Bybranner i Bergen er en oversikt over de mange storbranner som har herjet Bergen opp gjennom historien siden Olav Kyrre grunnla byen i 1070. Her følger en kronologisk oversikt over de mest ødeleggende.
Ulike bybranner sortert etter dato
1170 Den første kjente store bybrannen fant sted på Bryggen.
1198 Baglerne brente ned Bryggesiden som hevn for at de mislyktes i å erobre Sverresborg fra birkebeinerne. Hendelsen er beskrevet i Sverres saga.
1248 Storbrann som omfattet Bergenhus, Sverresborg, Bryggen, Vågsbunnen og 11 kirker.
Brannen brøt ut natt til 4. juli 1248. Den gjestende engelske benediktinermunken Matthew Paris var øyenvitne til brannen og skrev at 11 kirker ble ødelagt. Tilbake stod 4 klostre, Apostelkirken og kongsgården.Anders Bugge: Bergens domkirke (s. 6), 1931 Det hadde vært uvanlig tørt, og gnistregnet fra Mariakirkens tak og tårn føk opp til Sverresborg, der mange brente inne. Brannen nærmet seg Sandbro, der kongsgården var truet, så kong Håkon 4. fór ut på Vågen der noen skip fra Gotland lånte ham noen store kjeler som ble fylt med sjøvann. Dette slukket brannen, «med Guds miskunn og kongens lykke».Gerhard Fischer: «Det eldste Bergen», Den norske turistforenings årbok 1950 (s. 22-23)
1332 Ny storbrann på Bryggen.
1393 Tyske sjørøvere (Vitaliebrødrene) plyndret byen og satte fyr på engelskmennenes handelsgårder i Vågsbunnen. 23 av engelskmennenes hus brant ned.
1413 I oktober ny storbrann langs Øvregaten. Etter denne brannen forsvant avtredene fra Bergens smug, og gjenfinnes ikke i arkeologisk materiale. Ifølge Asbjørn Herteig hadde avtreder på Bryggen i Bergen hatt adkomst mellom to stuer i en husrekke. Enten er de etter 1413 blitt flyttet utendørs eller opp i andre etasje, kanskje som følge av en holdningsendring innført av hanseatene lokalt, eller en holdningsendring i det norske samfunn generelt.Middelalderarkeologi (s. 75), Riksantikvaren 2015, ISBN 978-82-7574-084-5 14 kirker skal ha gått med i denne brannen.
1429 Vitaliebrødrene satte fyr på kongsgården og bispegården etter å ha beseiret Norges siste leidangsflåte og plyndret byen. 1439 Vitaliebrødrene kom for tredje gang med 47 skip, de inntok byen og «grummeligen huserte».
1455 Hanseatene i byen stormet og brant ned Munkeliv kloster, samt drepte både høvedsmann Olav Nilsson og biskop Torleiv. Bakgrunnen var at en mangeårig konflikt med norske myndigheter toppet seg da Olav Nilsson ble gjeninnsatt av Erik av Pommern i embetet på Bergenshus etter å ha drevet som kaper i noen år, og plyndret hanseatiske skip.
1476 En brann som la Bryggen i aske. Den startet hos en full kjøpmann i gården Vetrliden, beliggende omtrent der Vetrlidsallmenningen ligger i dag.
1489 Hele området mellom Skostredet i Vågsbunnen og Munkeliv kloster på Strandsiden ble rasert av en storbrann.
1527 Flere av de nordligste handelsgårdene på Bryggen brant ned. Nok en gang grunnet berusede personer, denne gangen i Gullskogården.
1561 Brannen 19. desember 1561 la totalt 86 gårder og varelagre på Strandsiden i aske. Muren ble reist av lensherre Erik Rosenkrantz i 1562 etter denne brannen, delvis med stein fra det forfalne Munkeliv kloster. Absalon Pederssøn Beyer omtaler brannen der hele området mellom Rådstuen og Murallmenningen brant ned, på begge sider av Strandgaten. Byrådet ba kong Frederik 2. sikre at gater og allmenninger ble gjort bredere for å hindre flere storbranner, og at grunneierne fikk gjenreise husene sine på vilkår som nevnt i de gamle grunnbrevene. Lensherre Erik Rosenkrantz støttet dem i dette og ledet nyreguleringen, der en ny allmenning ble anlagt midt på Stranden (senere kalt Murallmenningen), og Smørsallmenningen og Strandgaten ble trolig utvidet. Murallmenningen ble anlagt delvis på tomter tilhørende Trond Benkestok, delvis på Rosenkrantz' eiendom. I første omgang ble den kalt Rosenkrantzallmenningen.Byantikvaren i Bergen. Allmenninger og byrom, kulturmiljøplan for Bergen 2021-25 Det var lysthagen sin han mistet ved anleggelsen av denne branngaten, men til gjengjeld fikk han området mellom Mulelven og Héllēn, et område Bergen kommune først fikk tilbake i 1877. Dette makeskiftet med kong Frederik, der lensherrens lysthage ble den nåværende Østre Murallmenning, gjorde Rosenkrantz til eier av det som nå er bydelen Sandviken.
1582 14. februar 1582 brøt det ut en brann som også antente Bergen domkirke, der det angivelig skjedde «et stort under, da vinden uten at mennesker hjalp til, blåste ut ilden på kirken».Anders Bugge: Bergens domkirke (s. 30), 1931 Vågsbunnen og Strandsiden brant. Christen Jenssøn Schriffuer (d. 1609 i Kvinnherad) kom sent hjem denne kvelden og la seg uten å slukke talglyset. Han var rådmann i Bergen, en tid også prest. Det ble brann, og Schriffuer (dvs. Skriver) reddet seg ut; men konen Magdalena og tre av barna brant inne. Store deler av Bergen brant ned, og Schiffuer ble lagt for hat og måtte bytte kall med presten i Kvinnherad. Magdalena ble gravlagt under bispens stol inne i domkirken. I 1593 ble hennes svigerdatter Elisabeth Krag lagt til hvile samme sted, «under den blaa Sten» i domkirken.Jostein Fet: Stemmer frå ei fjern tid (s. 32), ISBN 978-82-521-8426-6 Ekteparet Schriffuers sønn, Jens Christenssøn Doll, ble med årene prest som sin far, og sammen med magister Hans Jørgensen støttet han Anne Pedersdotter under hekseprosessen mot henne.Jostein Fet: Stemmer frå ei fjern tid (s. 48)
1589 Storbrann i området mellom Murallmenningen og Erkebispegården ved Nykirkeallmenningen på Strandsiden. Vågen var frosset, så folk fraktet sine verdisaker i sikkerhet ute på isen. Skattefrihet i tre år for Bergens-borgere som led skade i bybrannen og gjenoppbygget på sin eiendom.
1623 Storbrann langs hele Strandsiden og i Vågsbunnen, fra Nordnes til Bergen domkirke i Vågsbunnen. Tyskerne på Bryggen tok inn mange husløse etter brannen.
På 1600-tallet fantes det i Bergen angivelig «ikke antydning til et bibliotek. Det eneste sted, hvor vi hører, at der har været bøger, er paa Voss, hvor et Bibliothecula fandtes fra den katolske tid.» Disse bøkene ble «på biskopens befaling» sendt til Bergen - uheldigvis, for der gikk de med i brannen 6. april 1623.Olav Bjørgum: «Vossaskikkar», Den norske turistforenings årbok 1950 (s. 135)
1640 Storbrann i hele området mellom Murallmenningen og Vetrlidsallmenningen og sørover til St. Jørgen hospital i Marken, etter at to gutter drev med pistolskyting. Guttene var 12 og 14 år gamle, og satt fengslet i kjelleren under Nykirken sommeren og høsten 1640. Da ble de sluppet fri for «deris Ungdoms Aars skyld».Siv Kristoffersen: «Erkebispegården i Bergen», Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring årbok 1988 (s. 176)
1660 Området mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen på Strandsiden helt opp til Klosteret herjet av storbrann.
1675 104 bygninger brant ned i Øvregaten.
1686 Storbrann på Strandsiden ødela mandag 27. september 1686 231 bygårder og 218 sjøboder mellom Murallmenningen og Nykirkeallmenningen. Brannen skyldtes at en pike gikk fra et levende lys i et kammers i Brandanus Wegeners hus ved Nykirken. Både bolighus og sjøboder langs Strandgaten gikk tapt, samt en del hus i smugene.
Holberg skrev om denne brannen at den tok til om natten, «ved siden av mine foreldres hus», så det var så vidt at de fikk reddet ut den ett år gamle Holberg, mens huset brant ned med alt innbo. Ifølge Holberg hadde naboens tjenestepike klint et talglys til stolpen på en seng hun skulle re opp. Så gikk hun ut for et annet ærend, kom tilbake og fant da rommet i lys lue.
Som følge av brannen ble Holbergsallmenningen anlagt etter kongelig påbud samme år, og het opprinnelig Nyallmenningen. Den er rundt 40 meter bred og var til stor hjelp under neste bybrann i 1702, for da stanset brannen her.
Dorothe Engelbretsdatter skrev et sørgedikt om brannen: Langmodige Gud! Du skikkede Bergen påminnelsens bud, våd-ilden som nylig med gresselig fart kullkastet i staden den skjønneste part. Tre hundre sjøboder og kostelig hus ble aske-blendt grus.Sverre Steen: Bergen, byen mellom fjellene, utgitt av Bergen kommune i 1970 (s. 134)
1702 Den aller største bybrannen i Bergens historie la 7/8 av byen i aske. Brannen startet fredag 19. mai 1702 i nærheten av Manufakturhuset ved Lille Lungegårdsvannet og kom ut av kontroll. Den gang var bydelen Marken nærmest en forstad til Bergen, med mange håndverkere blant beboerne. På tomten til hjørnehuset i Marken, skrått overfor dagens politikammer, lå Oluff salmakers hus, der salmakeren bodde med sin kone Margaret, datteren Kirsten og en sønn, i tillegg til leieboeren Jan Wesselmann som var tilknyttet Manufakturhuset. Denne dagen var ekteparet gått hjemmefra. Tjenestepiken Johanne Kristendatter tok klesvasken og hadde tilsyn med barna som lekte på loftet. Plutselig ropte gutten at det brant. Tjenestepiken styrtet opp, lettet på loftsluken og så at det brant. Hun fikk vekket Wesselmann og sprang bort til naboen for å varsle. I Bergen bytings protokoll fra rettsmøtet tirsdag 23. mai 1702 ble vitneforklaringene nedskrevet, men det står ingenting om brannens årsak, og den trenger ikke å ha startet hos Oluff.Karen Mortensen: «Endret byens ansikt», Bergensavisen 26. mai 2013
Ilden spredte seg i retning av Vågen og ødela bebyggelsen helt ut til Holbergsallmenningen på Strandsiden og til Mariakirken på østsiden av Vågen, og sørover i Marken. Ilden brant i 12-13 timer. Blant andre Holbergs familie tapte mange penger på brannen. Petter Dass beskrev brannen slik: «Om morgenen var du som svanen saa hvid; om aftenen sorter' end ravne» og om byen som brant: «Naar bierge forsvinder og klipper forgaar, saa skal òg dit rygte forsvinde. Far, Bergen, far vel!»Dag Arne Nielsen: «Petter Dass og Bergen» 15. april 2007 Det hevdes at folk stjal mer enn det som ble reddet. Det ble nå innført nye reguleringsplaner hvor allmenningene ble utvidet, nye anlagt og murtvang for alle hus langs allmenninger og hovedgater.
I 1702 var Frederik von Gabel visestattholder, ettersom stattholderen Ulrik Frederik Gyldenløve hadde liten interesse av det som foregikk i Norge. von Gabel var en mann i femtiårene med lang erfaring som diplomat i Paris og ved tsarens hoff i Russland, og sommeren 1702 dro han på rundreise på Vestlandet som kongens stedfortreder. Han og følget hans var på vei mot Nordhordland da de så røyk fra brannen, men tenkte først at det var en lyngbrann. Etter hvert ble det for mye røyk til at det kunne stemme, og de hørte brakene fra hus som ble sprengt i luften for å skape branngater. Kl 18 var følget tilbake i Bergen og kastet seg inn i slukningsarbeidet, men byen var utbrent. 23. mai skrev von Gabel en beretning om dette til kongen. På Nordnes hadde det ikke brent, men der fantes det heller ikke annet enn ubebodde tomter etter brannen i 1686 som var opphavet til Holbergsallmenningen. For Bergens allmue var brannen i 1702 Guds straff over de griske kjøpmennene og byens ledelse. Jørgen Thormøhlen var i København under brannen i 1702, men hans kone Gjertrud var hjemme, og da brannen nærmet seg hjemmet deres i Muren, ropte hun fortvilt at hun ville betale tusen riksdaler til fordeling blant dem som hjalp henne å redde huset, men allmuen bare lo henne ut. Derimot stilte de opp for å redde «det tyske kontor», for det var viktig for alle som tjente sitt brød der. Like fullt brant også Bryggen ned, for vinden blåste nordover fra Marken.Karen Mortensen: «Endret byens ansikt», Bergensavisen 26. mai 2013
1751 Storbrann i Vågsbunnen, men denne ble begrenset av allmenningene rundt.
1756 Storbrann på Strandsiden ødela 1 500 bygninger fra Torget til Nordnes. Etter dette ble Tollbodallmenningen anlagt.
1771