Konvensjon om forhindring og avstraffelse av forbrytelsen folkemord er en FN-konvensjon vedtatt av FNs generalforsamling i desember 1948, og som trådte i kraft i januar 1951. Alle signatarstater pålegges å forhindre og straffe folkemord i krig og fredstid. 153 stater har per 2025 undertegnet konvensjonen.
Konvensjonen ble vedtatt enstemmig av FNs generalforsamling 9. desember 1948, dagen etter ble Menneskerettighetserklæringen vedtatt. Folkemordskonvensjonen ble formulert på bakgrunn av nazismen og folkemord definert som forsøk på å utslette en folkegruppe på grunnlag av rasistisk eller religiøst hat. Folkemordskonvensjonen, til forskjell fra mennesekrettserklæringen, er en traktat som forplikter statene. Da konvensjonen ble vedtatt fantes det ikke en internasjonal straffedomstol og regimeskifte var i praksis derfor nødvendig for at folkemord skulle behandles av nasjonale domstoler. Tribunalene for Jugoslavia (1993) og Rwanda (1995) var de første prosessene hjemlet i konvensjonen, og tribunalene la universell jurisdiksjon til grunn begrunnet i sedvane.
Det viktigste rettsoppgjøret i Polen etter andre verdenskrig pågikk 1946-1948, før folkemordskonvensjonen. Dom mot Arthur Greiser, administrator for Reichsgau Wartheland, omfattet folkemord. Dette var første gang en nasjonal domstol la til grunn folkemord i en straffesak. Leirkommandantene Amon Göth og Rudolf Höß ble også dømt for folkemord ved polske domstoler. Disse dommene la vekt på massemord og tok samtidig med kulturell ødeleggelse av folkegrupper som grunnlag for dommen.Nersessian, D. (2019). A modern perspective: The current status of cultural genocide under international law. Cultural Genocide, 62-92. Routledge. DOI: 10.4324/9781351214100-4
Rettssaken mot Adolf Eichmann (1961) ble ført i henhold til israelsk lov der folkemord var innarbeidet, og Israel la universell jurisdiksjon til grunn. Eichmann-saken skapte presedens blant annet for rettssak mot Augusto Pinochet som ble arrestert i 1998 til tross for amnesti-lover i Chile. Eichmann-saken var bakgrunn for rettsoppgjør i Kambodsja og Ekvatorial-Guinea. Prosessene i Ekvatorial-Guinea og Kambodsja hadde blant annet til hensikt å diskreditere det foregående regimet i landet for å styrke det nye. Pol Pot og Røde Khmer ble dømt for å ha iverksatt folkemord, men disse rettssakene ble internasjonalt oppfattet som skueprosesser. Francisco Macías Nguema, den avsatte diktatoren i Ekvatorial-Guinea, og seks av hans medhjelpere ble dømt og henrettet i september 1979.
Under den kalde krigen motarbeidet USA og Sovjetunionen internasjonal strafferett fordi de fryktet at det kunne føre til innblanding i indre anliggender. USA ratifiserte konvensjonen i 1988. USA, Sovjetunionen, Storbritannia, Frankrike, Canada og Sør-Afrika motarbeidet universelle, individuelle rettigheter som del av folkeretten og søkte å svekke folkemordskonvensjonen. Konvemsjon om forbrytelser mot menneskehetene ble blokkert til 1996.
Definisjon Konvensjonens artikkel 2 definerer folkemord som
Artikkel 3 definerer de forbrytelsene som kan straffes med grunnlag i konvensjonen, nemlig:
Konvensjonen hadde til hensikt å forby handlinger som de Det tredje riket utførte mot jødene under andre verdenskrig. I det første utkastet til konvensjonen inneholdt definisjonen av folkemord også politiske drap, men Sovjetunionen og noen andre land motsatte seg at handlinger mot grupper med en felles politisk oppfatning eller sosial status skulle innlemmes.
Folkemordskonvensjonens artikkel 2, som definerer folkemord, gjenspeiler de tiltakene ungtyrkerne satte i gang mot armenerne i 1915 og 1916, noe som ble kjent blant annet gjennom rettssaken mot Soghomon Tehlirjan i Berlin i 1921.
Bruk Statuttene for de internasjonale domstolene for Jugoslavia og for Rwanda inkluderte folkemordskonvensjonens definisjon og kunne domfelle for folkemord. I folkeretten er folkemord del av en større kategori av forbrytelser mot menneskeheten. På forespørsel fra regjeringen i Rwanda etablerte sikkerhetsrådet i november 1994 Det internasjonale tribunalet for Rwanda. Den internasjonale domstolen for Rwanda konkluderte med at folkemord er jevnbyrdig med forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i alvorlighetsgrad (engelsk: of equal gravity).
Første gang konvensjonen ble brukt som rettsgrunnlag var 2. september 1998, da det internasjonale rettstribunalet for Rwanda fant Jean-Paul Akayesu – tidligere borgermester i en småby i Rwanda – skyldig folkemord.https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/rwanda-the-first-conviction-for-genocide To dager seinere ble Jean Kambanda som første statsminister tiltalt for folkemord på grunn av sin rolle under folkemordet i Rwanda.
Den første staten som ble tiltalt etter konvensjonen, var Serbia. Den internasjonale domstolen frikjente 26. februar 2007 Serbia for direkte deltakelse i folkemord under krigen i Bosnia, men slo samtidig fast at myndighetene i Beograd brøt internasjonal lov ved ikke å forhindre Srebrenica-massakren, og ved ikke å utlevere personer anklaga for folkemordet på bosniske muslimer til Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
Domstolene fra Jugoslavia og Rwanda medvirket på 1990-tallet til å definere folkemord. Ankeretten for Jugoslavia nevnte Lemkins poeng om å beskytte nasjonalt og kulturelt mangfold, men la til grunn konvensjonens avgrensing til fysisk og biologisk ødeleggelse av folkegruppen - det vil si massedrap som nødvendig betingelse for å kategorisere noe som folkemord. Handlinger som har til hensikt å skape massedød, for eksempel utsulting, vil også regnes som folkemord. Dette samsvarte med dommen som fant Eichmann skyldig i folkemord ved at organiserte transport til utryddelsesleirene. Massedrap som ikke gjennomføres med sikte på å utslette en folkegruppe er etter dette ikke folkemord. Jugoslavia-tribunalets definisjon skiller seg fra definisjoner som legger til grunn angrep på individer fordi de er medlemmer av en folkegruppe. Jugoslavia-tribunalet innsnevret folkemordsbegrepet og utvidet forbrytelser mot menneskehten.
Rwanda-tribunalet la til grunn at voldtekt er en form for tortur og en forbrytelse mot menneskeheten. Samtidig la tribunalet til grunn at voldtekt og annen seksuell vold var folkemord, ikke bare en krigsforbrytelse, dersom det hadde til hensikt å ødelegge folkegruppen. Rwanda-tribunalet la til grunn at hensikt eller mål om å ødelegge folkegruppen var bevist dersom gjerningspersonene forsto konsekvensene av sine handlinger. Hatprat og propaganda som har til hensikt å oppildne til å ødelegge en folkegruppe, kan ifølge tribunalet være folkemord. Rwanda-tribunalet bidra til å etablere folkemord som den mest alvorlig forbrytelsen under folkeretten.
Spanske myndigheter tiltalte i 1999 98 argentinske offiserer for folkemord under militærdiktaturet. En argentinsk domstol dømte en tjenestemann fra diktaturet (1976-1983) for folkemord og forbrytelse mot menneskeheten; domstolen la ikke til grunn til at folkemord var avgrenset til etniske grupper og la i stedet til grunn at en politisk gruppering (i dette tilfellet venstreorienterte) var beskyttet på samme mpte.
Bevisbyrde og kriterier For å kvalifisere til folkemord må handlingene være begått mot en folkegruppe som sådan og det er ikke tilstrekkelig at handlingene rammer mange personer tilfeldig. Handlingene må være ledd i et mål eller forsett om å ødelegge folkegruppen helt eller i vesentlig grad. Når enkeltpersoner blir utsatt for overgrep under folkemord er det dermed som medlemmer av en folkegruppe. Jugoslavia-tribunalet la til grunn at det ikke er tilstrekkelig å bevise forfølgelse av personer tilhørende en folkegruppe eller bevise drap i stort omfang, det må også bevises målet eller planen var å ødelegge folkegruppen.
Rwanda-tribunalet hadde problemer med å anvende konvensjonens begreper som rase, nasjonalitet, etnisitet og religion: Hutuer og tutsier snakker samme språk, har felles opphav, og har samme skikker og tradisjoner - skille var innført av kolonimaktene. Tribunalet løste dette ved å legge til grunn at gruppetilhørighet ikke kunne avgjøres objektivt, men at det fantes en forestilling hos gjerningspersonene at ofrene tilhørte en distinkt folkegruppe. Røde Khmer forestilte seg at de kunne rense Kambodsja for imperialistisk, borgerlig og utenlandsk innflytelse - massemordet, som hovedsakelig hadde khmerer som offer, kvalifiserte derfor ikke til folkemord i form av konflikt mellom etniske grupper. Lemkin selv anså hele verden som et samfunn og at folkemord skjedde når grenser ble trukket mellom folk som så forsøkte å ødelegge hverandre.
Betegnelsen folkemord forutsetter i praksis at overgripernes toppledere hadde som mål å ødelegge folkegruppen. Underordnete kan gjøre seg skyldige i folkemord dersom de var klar over sammenheng mellom egne handlinger og planen om å ødelegge folkegruppen. Dette innebærer en stor bevisbyrde. Det er ikke krav om at målsettingen om å ødelegge folkegruppen oppnås; det er tilstrekkelig at noen handlinger med dette målet utføres. Folkemord er ofte vanskelig å bevise fordi det er strengt kriterium om intensjon de som står bak sjelden etterlater seg bevis (for eksempel dokumenter) som viser en slik intensjon.Sands, Philip (2018): Tilbake til Lemberg. Forlaget Press. ISBN 9788232802012 (Originaltittel: East West Street: On the Origins of Genocide and Crimes Against Humanity, Weidenfeld & Nicolson, 2016 ISBN 9780385350716)
Lemkin mente at den enkelte person som medvirket til et folkemord kunne ha forskjellige motiver. Istedet for motiver burde loven legge hensikt eller mål (engelsk: intent) til grunn. Folkerettseksperten William Schabas har til forskjell argumentert med at det er nær forbindelse mellom hensikt og motiver basert på rasistisk, nasjonalt eller religiøst hat.
Tribunaler for Rwanda og Jugoslavia i 1990-årene Domstolene fra Jugoslavia og Rwanda medvirket på 1990-tallet til å definere folkemord. Ankeretten for Jugoslavia nevnte Lemkins poeng om å beskytte nasjonalt og kulturelt mangfold, men la til grunn konvensjonens avgrensing til fysisk og biologisk ødeleggelse av folkegruppen - det vil si massedrap som nødvendig betingelse for å kategorisere noe som folkemord. Handlinger som har til hensikt å skape massedød, for eksempel utsulting, vil også regnes som folkemord. Dette samsvarte med dommen som fant Eichmann skyldig i folkemord ved at organiserte transport til utryddelsesleirene. Massedrap som ikke gjennomføres med sikte på å utslette en folkegruppe er etter dette ikke folkemord. Jugoslavia-tribunalets definisjon skiller seg fra definisjoner som legger til grunn angrep på individer fordi de er medlemmer av en folkegruppe.
Jugoslavia-tribunalet la til grunn at det ikke er tilstrekkelig å bevise forfølgelse av personer tilhørende en folkegruppe eller bevise drap i stort omfang, det må også bevises målet eller planen var å ødelegge folkegruppen. Lemkin la på sin side til grunn at målet eller intensjonen fremgår av handlingen, som en type forsett, dolus eventualis, "eventualitetsforsett", ikke nødvendigvis som en plan overveid på forhånd.
Tilblivelse
Bakgrunn Lemkin hadde i 1933 lagt frem et forslag til Folkeforbundet med internasjonalt forbud mot forbrytelser han kalte «barbari» og «vandalisme».Balakian, P. (2013). Raphael Lemkin, cultural destruction, and the Armenian genocide. Holocaust and Genocide Studies, 27(1), 57-89. https://academic.oup.com/hgs/article-abstract/27/1/57/762210 Barbari og vandalisme forente og innarbeidet Lemkin senere i begrepet folkemord. Lemkin foreslo i 1933 forbud mot angrep på individer i den hensikt å ødelegge gruppen som individet tilhører. Lemkin fremholdt at folkeretten var svært mangelfull på dette punktet. I 1943 introduserte Lemkin begrepet folkemord eller genocid i boken Axis Rule in Occupied Europe. Boken dokumenterte aksemaktenes (i hovedsak Tysklands) politikk i 19 okkuperte land.
Rettsoppgjøret i Nürnberg