Zevs eller Zeus (gammelgresk: Ζεύς, Zeús; moderne gresk: Δίας, Días) er i henhold til gresk mytologi gudenes konge og gud for himmelen og torden; «far av guder og mennesker» (πατὴρ ἀνδρῶν τε θεῶν τε, patḕr andrōn te theōn te)Hesiod: Theogonien 542, og andre kilder. Zevs er hersker av de olympiske gudene på fjellet Olympos, er kjent for sin attributt lyn- og tordenkilen, ørnen som hans hellige fugl, for sitt begjær etter jordiske og guddommelige kvinner, og for hustruen Heras sjalusi. Zevs er etymologisk beslektet med og under gresk innflytelse ble særlig tett assosiert med guden Jupiter i romersk mytologi.
Zevs er sønn av Kronos og Rhea, og den yngste blant søsknene. I de fleste tradisjoner er han gift med Hera, skjønt ved orakelet i Dodona er hans hustru Dione. I henhold til eposet Iliaden er han far til kjærlighetsgudinnen Afrodite med Dione. Det er to betydelige og selvmotsigende fortellinger om Afrodites opphav: Hesiod i Theogonien hevder at hun ble «født» fra havets skum etter at Kronos kastrerte sin far Uranos og kastet hans testikler i havet, og således gjøre Uranos til hennes far. Men Homer i Iliaden, femte sang, er Afrodite datter av Zevs og Dione. I henhold til Platon i Symposion, 180e, var de to helt adskilte enheter: Afrodite Ourania og Afrodite Pandemos. Zevs er kjent for sine mange erotiske sidesprang. Disse resulterte i mange guder og halvguder og helter, blant disse er Athene, Apollon, Artemis, Hermes, Persefone (med Demeter), Dionysos, Persevs, Helena av Troja, Minos, og de kreative musene (med Mnemosyne). Med Hera er det vanligvis sagt at han ble far til krigsguden Ares, ungdommens gudinne Hebe og den stygge håndverkerguden Hefaistos.Hamilton, Edith ( 1998): Mythology. New York: Back Bay Books. ISBN 978-0-316-34114-1. s. 467
Som Walter Burkert påpeker i sin bok Greek Religion: «Selv guder som ikke er hans naturlige barn tiltalte ham som far, og alle gudene reiser seg i hans nærvær.» Homer: Iliaden, første sang, 503; 533 For grekerne var han kongen over gudene, den som føre tilsyn med hele universet. Som Pausanias på 100-tallet observerte, «At Zevs var konge i himmelen er et utsagn felles for alle mennesker.» Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 2. 24.2. I Hesiods Theogonien fastsatte Zevs hvilken rolle de ulike gudene hadde. I De homeriske hymner er han referert til gudenes høvding.
Hans kjennetegn er tordenkilen, ørnen, oksen og eiken. I tillegg til hans indoeuropeiske arv, den klassiske "skysamleren" (gresk: Νεφεληγερέτα, Nefelēgereta) Νεφεληγερέτα i: Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek–English Lexicon hos Perseus Project. er det i hans mytologiske figur også avledet bestemte ikonografiske trekk fra kulturene i Midtøsten, slikt som septeret. Greske kunstnere framstilte Zevs i den ene av to positurer: bredstående og med tordenkilen løftet advarende i sin høyre hånd, eller sittende majestetisk.
Etymologi thumb|Den eldste kjente avbildning av guden Zevs, fra 800-700-tallet f.Kr. Heraklion arkeologiske museum. Gudens navn i nominativ er Ζεύς, Zeús (/zdeús/). Det er avledet som følgende: i vokativ: Ζεῦ, Zeû; akkusativ: Δία, Día; genitiv: Διός, Diós; dativ: Διί, Dií. Diogenes Laertios siterte Ferekydes fra Syros i stavingen av navnet som Ζάς. Diogenes Laertios ( 1972): «1.11» i: Hicks, R.D.: Lives of Eminent Philosophers («Livene til framstående filosofer»), gresk tekst
Zevs er den greske videreføringen av *Di̯ēus, navnet på den urindoeuropeiske guden for himmelen i dagslys, også kalt for Dyeus ph2tēr («Himmelfaderen»). «Zeus», American Heritage Dictionary. Beekes, R. S. P. (2009): Etymological Dictionary of Greek, Brill, s. 499. Guden er kjent under dette navnet i den indiske diktsamlingen Rigveda (vedisk sanskrit Dyaus/Dyaus Pita), latin (sammenlign Jupier, fra Iuppiter, avledet fra urindoeuropeiske vokativ *dyeu-ph2tēr), Harper, Douglas: «Jupiter», Online Etymology Dictionary. avledet fra rotordet *dyeu- («å skinne», og i dets mange avledninger, «himmel, gud»). Beslektet er også det nordiske gudenavnet Ty (Týr) fra germanske Ziu, Tiw, Tiwaz, urindoeuropeiske *Tīwa-, og som likeledes er det eneste norrøne gudenavn som representerer et opprinnelig indoeuropeisk grunnord som kan bety «dag» eller «himmel». Ty er derfor sannsynligvis en yngre variant av indoeuropeisk himmelgud, selv om mange av hans funksjoner og betydning ble i jernalderen overtatt av Tor (Þórr), som tordengud, og Odin, som fryktinngytende krigsgud.
Zevs er den eneste guddom i den olympiske gudeverden med et navn som har en slik gjennomsiktig indoeuropeisk etymologi.Burkert (1985): Greek Religion. ISBN 0-674-36280-2. s. 321
De eldste attesterte formene av navnet er i mykensk gresk, di-we og di-wo, skrevet i stavelseskriften Linear B. «The Linear B word di-we»; «The Linear B word di-wo». Palaeolexicon. Word study tool of Ancient languages. Nilsson, Martin Persson (1950): The Minoan-Mycenaean Religion and Its Survival in Greek Religion, Biblo & Tannen Publishers, s. 533
Betydning og titler Zevs hadde en stor betydning i den greske olympiske gudeverden. Han er far til mange av heroene og heroinnene (se liste lengre nede) og opptrådte i mange av deres fortellinger. Selv om han var guden for himmel og torden var han også den helligste kulturfiguren, og som sådan var han personifiseringen av den greske religiøse tro og arketypiske greske hellighet. Hans bolig var på fjellet Olympos.
De titler som er tillagt Zevs understreker og betoner ulike aspekter av hans vidtrekkende autoritet: Olympios betoner Zevs’ kongedømme over både guder og den panhellenistiske festival i Olympia. En beslektet tittel av Panhellenios, i betydningen «Zevs for alle hellenere» til hvem Aiakos’ berømte tempel på Aegina var dedisert. Som Xenios var Zevs beskytter av gjester og gjestfrihet, og klar til å hevne enhver urett som ble begått mot en fremmed gjest. Som Horkios var han overvåkeren av alle gitte løfter og eder. Løgnere som ble avslørt måtte reise en statue for Zevs, ofte ved helligdommen i Olympia. Som Agoraios overvåket Zevs over all forretningsdrift ved agora (markedsplassen i det gamle Hellas), og straffet uhederlige handelsmenn.
Zevs-kult thumb|270px|Statue av ZevsFeidias skapte den 12 meter høye Zevsstatuen i Olympia ca. 435 f.Kr. Dette var kanskje den mest berømte skulpturen i antikke Hellas, her i en tenkt utgave på en gravering fra 1500-tallet. Olympia var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. I Olympia fantes Zevstempelet i Olympia og den store Zevsstatuen i Olympia. Feiringen foregikk på samme sted på Peloponneshalvøya hvert fjerde år, og under festivalen ble også de berømte atletiske lekene arrangert, forlenget til våre dagers Olympiske leker. Der var det også et alter for Zevs som var laget av asketre, ikke stein – og her samlet det seg rester fra ofrede dyr gjennom mange århundrer.
Alle større byer i den hellenistiske verden hadde helligdommer ved utkanten. Titlene nevnt over kunne bli funnet i et hvilket som helst tempel fra Lilleasia til Sicilia. Bestemte ritualer ble holdt i dagliglivet, eksempelvis som å ofre et hvitt dyr over et opphøyd alter. Samtidig kunne ulike byer ha Zevs-kulter som ble håndtert på ulikt vis.
Templet for den Olympiske Zeus i Aten ble oppført i det sjette århundre f.Kr.
Lokale Zevs-kulter I tillegg til de panhellenistiske titler og konsepter listet ovenfor, kunne lokale kulter ha sine egne oppfatninger om gudenes konge.
På Kreta ble Zevs dyrket i et antall grotter ved Knossos, Idafjellet og Palaikastro. Fortellingene om Minos og Epimenides antyder at disse grottene en gang ble benyttet av konger og prester for å spå og tolke spådommer. På Kreta ble Zevs representert i billedkunsten som en langhåret ungdom heller enn som en moden voksen, og det ble sunget hymner til ho megas kouros (den store ungdom). Med kouretene, en ansamling av ekstatiske og bevæpnede dansere, voktet han over den omfattende militær-atletiske treningen og de hemmelige ritualene ved de kretiske paideia (lærested, et ord som har gått inn våre dagers Encyclopaedia).
Den hellenistiske skribenten Euhemeros skal ha kommet med en teori om at Zevs opprinnelig hadde vært en enekonge på Kreta og etter hans levetid hadde hans storhet langsomt blitt gjort om til en hellighet. Tekstene til Euhemeros er ikke bevart, men de første kristne skribentene omfavnet denne tankegangen med entusiasme.
300px|thumb|left|Før-gresk mynt fra Elis med bilder etter Feidias statue av Zevs i Olympias Zevstempel I henhold til lokale kulter hadde Zevs sete på fjellet Lykaion («det skinnende fjellet»), den høyeste toppen på Arcadia, og samtidig er han forbundet med Lycaon («ulvemannen»), en merkelig kult med bisarre, kannibalistiske ritualer. Ifølge Platons Republikken kunne en bestemt klan samles på fjellet for ofre til Zevs Lykaios hvert åttende år, der innvollene fra en dødelig ble blandet sammen med innvollene fra et dyr. Den som spiste det menneskelige kjøttet skulle etter sigende bli forvandlet til en ulv og den eneste måten å bli menneske igjen på var å avholde seg fra å spise menneskekjøtt inntil den åtteårige syklusen hadde endt.
Selv om etymologien vitner om at Zevs opprinnelig var en himmelgud, har mange greske byer æret en Zevs som hadde tilholdssted under jorden. Athenerne og grekere på Sicilia æret Zevs Meilikhios («vennlig» eller «behagelig»), mens andre byer hadde Zevs Khthonios («jordlig»), Katakhthonios («under jorda»), og Plousios («rikdom-bringer»). Disse guddommene kunne bli visualisert på ulikt vis som slanger eller menneske. De kunne også motta offer av svarte dyr som ble nedsenket i dype grøfter eller hull i bakken, som guddommer som Persefone og Demeter, og som heroene i deres katakomber. Olympiske guder, derimot, mottok vanligvis hvite offerdyr på opphevet alter.
I noen tilfeller var ikke byene helt sikre på om den «daimon» som de ofret til var en hero eller en underjordisk Zevs. Helligdom ved Lebadaea i Boeotia kunne tilhøre heroen Trofonios eller til Zevs.
Zevs' orakler Selv om de fleste orakler vanligvis var dedisert til Apollon, heroene, eller gudinner som Themis, var noen orakler dedisert til Zevs.
thumb| Ruiner av Zevstempelet i Olympia. Zevs-kulten ved Dodona i Epirus, hvor det er gjort funn som viser religiøs aktivitet fra det 2. årtusen og framover, var sentrert rundt et hellig eiketre. Da det litterære verket Odysseen ble satt sammen ca. år 750 f.Kr. ble ritualene utført av barfotede prester kalt Selloi som lå på marken og observerte raslingen i løvet og greinene. På den tiden da Herodotos skrev om Dodona hadde kvinnelige prester kalt peleiadene («duer») erstattet de mannlige prestene. Zevs' hustru ved Dodona var ikke Hera, men gudinnen Dione, hvis navn er en hunkjønnsutgave av «Zevs». Hennes status som en titaninne antyder at hun kan ha vært en mektig før-gresk guddom og kanskje den opprinnelige beboer av orakelet.
Orakelet ved Ammon ved Siwa-oasen i Egypt lå utenfor den greske verden fram til Aleksander den stores dager, men den dukket allerede opp i den greske bevissthet i den arkaiske tidsalder. Herodotus nevner konsultasjoner med Zevs Ammon i sine opptegnelser av den persiske krig. Zevs Ammon ble spesielt favorisert av Sparta, hvor et tempel til ære for ham eksisterte da den peloponnesiske krig ble utkjempet.
De ktoniske utgavene av Zevs, eller heroer, Trofonios og Amfiaraos har etter sigende begge gitt orakler ved kultsteder.
Zevs og fremmede guder Zevs var ekvivalent til den romerske gud Jupiter og assosiert i sammensatte klassiske forestillinger med ulike guddommer som den egyptiske Ammon og den etruskiske Tinia. Sammen med Dionysus, absorberte han rollen som den øverste frygiske gud Sabazios i den sammensmeltede guddom kjent i Roma som Sabazius.
Zevs-myten
+Zevs' elskerinner og barn Guddommelige mødre Mor Barn Ananke Adrasteia Moirer Atropos Klotho Lakesis Demeter Dionysos Persefone Dione Afrodite Hera Ares Eileithyia Hefaistos Hebe Eris Ate Leto Apollon