårfagre og kanskje av ei Tora Mosterstong.

Familie Hákonarmál fra 960-tallet forteller at Håkon tilhører Yngves ætt. Yngve var etter sagnet stamfaren til den svenske Ynglingeætten. Hákonarmál forteller videre at da Håkon døde, var åtte av hans brødre var allerede døde, og befant seg i Valhall. En av dem var Bjarne eller Bjørn.

Ågrip forteller at Håkon var gift med en hedensk kvinne, men uten å navngi henne.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 25 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks.

Heimskringla forteller at Håkon hadde datteren Tora, men ingen sønn som kunne arve kongedømmet.Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 32 - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=135&searchText=tora. Opplysningen om Tora finnes ikke noen av de eldre sagaene, og er nok oppdiktet.

Barndom og oppfostring i England - tilnavnet Adalsteinsfostre

Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon var var nær 20 år da han kom til Norge.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks. Heimskringla (fra 1230-tallet) forteller at han var 15 år.Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, side 76 - Håkon den godes saga kapittel 1- https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=59&searchText=luva Trolig ble Håkon da født en gang mellom 913 og 920.Håkon døde i 960-961, var konge i 25-28 år og var 15-20 år da han kom til Norge.

Saxo Grammaticus (etter 1085) omtaler at Håkon var sønn av en norsk konge (Norvagiærex).Saxonis Gesta Danorum, utgave av J. Olrik og H. Ræder, København 1931, side 269. Sagaene navngir ham senere som Harald Hårfagre. De fleste av de eldre sagaene forteller ikke hvem som var mor til Håkon. Ågrip (fra slutten av 1100-tallet), Fagrskinna (fra 1220-tallet) og Heimskringla (fra 1230-tallet) mente at hun het Tora Mosterstong. Ågrip og Fagrskinna mente hun var en trellkvinne. Heimskringla lar henne være av stormannsætt - i slekt med Horda-Kåre.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 29- https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=35&searchText=tora Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre Heimskringla, Håkon den godes saga, kapittel 38. Navnet og bakgrunnen kan godt være oppdiktet.

Sagaene fra slutten av 1100-tallet forteller at Håkon var på oppfostring hos kong Adalstein og ble sendt dit før faren døde.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 20 og 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=27&searchText=h%C3%A5kon%20 Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 340. «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35#33

Adalstein var engelsk konge i perioden 927–939. Forfatteren av Fagrskinna (fra 1220-tallet) forteller at Håkon ble sendt til England med sendebud.Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre Håkon er ikke omtalt i engelske kilder, og kan være diktet opp av senere sagaskrivere.Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69f. William av Malmesbury forteller at Harald ga et skip, sendt med budbringere til kong Adalstein i York, men uten at Håkon nevnes.Angela Marion Smith, 'King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries'. Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 329: Norwegian king Haraldus sent a ship with messengers to Æthelstan in York. (William of Malmesbury) - Skipet var med gylden front og lilla seil. Gaven er ikke omtalt i norrøne kilder, men William of Malmesbury regnes ikke alltid som pålitelig. Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69: a fine ship to the king, which had a golden beak and purple sails.

Ifølge Hákonarmál fra 960-tallet var Håkon åpenbart hedning og spesielt from og ærbødig overfor de norrøne gudene. Det er ingen antydning til kristendom i hele diktet. Tvert imot fremstilles han som en from dyrker av de norrøne gudene som belønnes med evig ære i Valhall. Kvadet hevder at Fenrisulven vil løpe løs blant mennesker før en like god konge kommer igjen - ingen ville være hans like før Ragnarok. Dette står i strid med noen av de yngre sagaene. De forteller at Håkon var kristen, men prøvde å balansere mellom kristendommen og hedenskapet for å beholde støtte hos det hedenske folket.

De eldste sagaene spriker noe om Håkon ble kristen i England: Theodoricus (fra 1180-tallet) og Nóregs konungatal (fra 1190-tallet) forteller ikke noe om at Håkon var kristen eller døpt.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 339. «Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 12 – heimskringla.no» - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon var kristen.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=h%C3%A5kon%20 Historia Norvegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var frafallen.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33 De yngre sagaene forteller at Håkon var kristen. Det er ikke urimelig om Håkon ble døpt eller primsignet i England.

Heimskringla (fra 1230-tallet) har en lengre fortelling om Håkon i England.Snorres kongesagaer, Oversatt av Anne Holtsmark og Didrik Arup Seip, Oslo, 1969, Harald Hårfagres saga, kapittel 40, side 72ff - https://www.nb.no/items/0e3ce780326d4b78c546d6dc17f5c156?page=111&searchText=kristne Dette mangler helt i de eldre kildene, og regnes som oppdiktet.

Sagaene fra 1100-tallet forteller ikke hvor gammel Håkon var da han dro til England eller hvor lenge han var der.

Skalder og skaldekvad Håkon har trolig hatt skalder knyttet til sitt hoff. Skaldekvadene regnes som primærkildene om Håkons liv. Trolig er bare en liten del av kvadene bevart. Noen av skaldekvadene er: Guttorm Sindre laget Håkonardråpa like etter 961. Det skildrer felttoget mot Danmark omkring 950 og slaget på Fitjar ca. 961. Glum Geirason forteller i ei lausvise: "Harald (Gråfell) har hevnet Gamla godt" (Haraldr hefr vel hefnt Gamla). Om Haralds hevn over Håkon ca. 961. Einar Skålaglam diktet ei Håkonardråpa, der ett vers er bevart: Gamlas slekt (Gamla kind) bygde land, utfordret krigere gjennom poesi og beskyttet helligdommene. Nå er Håkon den gode, modig i strid, bedre enn enhver fyrste, satt på de mektige høvdingers sete. Trolig fra 950-tallet. Øyvind Skaldespiller sier i lausvise 6 at Håkon rødfarget sverdet i Gamlas blod. Da drev han alle Eirik Blodøks' arvinger til sjøs. Det viser trolig til slaget på Rastarkalv på Møre på 950-tallet. Øyvind Skaldespiller diktet også Hákonarmál. Det omhandler Håkons fall i slaget på Fitjar omkring år 961, og hans mottagelse og etterliv i Valhall.

Konge på Vestlandet

Sagatekstene spriker en del om hvorfor Håkon kom tilbake til Vestlandet. Noen kan tolkes som at han dro på eget initiativ, andre forteller at det ble sendt bud på ham: Theodoricus fortalte (på 1180-tallet) at Eirik Blodøks hersket i Norge i tre år hvorav to år alene og det tredje med sin bror (Håkon). Håkon ble kalt tilbake på grunn av Eiriks grusomheter, og innsatt som ny konge.Theodoricus De antiquitate regum Norwagensium / On the Old Norwegian Kings. Utgitt av Egil Kraggerud. Novus forlag, Oslo, 2018, side 338f. Ågrip (fra slutten av 1100-tallet) forteller at Håkon ble kalt hjem av fornuftige menn. Han kom i hemmelighet fra England med to skip, og var her i ett år før han tok kongsnavn. Flokken hans ble etter hvert så stor at Eirik rømte.Ågrip, ved Gustav Indrebø, Norrøne bokverk, 1973, side 24 - https://www.nb.no/items/2abfa9170e2236837ea21b67d478d7da?page=31&searchText=blod%C3%B8ks. Nóregs konungatal forteller at Håkon kom hjem fra England og krevde halve riket av Eirik Blodøks. Eirik flyktet så.«Norges Kongerække på Vers (C.C.Rafn), vers 13 – på heimskringla.no - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) - https://heimskringla.no/wiki/Norges_Konger%C3%A6kke_p%C3%A5_Vers_(C.C.Rafn) Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Eirik ble avsatt av Håkon.Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 35f - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33

Håkon overtok riket til Eirik Blodøks. Det er stort sett enighet i forskningsmiljøene om at Harald Hårfagre gjorde seg til konge over større deler av Vestlandet.Krag, Claus: Harald 1. Hårfagre i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 5. august 2022 fra https://nbl.snl.no/Harald_1._H%C3%A5rfagre Dette var riket Håkon arvet. Det eldre synspunktet om at Harald Hårfagre og hans arvinger var konger over store deler av dagens Norge, er det likevel fortsatt noen få historikere som hevder. Historia Norwegiæ (fra en gang mellom 1150 og 1235) forteller at Håkon var konge over "sjølandsfolket i Norge".Den eldste Noregs-historia : med tillegg: Meldingane frå Noreg hjå Adam av Bremen, utgitt av Halvdan Koht, 1921, side 36 - https://www.nb.no/items/bbf88e4b4d7689632d2df6dd20bd70ca?page=35&searchText=blod%C3%B8ks#33